Metallstøv-eksplosjoner: Forårsaker store skader og er vanskelige å få bukt med

Eksplosjoner i metallstøv er et alvorlig problem som de siste årene har forårsaket flere personskader i Sverige. I gjennomsnitt er det nesten en slik eksplosjon i måneden i vårt naboland. I skrivende stund har vi ikke klart å finne ut om hvordan det står til her til lands. Men i Sverige har de satt denne problemstillingen på dagsorden. Et nytt forskningsprosjekt har sett nærmere på hva som forårsaker disse eksplosjonene, og hva man kan gjøre for å unngå fenomenet.

Publisert Sist oppdatert

I perioden 2011 til 2017 har det vært 237 hendelser med eksplosjoner i ulike typer støv i Sverige. Flere av dem har ført til skade på personer. Av disse 237 hendelsene vet man at 19 % av dem – det vil si 47 stykker - var i metallstøv. I tillegg antar man også at flere i kategorien andre årsaker var forårsaket av metallstøv. Så antallet er eksplosjoner i metallstøv ligger rundt 20-25 % av alle støveksplosjoner i Sverige årlig. Det betyr at det er en eksplosjon i metallstøv ukentlig i Sverige.

Dette ønsket Brandforsk å gjøre noe med, og initierte et forskningsprosjekt sammen med RISE, PS Group, Scania, Carlsfors Bruk og Höganäs. Flere av disse virksomhetene har opplevd eksplosjoner i metallstøv.

Forskerne i RISE som har vært med på prosjektet tror også at mørketallene er store ved at mindre eksplosjoner ikke blir rapportert inn.

- Dette er alvorlig fordi vi ofte ser at mindre eksplosjoner er et varsel om at en mer alvorlig eksplosjon kan skje om ikke så lenge. Derfor må man ta alle slike hendelser svært alvorlig, sa Henrik Persson som er forsker ved RISE, og som har deltatt i dette prosjektet på et webinar hvor resultatene ble presentert.

Skjer i forbindelse med vedlikehold

Forskningsprosjektet har funnet ut at de fleste metallstøv-eksplosjonene oppstår i ventilasjonssystemene og tilhørende installasjoner som kanaler for utsug av støv eller i filter hvor støvet samles opp. Hele 65 % av eksplosjonene oppstår her. Mange utløses av et eller annet manuelt inngrep som for eksempel rengjøring, og er ofte knyttet til statisk elektrisitet.

I Sverige har det hittil heldigvis ikke gått liv tapt i slike eksplosjoner, men de har ført til alvorlige personskader. Internasjonalt har slike ulykker forårsaket mange dødsfall. Blant annet har det vært alvorlige ulykker i metallindustrien i Kina som har krevd mange menneskeliv i nyere tid. Også USA har hatt svært alvorlige hendelser. I perioden 2006 til 2017 var det 105 ulike eksplosjonsulykker forårsaket av støv i USA. 59 personer omkom og 303 ble alvorlig skadet. 20 av disse ulykkene skjedde i metallindustrien.

Manglende kunnskap

Prosjektet avdekket også at det ofte var et problem at de ansatte som forårsaket eksplosjonen ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om faren for slike eksplosjoner, og hva det var viktig å gjøre for å unngå dem. Blant annet kan det være et problem at man bruker utstyr som et ATEX-klassifisert, for eksempel støvsugere, men så har man ikke sjekket at det kan forårsake statisk elektrisitet. Bruker man denne type utstyr feil, så er det fare for at det kan oppstå eksplosjoner i metallstøv.

Også eksempler fra Norge

Rapporten inneholder mange eksempler på eksplosjoner som har skjedd i metallstøv i ulike virksomheter opp igjennom årene. Mange av eksemplene er hendelser som skjedde ganske nylig. Rapporten viser også hva granskningen i etterkant har avdekket. Dette er nyttig lærdom for dem som driver i samme bransje, og håndterer de samme risikoene.

Rapporten har også flere eksempler fra Norge. Blant annet fra en fabrikk i Bremanger hvor man håndterte silisium. I 1972 oppsto det en eksplosjon hvor fem personer døde og fire ble alvorlig skadd. Årsaken til eksplosjonen var sveising i en ventilasjonskanal, og hvor gnister spredde seg til ventilasjonssystemet som var i drift - og antente støvet fra produksjonen.

Året etter oppsto det en eksplosjon i en fabrikk på Lier som produserte sprengstoff. Fem personer omkom, og store deler av fabrikken ble ødelagt.

I 1984 skjedde nok en støveksplosjon i Norge. Da gikk det galt i en fabrikk i Ålvik som produserte magnesiumlegeringer. Denne eksplosjonen forårsaket ikke personskader.

Støv like farlig som gass

Også brannvesenet må få informasjon om hvor det er fare for støveksplosjoner i virksomheten i likhet med informasjon de får om hvor brannfarlig vare og gass er plassert.

- Vi har sett eksempler på at brannvesenets slokkeinnsats kan sette i gang en eksplosjon. Blant annet at slokkevannet virvler opp støv som antennes av en gnist, og så eksploderer det, sa Henrik Persson på webinaret.

Samarbeid viktig

Det absolutt viktigste for å minske risikoen for alvorlige eksplosjoner, er økende kunnskap og erfaringsutveksling mellom berørte industrier. Bransjen trenger mer informasjon og kunnskap om eksplosjonsforløp, for eksempel trykkoppbyggingshastighet for ulike metaller for å sikre seg at sikkerhetssystemene blir dimensjonert på en slik måte at de vil fungere. I dag er ikke standardene for ulike sikkerhetsinstallasjonene tilpasset metallstøv.

Noen virksomheter har drevet på dispensasjon og fått tillatelse til å fjerne filteret i avsuget. Da fjerner man et ledd som ofte forårsaker eksplosjoner, men man forårsaker samtidig skade på miljøet ved å slippe støvet ut i det fri. Så man må finne en løsning som både ivaretar eksplosjonssikkerheten og hensynet til miljøet. Et selskap i Tyskland har lansert en ny og spennende løsning som kan håndtere begge hensyn. Foreløpig har corona-pandemien gjort at forsøkene med å prøve løsningen ut har blitt noe forsinket. Men bransjen har store forventninger til at denne løsningen kan fungere godt. Vi vil komme tilbake til dette temaet senere.

Felles plattform

I tillegg finnes det en plattform som heter Safedustexplosion.org. Dette er et kunnskapssenter hvor man skal samle all kunnskap om dette fenomenet, og som skal bidra til å forebygge støveksplosjoner. Her kan man søke på farer, selv hvilke krav som gjelder i områder hvor dette kan være et problem og utveksle erfaringer. Man kan også bli med som partner i kompetansesentret.

https://www.safedustexplosion.org/

Kilde til Brandforsk-prosjektet og rapporten: