Hvorfor er det ikke slokkeanlegg i norske tunneler?

Et automatisk slokkeanlegg er et godt tiltak for å begrense branntilløp i en tunnel. Vi har hatt flere alvorlige tunnelbranner som heldigvis har gått bra. Men vi vet ikke hva som kan skje i fremtiden. Det finnes stadig bedre og mer skreddersydde løsninger for å beskytte tunneler med automatiske slokkesystemer som heller ikke koster all verden, og som er tilpasset det norske klimaet. Men foreløpig er det bare en tunnel i Norge som er beskyttet med et automatisk slokkeanlegg.

Publisert Sist oppdatert

Jevnlig har det skjedd alvorlige tunnelbranner her til lands, og bare flaks har gjort at ingen har omkommet. Flere har derimot blitt alvorlig skadet, og tunnelene har måttet holde stengt i lange perioder i forbindelse med rehabiliteringen i etterkant av brannen.

Branntilløp i en tunnel er et svært sårbart scenario. Det kan være store og svært brennbare kjøretøyer involvert, og det kan være lange avstander og mange hindre i veien for bilistene til å komme seg ut i det fri. Dagens redningspolicy i en tunnel er at man skal redde seg ut selv. Normalt sett vil ikke brannvesenet ta turen inn i en tunnel hvis situasjonen er uoversiktlig, og man ikke vet hvor det brenner og hva som brenner.

Tunneler sprinklet

I våre naboland Danmark og Sverige samt i mange andre europeiske land blir automatiske slokkeanlegg installert i kritiske tunneler som har stor trafikkintensitet og/eller undersjøiske tunneler hvor en brann kan få katastrofale følger. Blant annet er Nordhavnsvejstunnelen litt utenfor København i Danmark utstyrt med et automatisk slokkeanlegg. Tunnelen er 900 meter lang, og er en toløps-tunnel. Det er en sterkt trafikkert tunnel inn til det sentrale København, samt motorvegen til og fra Helsingør. I denne tunnelen og flere andre tunneler i Danmark er det installert et lavtrykks vanntåkeanlegg.

- Et lavtrykks vanntåkeanlegg vil kunne slå ned et branntilløp mens det fortsatt er lite, og begrense brannen i kjøretøyet og forhindre brannspredning til brannvesenet ankommer brannstedet. Men i Norge er det ikke fokus på å beskytte tunnelene med automatisk slokkeanlegg, sier Bent Karlsen som er daglig leder i Incendium Consult AS som blant annet leverer vanntåkeløsninger for tunneler fra danske VID Fire Kill.

TUNPROTEC

VID Fire Kill har et system for varsling og slokking av brann i tunnel som heter TUNPROTEC. Det er en kombinasjon av brannvarsling og brannslokking ved hjelp av lavtrykks vanntåke. Tunnelene deles inn i sikkerhetssoner, og anlegget designes slik at det er tilpasset disse sonene. Anlegget monteres i soner på inntil 30 meter, og skreddersys for hvert prosjekt.

- Rørene med vanntåkedyser påmontert settes opp i taket, og kobles sammen med tilførselsrøret som går langs veggen på tunnelen. Ved et branntilløp vil systemet aktivere tre soner med vanntåke i det arealet som branntilløpet har startet. Dette for å ha en sikkerhetssone rundt selve branntilløpet som vil sørge for at det ikke brenner på utsiden av der hvor vanntåkeanlegget har løst seg ut. Basert på tunnelens lengde deles denne inn med en deluge-ventil for hver sone a 30 meter. Deluge-ventilene blir levert i egne skap som monteres på vegg eller de kan felles inn i tunnelveggen, sier Karlsen.

- Fordelen her er at det står vann i tilførselsrørene helt frem til hver enkelt soneventil. Det vil si at det kommer vann i dysene oppe i tunneltaket i løpet av sekunder etter utløst deluge-ventil. Dette er viktig med tanke på at brannen ikke skal få utviklet seg, sier han.

Sprinklerheat-kontrollskap takler frosten

Frost er ikke noe problem for disse anleggene. Fra deluge-ventilene og ut til dysene i tunneltaket står rør og dyser trykkløse i normaltilstand. Tilførselsrørene utstyres med sprinklerheat-kontrollskap, og varmekabler legges langs tilførselsrørene inne i tunnelen. Det er sprinklerheat-kontrollskapene som styrer varmekablene.

- Sprinklerheat kontrollskap er den eneste godkjente løsningen på markedet i hele Europa for frostsikring av automatiske slokkeanlegg med varmekabler i henhold til NS-EN12845. Produktet er utviklet av Incendium Consult AS i samarbeid med Sandefjord Automasjon AS, og alt blir produsert her i Norge. Med sprinklerheat kontrollskap har driftspersonell hele tiden oversikt over driftsstatus på varmekablene, følerne og strømforsyningen til disse. Eventuelle problemer med kontrollskapene vil gi alarm, slik at driftspersonell kan få ordnet problemet i god tid før vannet i tilførselsrørene fryser til, sier Bent Karlsen.

- Ved å bruke sprinklerheat-kontrollskap har operatørene hele tiden kontroll på temperaturen på selve tilførselsrøret inne i tunnelen. Brukes det et tørrsprinkleranlegg i en tunnel, så kan det ta lang tid før det kommer vann i dysene inne i tunnelen ettersom trykkluften må evakueres ut av rørene før vannet når frem. Dette medfører også at kun ett og ett sprinklerhode løser seg ut istedenfor tre soner a 30 meter, slik som TUNPROTEC-systemet gjør. Det gir en raskere og mer effektiv brannbekjempelse, sier Bent Karlsen.

Slokkeanlegget kobles til brannalarm

Brannalarmanlegget som er koblet til vanntåkesystemet er adresserbart, og varsler både på flammer og varme. Systemet har også kameraovervåkning, slik at man kan følge med visuelt på skjermer hvor det brenner og hvordan branntilløpet utvikler seg.

- Både slokke- og varslingssystemet kan kobles til lokal veisentral eller andre som skal ha varsel når brann oppstår i tunnelen, sier Bent Karlsen.

Test i fullskala tunnelbrann

Vanntåkeanlegget til VID Fire Kill har vært brukt i flere fullskalatester, blant annet i Runehammartunnelen ved Åndalsnes i 2009. Her ble anlegget utsatt for fullt utviklede oljebranner med varme på opptil 30 MW, samt solid-fuel branner opptil 100 MW. TUNPROTEC ble også fullskala-testet opptil 250 MW i San Pedro de Anes testtunnel i Spania i 2018.

- Målsetningen var blant annet å sjekke om brannen kunne spre seg videre etter at vanntåkeanlegget hadde løst ut. Forsøkene viste at vanntåkeanlegget lyktes i å forhindre at brannen spredte seg videre. Så snart anlegget løste ut, ble temperaturen i og omkring brannen redusert betraktelig (Se fig. 1). Det ble heller ikke målt temperaturer over 100⁰ C i betongkonstruksjonen etter at anlegget hadde løst ut, sier Bent Karlsen.

- At vanntåkeanlegget klarer å få ned temperaturen i tunnelen kort tid etter at det løser ut, gjør at skadene på tunnelen blir mye mindre enn en brann som ikke blir slokket eller begrenset inntil brannmannskapene kommer på plass. Dette reduserer tunnelens ‘’nedetid’’ for å reparere skader på infrastrukturen i tunnelen etter brannen. Tunnelen kan dermed åpnes etter kort tid, sier han.

Fig. 1: Fra test i San Pedro de Anes testtunnel i Spania i 2018.
Fig. 1: Fra test i San Pedro de Anes testtunnel i Spania i 2018.

Fløyfjellstunnelen i Bergen er sprinklet

Fløyfjellstunnelen like utenfor Bergen sentrum er sprinklet. Anlegget ble satt opp i 1986, og har dermed vært i funksjon i mange år. Fløyfjellstunnelen har to løp.

- Sprinkleranlegget ble installert på grunn av at det ble brukt brennbart PE-skum i tunnelen. Anlegget skulle primært forhindre at det tok fyr i isolasjonsmaterialet, og var ikke tiltenkt å slokke bilbranner. Men det hadde jo også løst seg ut om det hadde tatt fyr i et kjøretøy, sier Per Arne Blindheim som er byggeleder i Statens vegvesen.

Det er et tradisjonelt sprinkleranlegg som er montert i Fløyfjelltunnelen. Til daglig står det trykkluft på anlegget slik at ikke rør og dyser skal fryse om vinteren.

- Vi er godt fornøyd med anlegget, og har ikke hatt problemer med lekkasjer eller feilutløsninger. Nå er PE-skummet etterhvert blitt beskyttet med 8 cm sprøytebetong, og vi har gradvis tatt ned anlegget. Det er bare en liten del av det som fortsatt er i funksjon. Men vi planlegger å beholde det, og har kontroll av det jevnlig. Blant annet blir det jevnlig drenert for å forhindre kondens som igjen vil føre til rust og frostskader, sier Per Arne Blindheim.

Hvorfor ikke flere automatiske slokkeanlegg i norske tunneler?

Bent Karlsen og flere med han lurer på hvorfor ikke myndighetene i større grad satser på å installere automatiske slokkeanlegg i tunnelene.

- At det ikke har gått liv tapt i de tunnelbrannene som vi har hatt er bare kjempeflaks. Hvorfor vil ikke norske myndigheter beskytte tunnelene med automatiske slokkeanlegg? Det vil bidra til å bedre sikkerheten både til trafikantene og brannvesenet. I tillegg vil skadene etter en brann bli mye mindre, sier Bent Karlsen.

Ikke oppnådd kontakt med Vegvesenet

Brennaktuelt har i lengre tid forsøkt å få kontakt med ulike personer i Vegvesenet som kan svare på hvorfor automatiske slokkeanlegg ikke er utbredt i norske tunneler – i hvert fall i de mest trafikkerte tunnelene i sentrale strøk, uten å lykkes.

Men noe skjer på området. Blant annet vet vi at Vegvesenet har satt i gang et forskningsprosjekt om dette temaet. Derfor vil vi komme tilbake til saken til høsten.

Ta debatten på sosiale medier: