Utsnitt fra Brandforsk-rapporten.
Utsnitt fra Brandforsk-rapporten.

Hva vet vi om brannsikkerhet i høye trehus?

Det forskes og testes mye på høye trebygninger og brannsikkerhet. Noe har man funnet ut, men det er også mye man ikke vet. Brandforsk har nå avsluttet et forskningsprosjekt som har hatt som formål å finne ut av hva det er vi faktisk vet. Rapporten ble presentert på et webinar på onsdag, og interessen var stor. Over 250 fra hele Norden deltok.

Publisert

Store byggeprosjekter i ulike typer treverk er populært i mange land. Verdens høyeste trebygning er under oppføring i Skellefteå i Sverige.

Dette Brandforsk-prosjektet har ikke hatt som målsetning å finne frem til ny kunnskap om brannsikkerhet i høye trebygninger. Formålet har vært å samle det vi nå vet om denne problemstillingen, og der igjennom også skissere opp problemstillinger det må forskes mer på.

I og med at trekonstruksjoner er populært i mange land, er det bra å få samlet det som finnes av kunnskap i en rapport.

- Da blir kunnskapen mer tilgjengelig for dem som jobber med disse prosjektene, sa Mattias Delin som er forskningsdirektør i Brandforsk på webinaret.

Rapporten har i tillegg fyldige kildehenvisninger etter hvert kapittel. Den som vil lese mer om aktuelle temaer kan finne tilbake til kildematerialet.

Prosjektet har heller ikke kartlagt feil og mangler som er gjort i ulike byggeprosjekter, men har kun tatt for seg de vitenskapelige fakta som finnes for hvordan slike prosjekter skal prosjekteres og bygges.

- Vi har lagt opp til en «reiseguide» hvor vi trekker frem de viktigste aspektene som dem som er involvert i disse prosjektene må forholde seg til for at bygget skal bli brannsikkert, sa Delin.

Målgruppen for rapporten er alle som på en eller annen måte er involvert i slike prosjekter fra arkitekter, brannrådgivere, entreprenører, forskere, forsikring og andre interesserte.

Hva er problematisk med trebygg og brann?

Det mest utfordrende når det gjelder høye trebygg og brann er hulrommene, gjennomføringene og luftspaltene i bygningskonstruksjonen. En brann kan «gjemme» seg inne i trekonstruksjonen, og det kan være vanskelig for brannmannskapene å få slokket den. Det er viktig at hulrom og gjennomføringer tettes godt nok. Det holder ikke at det tettes i henhold til den brannklassen bygget er plassert i. Det må tettes for å kunne tåle et fullstendig brannforløp, og på en måte som gjør at ikke trykkforskjeller i bygget bidrar til å presse branngasser fra ett sted og videre i konstruksjonen.

Det er også en utfordring at selve bygningskonstruksjonen vil kunne bidra til økende brannbelastning i bygningen, hvis det ikke er tettet godt nok. Da vil brannen raskt spre seg mellom branncellene, og det gjør også sitt til at energien i brannen øker.

Det er også mye usikkerhet om hva som skjer med bæringen til en trekonstruksjon som har vært utsatt for brann. Tilsynelatende er det mye som står igjen av en tresøyle som har vært utsatt for brann. Men det er ikke testet om bæringen vil bli svekket av om også mer moderate temperaturer har fått jobbe seg innover i en bæresøyle over lengre tid. Her er det nødvendig med mer omfattende testing, sier Brandforsk-prosjektet.

Noe annet som er sårbart i høye trehus er metallinnfestinger i treet som vil nå høye temperaturer når det oppstår brann. Disse innfestingene vil derfor lede varme inn i de bærende konstruksjonene.

Testes mot egen brannkurve?

Det finnes ikke en egen standard brannkurve som trekonstruksjoner kan testes mot. I dag testes disse materialene mot standard brannkurve. Det ble et tema på webinaret at dette kanskje ikke er godt nok. Kanskje er det nødvendig å utvikle en egen brannkurve for disse materialene i fremtiden.

Utfordringer for brannvesenet

Om det skulle begynne å brenne i en høy trebygning, så er dette utfordrende for brannvesenet. Blant annet kan de få problemer med å lokalisere brannen inne i konstruksjonen. I en brann i et høyt trehus i Luleå i 2013, opplevde brannvesenet at en brann i første etasje spredte seg opp til loftet via hulrommene og sjaktene i bygningen, for deretter å gå «nedover» til andre brannceller i bygningen. Hvis ikke hulrom og luftspalter er tettet godt nok, er det vanskelig å forhindre at brannen sprer seg fra en branncelle til en annen, enn hva som vil være tilfelle i et bygg av mindre brennbare materialer. Noe annet vi ikke vet så mye om er hva som vil skje med brannutviklingen når brannvesenet åpner opp konstruksjonen for å slokke brannen. Vil dette påføre luft som bidrar til å øke brannens omfang eller ikke?

Det er en utfordring for brannvesenet at branner i høye trebygg vil kunne brenne lenger enn branner i bygg med mindre brennbare materialer, og at dette vil påvirke beredskapen.

Mange spørsmål

Etter presentasjonene var det mange som hadde spørsmål om høye trebygg og brannsikkerhet. Blant annet om det er farlig å bygge høye bygg i tre. Brandforsk-forskerne sa at det er trygt om det gjøres riktig. Men byggefeil vil kunne få mer alvorlige konsekvenser under en brann i et trebygg enn bygninger i mer ubrennbare materialer. Derfor er det viktig at det prosjekteres og bygges riktig.

Brandforsk-prosjektet har heller ikke avdekket branner i høye trehus hvor det har vært fare for liv og helse. Det er bygningskonstruksjonen brannen har gått utover.

Andre lurte på om det har vært foretatt utredninger etter branner i høyhus i tre, og hva dette eventuelt har avdekket når det gjelder skader på bygningskonstruksjonen? Brandforsk-prosjektet har ikke funnet utredninger som spesifikt har sett på aspekter som sier noe om hvor ømtålige trekonstruksjonene er for brann. Dette er derfor også noe som det må forskes mer på.

Også delaminering var et tema. Brandforsk sa at dette vil kunne skje med enkelte limtyper under en brann, men også dette er noe man må forske mer på.

Link til rapporten: