I 2026 går kontrakten med dagens operatør av nødnettet, Motorola, ut. (foto: Fredrik Naumann/Felix Features)

Hvordan blir fremtidens nødnett?

Hvem skal drifte det og hvor skal man legge lista når det gjelder risiko, sårbarhet og dekningsgrad? Det var noen av spørsmålene som ble forsøkt besvart på et frokostmøte om fremtidens nødnett mandag morgen.

Publisert Sist oppdatert

I 2026 går avtalen med Motorola som drifter dagens nødnett basert på Tetra-teknologi ut. Det er allerede besluttet at neste generasjons nødnett ikke skal baseres på eget nett og egen teknologi som i dag, men bli ivaretatt av de kommersielle aktørene som Telenor, Telia og ICE. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) jobber med en konseptvalgutredning (KVU) for den fremtidige løsningen for nød- og beredskapskommunikasjon og overgang fra dagens nødnett. Oppdragsgiver er Justis- og beredskapsdepartementet. Denne utredningen skal være ferdig 1. juni neste år. Avdelingsdirektør i DSB, Sigurd Heier sier at DSB skal være i mål med arbeidet innen fristen.

I tillegg til DSB er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og brukerne av nødnettet med i denne gruppen.

Christian Strand fra NRK var ordstyrer på møtet. Sigurd Heier fra DSB fortalte om arbeidet med KVU.(foto: Synnøve Haram)

Flere alternativer

Sigurd Heier fra DSB (foto: Synnøve Haram).

Det er flere måter man kan løse nødnettet på fremover. En mulighet er å utsette overgangen til nytt nødnett. Motorola har sagt at de kan levere nødnettet frem til 2032 – det vil si seks år etter 2026. Et annet alternativ er å velge en kommersiell aktør som får ansvaret for det nye nødnettet fra 2026. Eventuelt kan man også basere seg på at flere av de kommersielle leverandørene samarbeider om løsningene. Da vil dekningen bli veldig god. Dette er et av de viktigste spørsmålene som arbeidet i KVU skal svare på.

Vil ikke forhaste seg

Tiden går fort frem mot 2026. De kommersielle aktørene har sagt at de vil trenge minst tre år på å komme seg i posisjon om de skulle få oppdraget. Det vil si at man må inngå avtale med dem senest 2023 for at de skal rekke å være på plass i 2026. Men myndighetene sier at de ikke vil forhaste seg. De legger vekt på at den løsningen som kommer en eller annen gang i fremtiden skal være så god, robust og sikker som overhodet mulig.

- Det er mye viktigere enn at vi låser oss til 2026, sier Sigurd Heier.

Derfor kan det være langt opp og frem.

Norge vil heller ikke være den første i verden som tar i bruk nye løsninger på en måte som aldri har vært prøvd ut før. Andre land jobber også med ordninger som vil slippe de kommersielle aktørene til på nødnettet. Det er bare Sør-Korea som jobber med en egen dedikert løsning for nødnett som er full og helt styrt og kontrollert av myndighetene. En slik løsning er ikke ønsket av politikerne i Norge.

- Vi legger vekt på at det skal være en god overgang til en ny ordning, sier Heier.

Overgangen til nytt nødnett er også avhengig av hvor raskt 5G-nettet kommer på plass. Telia har sagt at de skal ha 5G på plass i løpet av 2023. Men det gjenstår å se om det skjer i praksis.

Viktige krav til nødnettet

Myndighetene vil skissere en rekke viktige krav til det nye nødnettet. Det skal blant annet være sikkert, robust og oppetiden må være høy. Det stilles også krav til kryptering av dataene som skal formidles. Det pågår også en diskusjon om man kan gå ned litt på kravene til og begynne med i forhold til blant annet dekningsgrad for å få nødnettet på plass raskere.

Ny teknologi åpner også opp for nye muligheter i form av at man kan legge flere nett utenpå hverandre som har ulike egenskaper, og dermed tilpasse nødnettet den bruken det skal ha.

- Det er ikke tvil om at det nye nødnettet vil bidra til en kritisk infrastruktur i mye større grad enn vi tidligere har sett. Vi legger i stor grad alle eggene våre i samme kurv. Dette innebærer at myndighetene må stille svært strenge krav til den teknologien og de løsningene som skal velges, sier Olav Lysne som er professor ved Simula Research Laboratory.

Teknologiske muligheter og sårbarheter

Det nye nødnettet vil både være sårbart for og nyte godt av den teknologiske utviklingen som foregår på en helt annen måte enn i Tetra-teknologien. I og med at det tok altfor mange år fra man besluttet og gå for Tetra-løsningen til den ble iverksatt, så var Tetra-teknologien utdatert fra den dagen den ble tatt i bruk. Det er man opptatt av å unngå når det gjelder det nye nødnettet.

«Få grep på såpa»

Fagdirektør Tor Helge Lyngstøl i DSB er en av dem som har jobbet med nødnett lengst i Norge. Nå er han sentral i KVU-arbeidet. KVU-arbeidet tar blant annet for seg hvilke funksjoner nødnettet skal ha, hvordan kontrollrom og terminaler skal være, krav til dekningsgrad, robusthet, sikkerhet, hvordan man unngår at arbeidet ikke ødelegger konkurransen i markedet, hvordan transisjon fra gammelt nett skal foregå, hvordan det nye nødnettet skal finansieres, om det vil være nødvendig å forlenge den gjeldende operatørkontrakten med Motorola og kartlegging av interessenter i prosjektet.

Tor Helge Lyngstøl, fagdirektør i DSB (foto: Synnøve Haram).

Tor Helge Lyngstøl er også klar på hva man må unngå i forhold til det nye nødnettet. Blant annet må det ikke ta for lang tid fra man velger seg en løsning til man innfører den i praksis.

- Når det er offentlige styringsprosesser involvert, så vil ting ta tid. Det er fullt mulig å få dette til, men det vil ikke bli lett, sier han.

Selv syns han arbeidet i KVU både er utfordrende og vanskelig.

- Det kan sammenlignes med å få «grep på såpa». Dette er nytt for alle, det er mange hensyn og ta og det er et utfordrende arbeid. Det er ikke så mange erfaringer fra andre land som er direkte overførbare til oss, sier han.

Dagens utfordringer

Anne-Mette Dørum som er spesialrådgiver i KS skisserte mange av de utfordringene som dagens kommuner står overfor når det gjelder digitalisering.

- Mange kommuner tør ikke å velge nye digitale løsninger fordi de vet at bredbåndet i dag ikke er godt nok. De stoler ikke fullt og helt på teknologien i dag, og det bremser utviklingen. Et nytt nødnett må være mye mer robust og ha mye bedre dekning enn hva som er tilfellet i distriktene i dag, sier hun.

Hun er også skeptisk til at man skal gå ned på for eksempel kravet til dekning for å få nødnettet på plass tidligere.

- Det syns jeg blir å gå mange skritt tilbake i utviklingen, sier hun.

Optimistiske

Det kommer til å bli stilt en rekke andre krav til nødnettet enn hva de kommersielle aktørene i dag forholder seg til. Men de aller fleste er optimistiske i forhold til at operatørene kommer til å ta sikkerheten på alvor. Konkurransen dem imellom vil bli et fortrinn som driver sikkerheten fremover.

- Teknologien og telenettet blir bedre og bedre dag for dag, sier Bjørn Erik Eskedal som er fagdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Han sier videre at det alltid vil være et gap mellom det som myndighetene og befolkningen ønsker seg og det som er mulig å levere.

- Det vil bli et gap med 5G også, men gapet vil bli mindre enn i dag, sier Eskedal.

Hva er «godt nok»?

I paneldebatten spurte ordstyrer Christian Strand fra NRK hva som var godt nok for nødnettet. Det er et vanskelig spørsmål som man kanskje ikke får svar på før man har prøvd det i en stor og kritisk situasjon. Men noe vet man at må være på plass. Det er for eksempel uakseptabelt om det ikke vil fungere i en stor og omfattende nødsituasjon, og da må nødetatene prioriteres frem for befolkningen. I tillegg er flere kritiske til de kravene til nødstrøm på 2-4 timer som per i dag er skissert. Siste ord er ikke sagt, og nødnett blir nok hyppigere tema i samfunnsdebatten i tiden fremover.

Powered by Labrador CMS