Utfordringene med royalimpregnert trekledning skaper diskusjon og debatt.
Utfordringene med royalimpregnert trekledning skaper diskusjon og debatt.

Gjensvar på Boligprodusentenes Forening sitt tilsvar om Royal kledning og brannsikkerhet

Som BFO (Brannfaglig fellesorganisasjon) sin saksordfører i denne saken, takker jeg for Boligprodusentenes Forening sitt ønske om en konstruktiv debatt om personsikkerhet og verdi-/samfunnssikkerhet ut fra et brannteknisk perspektiv. Dette er et av hovedformålene til BFO; «Å sikre en tverrfaglig diskusjon på tvers av særinteresser av bransjens rammebetingelser».

Publisert Sist oppdatert

Det som ble skrevet av meg 24. mars 2021, og som jeg antar ble forstått på en negativ måte, var blant annet følgende: «Sant å si, så vet vi ikke, men vi ser at enkelte velger å se helt bort fra personsikkerhetsaspektet, uten at dette er vurdert kvalitativt eller kvantitativt kvantifisert. Et eksempel er Boligprodusentenes som skriver følgende i sitt informasjonsbrev nr. 10 av 19. februar 2021: «Vi presiserer at det midlertidige avviket ikke anses å påvirke personsikkerheten, og boligen derfor bør kunne tas i bruk.»»

Arnstein Fedøy er faglig leder i Consultgruppen samt styremedlem i BFO.
Arnstein Fedøy er faglig leder i Consultgruppen samt styremedlem i BFO.

Rent prinsipielt mener jeg at det har liten hensikt å bruke ord som «anklager» i debatten. Dette har potensialet til å ødelegge klimaet for en konstruktiv diskusjon. Det kan også oppfattes som om Boligprodusentenes Forening mener at jeg tillegger dem nær sagt å ha dårlige eller onde hensikter med sitt arbeid.

Langt ifra, men det bør være kjent at veien til et visst sted er brolagt med gode hensikter, fordi målet rettferdiggjør ikke midlene. Det er derfor veldig viktig å skynde seg langsomt, så man ikke lager nye uante problemer i forsøket på å finne en rask løsning. Så, i stedet for å gjøre dette til en debatt om «hvem sin far som er sterkest», ønsker jeg heller å forsøke å løfte debatten litt mer og sette opp noen kategorier, selv om de i praksis går litt inn i hverandre. I og med at det er påske, tar jeg sjansen på at folk har tid til å lese litt mer enn vanlig. Kategoriene er brannsikkerhet, samfunnsansvar og til slutt, kunnskap/forskning.

Skiller person og samfunn

Innenfor brannsikkerhet skiller vi mellom person-/verdi- og samfunnssikkerhet, selv om de som sagt, også går inn hverandre. Boligprodusentenes mener at setningen over er tatt ut av sin sammenheng, og skal ikke forstås slik. Det som da kan oppfattes underlig, er hvorfor Boligprodusentenes på sett og vis opprettholder sin «generelle godkjenning» i sitt tilsvar:

Det bør være kjent at veien til et visst sted er brolagt med gode hensikter, fordi målet rettferdiggjør ikke midlene.

Arnstein Fedøy

«For tilfeller hvor bruk av royalkledning og annen kledning innebærer personrisiko, vil det være behov for tiltak for å ivareta tilfredsstillende sikkerhet. Personsikkerheten er ikke avgjørende berørt ved utvendig branntilløp eller gjennom spredning som følge av innvendig brann for en rekke småhus.» Og videre «Søknaden vedlegges et notat fra Boligprodusentene med brannredegjørelser fra kvalifiserte branneksperter som har vurdert personsikkerheten i boliger med royalimpregnert kledning.» De notater, og all den informasjon som Boligprodusentene mener bør vedlegges søknad om brukstillatelse, sier at «det midlertidige avviket anses ikke å påvirke personsikkerheten» Notat_soknad-om-midlertidig-brukstillatelse--informasjon-om-midlertidig-avvik-vedrorende-kledning-brukt-i-eneboliger-smahus-toetasjes-lavblokker-og-fritidsboliger.pdf Notat_soknad-om-midlertidig-brukstillatelse--informasjon-om-midlertidig-avvik-vedrorende-kledning-brukt-i-sprinklede-3-og-4-etasjes-bygg.pdf

I tilsvaret sies det at det både kan være tilfeller av at kledning berører (underforstått svært liten sannsynlighet) personsikkerheten, og det gjentas, slik jeg leser det i neste setning, at «personsikkerheten er ikke avgjørende berørt». Mitt anliggende er kort og godt;

Hvordan vet man dette? Jeg nevnte i første innlegg brannen i Åndalsnes, der det bare var flaks som gjorde at det gikk bra. Hvorfor skal vi ikke diskturer de branner som har vært? Det er kun der det har brent, at vi sitter med fasit på hvor god eller dårlig brannsikkerheten faktisk var.

Katastofebrannen i Greenfell Tower

Storbritannina hadde en av sine verste branner i 2017, da det brøt ut brann i Grenfell Tower, da brann spredde seg ut av leilighet og videre antente fasaden på bygget. Mer enn 70 personer døde og over 100 personer ble skadd. Selv om det er flere ulikheter mellom denne saken og vårt fasadeproblem, så var det kombinasjonen av andre branntekniske utfordringer (blant annet kun én rømningsvei), som gjorde Grenfell Tower-brannen til en katastrofebrann. I etterkant har det kommet frem at det var feil med deklarasjoner og det siste er også at test-standarder har blitt trukket tilbake.

Når Boligprodusentene skriver noe som lett kan oppfattes som en generell «godkjenning», med tilhørende instruks for hvordan man skal gå frem i byggesak, så blir det veldig vanskelig å se Boligprodusentene påpeke det ansvar som påligger brannteknisk prosjekterende i byggesak i forhold til utarbeidelse av analyse i de enkelte saker. En analyse skal se på alle og samlede risikomomenter.

Så, i stedet for å gjøre dette til en debatt om «hvem sin far som er sterkest», ønsker jeg heller å forsøke å løfte debatten litt mer ...

Arnstein Fedøy

Det er også flere tilfeller der det som kan se ut som kun verdisikkerhet, også faktisk omfatter personsikkerhet. F.eks. kan man ved oppføring av et bygg som ligger nærmere enn åtte meter til nabobygget, ha oppført det ansvarsbelagte bygget med royalkledning, men, grunnet enten ingen vinduer i vegg, eller vinduer oppført med brannmostand, så er kravet om redusert fare for brannspredning i bygget fra branncelle til branncelle vurdert ivaretatt. Hva så med nabobygget? Dersom dette er to lave hus med fire etasjer, så kan de som bor i det allerede etablerte huset dessverre erfare at en brann vil smitte inn i alle etasjer, gjennom vinduene på deres fasade, samtidig.

Hvem har ansvaret?

Normalt utgangspunkt for all brannteknisk prosjektering er at en eventuell brann oppstår på ett sted. Dersom noen da bruker Boligprodusentenes sine notater ukritisk, uten å gjøre en analyse av sitt spesifikke tiltak (slik jeg har erfart), hvem er da ansvarlig for dette og andre utfordringer denne problematikken medfører? Er det ikke dette ansvaret de branntekniske prosjekterende skal påta seg?

Hvem skal se på royal-problematikken ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv? En endring i byggeskikk i by og tettsted trenger ikke å bety noe som helst, men når vi, på tross av over 100 år med forbedrede brannlover, forbedret varsling, forbedret slokketeknologi, forbedret brannvesen, osv. nå har innført så mye av én type kledning, med langt større varmeutvikling, hvem kan da si at vi har krysset en grense som øker betraktelig sjansen for at neste brann vil kunne bli en bybrann?

BFO er Norges eneste bransjeorganisasjon for brannsikkerhet. Medlemmene er forskningsinstitusjoner, høyskoler, produsenter, leverandører, prosjekterende, utførende, rådgivere og byggeiere, hvor disse ønsker å være en pådriver og bidragsyter til at samfunnets mål om færre branner og skader blir innfridd og ikke sine respektive medlemmers særinteresser.

Liste over BFO-medlemmer (https://bfobrann.no/medlemskap/for-medlemmer).

Boligprodusentene tar til orde for å «være den ledende boligpolitiske bransjeforeningen ved å være premissleverandør for boligprodusentenes interesser overfor det offentlige og andre aktører».

Det å ta et klart samfunnsansvar er et av hovedformålene til BFO. En av hovedforskjellene mellom oss, er størrelse (makt). BFO har ingen ansatte, og alt arbeid vi gjør i BFO, inkludert disse innleggene, er gjort på dugnad. Boligprodusentenes Forening har mange ansatte, og en helt annen økonomi.

Denne posisjonen forplikter en til å trå varsomt frem, både i forhold til saksområdet, men også hvordan man kan oppfattes. Et tidligere eksempel på hvor man ikke gikk varsomt frem, og holdt på sine særinteresser, kan være interessant i denne sammenheng. BFO varslet alle bransjeforeninger i 2015, da jeg fant ut at det ville komme store endringer i Byggesaksforskriften fra 1/1-2016, der blant annet krav til utdanning og tiltaksklasse ble løftet ut fra veiledning i forskrift, som ingen hadde fått med seg.

Da fikk Byggenæringens Landsforening (BNL), med Boligprodusentenes Forening i spissen, ansvar for å koordinere innspillene og gi et felles svar til myndighetene. Dessverre ble denne sjansen med å gi et omforent innspill for hele byggebransjen spolert, da BNL/Boligprodusentenes Forening valgte å kjøre sine særinteresser frem på slik måte, at en rekke organisasjoner forlot samarbeidet og leverte sine egne innspill. BFO har heller ikke vært involvert i denne prosessen før denne måneden, da vi inviterte oss selv inn og, så langt vi kan se, er heller ingen av de involverte partene medlem av BFO.

BFO har flere ganger etterspurt hvorfor vi
ikke skal ha en kunnskaps- og erfaringsbasert tilnærming til brann.

Et velfortjent søkelys

På et punkt ønsker jeg å løfte frem Boligprodusentenes arbeid. Det er å hente inn kunnskap om flere kledningstyper og den varmeavgivelse de gir ved brann. Testresultater foreligger for ulike trekledninger Her har man satt et meget velfortjent søkelys på andre typer kledning og brannsikkerhet, og hvorfor noen kledningstyper kan deklareres uten beis/maling, når de oppføres med dette.

BFO har flere ganger etterspurt hvorfor vi ikke skal ha en kunnskaps- og erfaringsbasert tilnærming til brann. Dette gjelder både samfunnskritiske bygninger som ikke blir prosjektert som brannklasse 4 bygg, at de fleste boligsprinkleranlegg ikke er slokkeanlegg, og at vi ikke vet hvilken pålitelighet de faktisk har, Reliability Data on Fire Sprinkler Systems, Collection Analysis Presentation and Validation, til en forklaringsmodell på alle de hurtige brannspredninger vi opplever igjen og igjen.

Sist ute var brannen i Risør i februar i år, der tilstøtende bygninger ble flammens rov før brannvesenet fikk startet sitt slokkearbeid. Hvor ble det av brannmostanden bygningene imellom? Kan det være at kledning spilte en rolle? Vi vet ikke, fordi dette blir aldri etterforsket og undersøkt. Det kan virke som vi ikke vil eller skal lære. Siden det snart en høytid, kan det være på sin plass å snakke litt om tro og kunnskap. Det sies ofte at man skal vite, tro kan man gjøre i kirken. Vel, innenfor brannsikkerhet kan det virke som det er mer tro enn kunnskap.

Det å ha noen vekttall i brann, gir svært lite grunnlag for å vurdere alle sider ved brann. Det savnes et klart kunnskapskrav man må ha på brann, risikovurdering, forståelse av samfunnssikkerhet, aktive og passive brannsikringstiltak, organisatoriske tiltak, samhandling og begrensninger, som må være på plass for å kunne si noe kvalitativt og kvantitativt om dette. Når det i tillegg ikke praktiseres krav til hverken minimumsantall for studiepoeng eller utdanningsnivå på noen av brannområdene, så må man være svært forsiktig med å godta «sannheter» som ikke er underbygget av reell vitenskapelig kunnskap og forskning. Det er bent frem trist, å se hvor lite fokus og hvor lite midler som avsettes til dette i Norge.

Den beste løsningen er samarbeid

Når det nå skal gjennomføres fullskalatesting, så ber jeg innstendig om at dette gjøres på en måte som gir varig vitenskapelig verdi. I tillegg til royalkledning og malt og beiset kledning, så må også kjerneved-kledning testes. Videre må dette testes med og uten brennbare vindsperre plater, da det er samlet brannspredningshastighet OG varmeangivelse som er interessant. Ved hvilken stråling/temperatur får vi flammer på kledning og ved hvilken stråling/temperatur overtar kledningen brannutviklingen selv? Når er det gjennombrenning, og brannutvikling på baksiden også bidrar? Ut fra egne erfaringer så tar det lengre tid å få en kritisk brannutvikling i brannhemmende materialer, men når det tar av, blir det langt mer intens utvikling enn tilsvarende produkt uten brannhemmende materialer.

Til slutt vil jeg oppfordrer Boligprodusentenes Forening og andre aktører som ønsker å jobbe for færre branner og skader og ikke sine særinteresser, å bli medlem i BFO. Å få med på laget en aktør som Boligprodusentenes Forening med sine ressurser, vil kunne løftet hele byggenæringen.