Tett i tett med verneverdige trehus i Storgata på Lillehammer (foto: Lillehammer Region brannvesen).
Tett i tett med verneverdige trehus i Storgata på Lillehammer (foto: Lillehammer Region brannvesen).

Brannvesenet på Lillehammer ikke fornøyd med brannsikringen i Storgata

Lillehammer Region brannvesen har i flere år jobbet aktivt for å bedre brannsikkerheten i den tette trehusbebyggelsen i Storgata. Foreløpig har de hatt en litt forsiktig tilnærming til gårdeierne i håp om at de frivillig skulle ruste opp brannsikkerheten. Men brannvesenet syns det går for tregt. De planlegger derfor en litt tøffere linje når samfunnet er tilbake i normalen etter koronakrisen.

Publisert

Trehusbebyggelsen i Storgata på Lillehammer har nasjonal verneverdi. Mange av bygningene er flere hundre år gamle. Opp igjennom årene har den gamle trehusbebyggelsen gjentatte ganger vært rammet av brann. Årlig rykker brannvesenet ut til hendelser i området mellom 40-50 ganger. Men heldigvis har brannvesenet klart å begrense flammene til kun ett eller to hus.

Brannforebyggende tiltak

Det var etter en brann i 2000 at sikringsarbeidet kom i gang for alvor. Da inngikk brannvesenet et samarbeid med Lillehammer kommune, fylkeskommunen, en brannteknisk konsulent og gårdeierne. Etter en alvorlig brann i 2017, ble arbeidet intensivert med formelt tilsynsarbeid. Dette har gitt brannvesenet god oversikt over hvordan det står til med brannsikkerheten i den tette trehusbebyggelsen. Totalt er det brukt omkring 2 millioner kroner på brannforebyggende tiltak hittil. 70 % er finansiert av private aktører og 30 % av midlene kommer fra det offentlige.

- De fleste gårdeierne har nå montert automatiske brannvarslingsanlegg med direkte varsling til brannvesenet, sier Mattias Andersson som er branninspektør i Forebyggende avdeling i Lillehammer Region brannvesen.

Brannvesenet er veldig fornøyd med at så mange har installert brannalarmanlegg med direkte varsel til brannvesenet.

- Dette har forhindret flere storbranner, sier Andersson.

Også brannskillene mellom en del av bygningene er forsterket. Dette vil kunne forhindre branner fra å spre seg så lett fra en bygning til en annen.

I tillegg er det mange som har montert vanntåkeanlegg på loftet. Dette er tørranlegg som er avhengige av vanntilførsel fra brannvesenet.

- Vi ser at mange av gårdeiere har misforstått ytelsen til disse anleggene. De tror de fungerer som et automatisk slokkeanlegg. Men det er ikke tilfellet. Brannvesenet må koble vann på disse anleggene før de fungerer, sier Mattias Andersson.

Han sier at vanntåkeanleggene er et bra tiltak, men at det ofte vil være for lenge å vente på at brannvesenet kobler på vann.

- Da kan brannen ha kommet for langt. Derfor er ikke dette fullgode løsninger, sier han.

Mye som gjenstår

Selv om mye arbeid er gjort når det gjelder brannforebyggende arbeid i Storgata, så syns brannvesenet at det brannforebyggende arbeidet både tar for lang tid, og er for ufullstendig.

Blant annet er de ikke fornøyd med vedlikeholdet av de branntekniske installasjonene i bygningene i Storgata. Blant annet gjelder dette håndslokkeapparatene i butikkene i Storgata. Enten så har ikke butikkene slike apparater eller de er «gjemt» på bakrommet. Mange av slokkeapparatene er heller ikke kontrollert. Det er også mangler ved flere av brannportene i området. Flere av butikkene har for mange skjøteledninger, og kun et fåtall av de ansatte i butikkene har fått opplæring i hvordan de skal håndtere en brann. Brannvesenet reagerer også på at det er mangelfulle branninstrukser rundt omkring, og generelt liten felles forståelse for brannvern blant bruker og eier av bygningene og mellom næringsvirksomheten og beboerne.

- Bakrom og loft som ikke er i bruk benyttes til lagring av mye brennbart materiale. Det gjelder også i bakgårdene, og dette øker brannenergien i bebyggelsen, sier Andersson.

- Og selv om de branntekniske skillene flere steder er oppgradert, så er det fortsatt mange brannskiller som er for dårlige. Ikke alle bygningseiere er klar over hva dette betyr. Det er fortsatt hele kvartal som ikke er brannsikret med for eksempel brannvegger som forhindrer brannsmitte til nabo bygninger, sier Mattias Andersson.

Mange har heller ikke inngått avtaler om årlig kontroll av brannalarmanleggene sine.

- Og så dette med at flere av eierne heller ikke var klar over at vanntåkeanleggene ikke fungerer som automatiske slokkeanlegg. Vi ønsker derfor at eierne får montert automatiske slokkeanlegg i bygningene, sier Andersson.

Brannvesenet har også kommet over flere restauranter i området som mangler slokkeanlegg for frityr enda det er klare regler om dette i FG-regelverket.

- Vi kan ikke pålegge bygningseierne å installere dette. Men forsikringsselskapene bør kreve dette, sier Mattias Andersson.

Manglende internkontroll

Brannvesenet var heller ikke imponert over at det er svært få av eierne, virksomhetene eller boligsameiene som har gode rutiner for internkontroll.

- Dialogen mellom eiere og brukere av lokalene når det gjelder internkontroll og brannforebyggende tiltak er også relativt mangelfull. Flere steder er den totalt fraværende, sier Andersson.

I tillegg sliter brannvesenet med at det flere steder er vanskelig for dem å komme frem. Spesielt gjelder dette i forbindelse med arrangementer i området rundt Storgata.

Tar grep

For å forhindre en storbrann, hadde brannvesenet på Lillehammer nå planlagt å ta grep. På grunn av koronakrisen, ble arbeidet utsatt inntil videre. Men når samfunnet er mer tilbake i normalen vil spesielt eierne av bygningene i den mest bevaringsverdige delen av Storgata få nytt besøk av brannvesenet på formelt tilsyn.

- Det er mye arbeid som gjenstår. Både økonomi og vernestatus gjør at dette er et møysommelig arbeid. I første runde vil vi konsentrere oss om brannsikring av hjørnebygninger som har ekstra stor verneverdi. Vi diskuterer også om det skal søkes ekstra penger som skal øremerkes dette, sier Mattias Andersson.