Ukjent brannårsak i altfor mange dødsbranner

Både i Norge og Sverige klarer man ikke å konkludere med brannårsak i godt over halvparten av dødsbrannene. Finnes det metoder som gjør at det går an å minske andelen av dødsbranner med ukjent årsak i statistikken? Et nytt forskningsprosjekt i Sverige har sett på nettopp metoder for å finne ut av hva dødsbrannene skyldes. Mer kunnskap om årsaker til dødsbrannene er nødvendig for å gjøre det brannforebyggende arbeidet enda mer effektivt.

Publisert Sist oppdatert

Et forskningsprosjekt i regi av Brandforsk har sett på betydning av røyking som årsak til dødsbranner. I likhet med Norge er røyking den nest hyppigste årsaken til dødsbranner i Sverige etter branner med ukjent årsak. Den nye forskningsrapporten ble presentert på et webinar i regi av Brandforsk i forgårs. De som har utført dette prosjektet er brannforsker Marcus Runefors ved Universitetet i Lund og rettsmedisiner Angeline Eliasson.

Ukjent årsak skaper usikkerhet

Utgangspunktet for prosjektet er at det er uheldig at omkring halvparten av dødsbrannene har ukjent årsak. Runefors sa at erfaring viser at dødsbrannene med ukjent årsak skiller seg ut fra branner med kjent årsak blant annet ved at dette ofte blir store branner, flere av dem skjer i frittstående boliger, det er flere som omkommer av røykskader i disse brannene og flere av dødsofrene har alkohol i blodet.

Av de kjente dødsbrannårsakene i Sverige skyldes 38 % røyking i perioden 2009 til 2015. Røyking er dermed den største kjente årsaken til dødsbranner. Men at rundt halvparten av dødsbrannene har ukjent årsak betyr at røyking potensielt kan stå for fra 20 til 68 % av alle dødsbrannene i Sverige. Dette innebærer en såpass stor usikkerhet at det er vanskelig å bruke det i et mer effektivt brannforebyggende arbeid enn det som gjøres i dag. Utviklingen går også i retning av at andel dødsbranner med ukjent årsak øker i Sverige.

Også svenske myndigheter har grepet tak i dette, og har nå innført et fritekstfelt som kan brukes når branner skal innrapporteres. Dette vil avhjelpe noe, men Runefors og Eliasson tror likevel antall branner med ukjent årsak vil holde seg høyt.

I Norge viser tall fra DSB at i perioden fra 2016 til medio oktober måned 2020 omkom 146 personer i brann. Brannårsaken er kartlagt i 53 av tilfellene. Det er kun 36,3 prosent av alle dødsbrannene.

Kartlegge røyking

Marcus Runefors og Angeline Eliasson har sett på om det finnes metoder som gjør det mulig å nøste opp i noen av dødsbrannårsakene som er ukjente. I og med at røyking er årsak til de fleste dødsbrannene med kjent årsak, så er det spesielt interessant å se på om de som har omkommet i brann var røykere. Dette kan selvsagt gjøres ved å intervjue de pårørende om hvorvidt dødsofferet var røyker, men det er ikke alltid at man gjør det i etterkant av en dødsbrann.

Derfor trekker forskningsprosjektet frem en annen metode som kan vise hvorvidt vedkommende som omkom hadde røyket rett før brannen. Det er at man rutinemessig begynner å måle kotininnivået i blodprøver fra personer som har omkommet i brann under obduksjonen – hvor man også tar en rekke andre prøver. Kotinin er et nedbrytningsstoff av nikotin. Om man kartlegger kotininnivået i blodet til personen som har omkommet, kan man regne ut hvor lenge det er siden vedkommende har røyket. Kotinin har en halveringstid på 16 til 18 timer, og ved å måle nivået i blodet kan man også finne ut hvor mange sigaretter vedkommende har røyket det siste døgnet, og også hvor lenge det er siden man røyket sist.

Forskningsrapporten understreker at kotininnivået i blodet ikke med sikkerhet kan si om brannen er relatert til røyking, men at fraværet av kotinin i blodet vil gjøre at man kan se bort fra at røyking forårsaket dødsbrannen – og at det også er viktig kunnskap.

Kan undersøkes i etterkant

Angeline Eliasson som er rettsmedisiner sa på webinaret i går at det er mulig å undersøke blodprøver fra avdøde i brann i lengre tid etter brannen.

- Prøvene oppbevares som regel i en tid etter at de er tatt, og som oftest i et år, sa hun.

Og prosjektet undersøkte blodprøver fra omkomne i brann fra perioden januar 2019 til mai 2020. Det var et utvalg på 61 dødsfall hvor det i 13 tilfeller var fastslått at røyking var årsaken. Samtidig omkom 17 personer i brann av andre årsaker i perioden.

De 48 dødsfallene som hadde ukjent årsak, var det mulig å måle koteninnivået i 46 av blodprøvene fra dødsofrene. 25 kom ut som røykere, og 21 som ikke-røykere. I tillegg var det en person som var blitt kategorisert som omkommet på grunn av røyking, som viste seg ikke å være røyker. Da kunne man fastslå at 39 tilfeller (50 %) ikke var relatert til røyking, 12 tilfeller (15 %) var relatert til røyking og at 25 personer (35 %) omkom av ukjent årsak – men de var røykere.

Forskningsrapporten sier videre at det er usannsynlig at 54 % - det vil si 25 av 46 tilfeller – av ofrene i dødsbranner som har ukjent årsak tilfeldigvis var røykere, og forskerne tror det er sannsynlig at flere av disse dødsbrannene er forårsaket av røyking. Ved å ta utgangspunkt i annen type statistikk basert på sannsynlighetsberegning, har forskerne beregnet at 40 % av brannene med ukjent årsak skyldes røyking, 57 % er forårsaket av andre grunner og 3 % har ukjent årsak. Det er en del statistisk usikkerhet med i bildet, og forskerne har derfor også regnet på hva blant annet sosioøkonomiske faktorer vil kunne ha å si, og dette gir litt andre tall. Da viser tallene at røyking kanskje forårsaket 37 % av dødsfallene i brann med ukjent årsak, og de reelt ukjente øker til 6 %.

Forskerne oppfordrer til at det innføres en rutine med å måle koteninnivået i blodet til omkomne i brann fordi det gir verdifull informasjon om potensiell brannårsak, og vil kunne redusere antallet branner som har ukjent årsak.

Mer informasjon (link i bildet):