Kommunene samarbeider mer om krisehåndtering

Håndteringen av koronapandemien preget kommunenes beredskapsarbeid i 2020, og øvelser må på dagsorden igjen. Men pandemien har også ført til at kommunene samarbeider mer om krisehåndtering. Det viser DSBs årlige kommuneundersøkelse.

Publisert

Årets kommuneundersøkelse, som er den 17. i rekken, fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser en nedgang i svarprosenten, fra øvrige år. DSB har siden 2002 gjennomført spørreundersøkelser om kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid. Datamaterialet er å regne som en egenrapportering fra kommunene, og tallene i undersøkelsen gir et godt grunnlag for å si noe om status på samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunene.

På grunn av den pågående pandemihåndteringen er årets undersøkelse tatt ned i omfang, men dekker fortsatt hovedelementene i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. 80 prosent av kommunene har svart på årets undersøkelse, noe som er en lavere svarprosent enn de foregående årene. Dette blir i rapporten tolket som en konsekvens av kommunenes høye arbeidsbelastning i forbindelse med pandemien. Flere av svarene og kommentarene i undersøkelsen understreket dette.

I en pressemelding fra DSB påpekes det at til tross for et krevende år, viser undersøkelsen at kommune-Norge jobber jevnt og godt for å oppfylle den kommunale beredskapsplikten. Utfordringen er, som tidligere år, å ha risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner som ikke er for gamle. Mange har også utsatt øvelser på grunn av pandemien.

– Selv om man lærer mye av å håndtere hendelser, må øvelser settes på dagsorden igjen når tiden tillater det. Ingen vet sikkert hva som rammer neste gang, men øvelser er viktig for å sikre systematisk læringsutbytte, sier direktøren i DSB, Elisabeth Aarsæther.

Utvalgte tall fra undersøkelsen:

  • 97 prosent oppgir at de har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.
  • 97 prosent oppgir at de har en overordnet beredskapsplan.
  • 84 prosent oppgir at de har øvd overordnet beredskapsplan siste to år.
  • 81 prosent oppgir at de har utarbeidet mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
  • 69 prosent oppgir at de har en plan for samfunnssikkerhet og beredskap.

*80 prosent av kommunene har besvart årets kommuneundersøkelse.

Positiv utvikling

Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet. De skal kartlegge risiko og sårbarhet, forebygge uønskede hendelser, og bygge opp beredskap og krisehåndteringsevne. Denne rollen er tydeliggjort gjennom bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Hensikten er å utvikle og styrke trygge og robuste lokalsamfunn.

Årets resultater viser at kommunene samarbeider mer om krisehåndtering enn de har gjort tidligere. Det er en positiv utvikling både i samarbeidet mellom kommunene og i samarbeidet med andre beredskapsaktører. Kommunene melder også om tett og god oppfølging fra Statsforvalteren gjennom det siste året. Statsforvalteren har en viktig oppgave i å veilede og følge opp kommunene i deres arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

– Det er gledelig at kommunene samarbeider mer enn tidligere. Nå er det viktig å ta med erfaringene fra pandemihåndteringen i samfunnssikkerhetsarbeidet i årene som kommer, sier Aarsæther.

Datainnsamlingen for Kommuneundersøkelsen 2020, pågikk i perioden 7. januar - 29. januar 2020. Totalt svarte 351 kommuner på hele eller deler av undersøkelsen, hvilket gir en svarprosent på 98,6 prosent.

Mer om kommuneundersøkelsen

Fra Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt trådde i kraft har spørsmålene i Kommuneundersøkelsen vært nært knyttet opp til formuleringen i dette regelverket. Dette gjør det mulig å følge utviklingen over tid når det gjelder kommunenes etterlevelse av kravene. Datamaterialet er å regne som en egenrapportering. Rapporter fra fylkesmennenes tilsyn med kommunene er en annen viktig kilde til informasjon.

Mye av det planlagte beredskapsarbeidet i kommunene ble satt på vent det siste året, og erstattet av praktisk krisehåndtering knyttet til koronapandemien.

Elisabeth Aarsæther, Direktør i DSB

Kommuneundersøkelsen sier noe om status på det systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet, men ikke noe om kommunens krisehåndteringsevne. Kommuneundersøkelsen er en populasjonsundersøkelse. Det innebærer at DSB ber alle landets kommuner om å svare, og ikke bare et utvalg. Undersøkelsen sendes til beredskapskoordinator/beredskapsansvarlig i kommunen. Ved eventuelle feil- og fraværsmeldinger blir det tatt kontakt med kommunen for å be om en ny kontaktperson.

Fylkesberedskapssjefene bistår DSB i å skaffe kontaktinformasjon og i å oppmuntre kommunene til å svare. Sammen bidrar dette til en høy svarprosent. De siste årene har svarprosenten for kommuneundersøkelsen ligget på godt over 90 prosent. Tallene i undersøkelsen gir derfor et godt grunnlag for å si noe om status på samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunene.

Undersøkelsen gjennomføres som en elektronisk surveyundersøkelse i spørreundersøkelsesverktøyet SurveyXact.

Endringer fra øvrige år

Som følge av regionsreform, nye analyseverktøy hos DSM og svært høy svarprosent i årets undersøkelse er det gjort noen metodiske valg som det er viktig å være oppmerksom på i bruken av resultatene.Det har vært mange endringer i kommune- og fylkesstrukturen fra 1.1.2020. Kommuner er slått sammen, fylker er slått sammen og noen kommuner tilhører andre fylker enn de gjorde i 2019. For å se på utvikling fra 2019 til 2020 på fylkesnivå har DSB brukt dagens fylker (og fylkesmannsembeter) som utgangspunkt.

Tallene som vises for et fylke i 2019 i årets rapport inneholder derfor ikke svar fra kommunene som tilhørte det fylket i 2019, men kommunene som i dag tilhører det aktuelle fylket.

Den andre endringen fra tidligere år gjelder håndtering av manglende svar, som følge av nytt analyseverktøy og årets høye svarprosent. I år blir samtlige av landets kommuner inkludert i prosentberegningen, ikke bare de kommunene som har besvart alle spørsmålene i undersøkelsen. I 2019 ville for eksempel en kommune som hadde unnlatt å svare på et spørsmål om innholdet i helhetlig ROS bli ekskludert fra beregningen av andel kommuner som oppfyller minimumskrav. De ble altså håndtert på samme måte som en kommune som ikke hadde besvart undersøkelsen i det hele tatt.

I år blir alle kommuner regnet med, slik at en kommune som ikke har besvart hele eller deler av undersøkelsen regnes inn i kategorien "ikke oppfylt" sammen med de som har svart alternativer som viser at de ikke har oppfylt alle kravene. Det innebærer at det totale antallet kommuner (N) blir høyere, og at den gruppen som oppfyller minimumskravene utgjør en lavere prosentandel enn med tidligere beregningsmetode.

Les hele undersøkelsen her:

https://www.dsb.no/rapporter-og-evalueringer/kommuneundersokelsen-2021/

Kommunal beredskapsplikt

Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunen å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. Mer om regelverk og veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt finner du her.

kilde: dsb.no

Powered by Labrador CMS