Befolkningen eldes, og hvordan skal vi ivareta brannsikkerheten?

Et nytt forskningsprosjekt i Sverige har gått i dybden på hvilke tiltak som vil være mest effektive for å beskytte eldre personer mot brann. Som oss andre er de jo ikke en ensartet gruppe, så det som vil fungere bra for noen vil ikke ha samme effekt for andre. I tillegg har prosjektet sett på hva det er som gjør at enkelte brannvesen lykkes bedre med det forebyggende arbeidet mot eldre enn andre.

Publisert

I går arrangerte Brandforsk et seminar om funnene som er gjort i forskningsprosjektet om brannsikkerhet i en befolkning som stadig blir eldre. I Sverige som i Norge er de over 70 år overrepresentert på dødsbrannstatistikken. Som i Norge blir også befolkningen i Sverige stadig eldre, og gruppen over 80 år er den gruppen som øker mest i antall sett i forhold til resten av befolkningen. I Sverige som i Norge skal de eldre bo hjemme så lenge som mulig. Det er en utfordring i forhold til brannsikkerheten at mange av dem bor alene, og ikke selv forstår at evnen deres til å beskytte seg mot brann minsker.

Nå har et nytt forskningsprosjekt gått i dybden på flere aspekter når det gjelder eldre mennesker og brann. Det har sett på sosiale faktorer, hvilken type bolig de bor i, medisinske variabler og hvordan brannen utviklet seg. I tillegg har prosjektet sett på hva som finnes av brannforebyggende muligheter og tiltak, og om de vil fungere eller ikke. Forskerne har til sist tatt for seg de muligheter som finnes for samarbeid mellom brannvesenet og andre kommunale etater som hjemmetjenesten, og hvorfor noen lykkes bedre enn andre med å nå frem til målgruppen.

Stort datamateriale

Materialet prosjektet har benyttet er stort. De har tatt utgangspunkt i data fra 1989 til 2018. Totalt 2406 omkom i brann i denne perioden. Både rapportene til brann- og redningsvesenet som gjorde innsatsen i den aktuelle brannen og obduksjonsrapportene fra Rettsmedisinsk er med. Informasjonen er deretter analysert ut fra blant annet brannens arnested, hva slags type bolig det er snakk om, brannårsak, kjønn på den omkomne, alder, hva som er primærskaden – det vil si om det er brannskade eller røykforgiftning er dødsårsaken, om det var alkohol med i bildet, hvilken årstid brannen oppsto, hvor lang utrykningstid brannvesenet hadde, om vedkommende bodde alene og om han eller hun døde i brannen eller på sykehus i etterkant.

Dødsbrannårsaker

Forskerne skilte ut de brannene som hadde rammet risikoutsatte grupper, og det var 1856 omkomne. Analysen viste at 28 % av disse dødsbrannene skyldtes røyking på sofa eller i sengen. 13 % av dødsfallene ble forårsaket av at det tok fyr i klærne, 15 % hadde en teknisk årsak, 8 % av dødsbrannene var forårsaket forsettlig/bevisst og 6 % startet på komfyren. 31 % av dødsbrannene hadde ukjent årsak. I utvalget av personer over 65 år, som utgjorde 973 av de 1856 omkomne, skyldes 26 % røyking på sofaen eller i sengen, 19 % at røyking hadde forårsaket at det tok fyr i klærne, 12 % av brannene var forsettlige, 5 % skjedde på grunn av komfyren og 30 % hadde ukjent årsak.

Prosjektet avdekket at det er flest menn som omkommer som følge av røyking i sengen eller i sofaen, og at det er flest kvinner som omkommer ved røyking som tar fyr i klærne. De fleste av dødsbrannene blant eldre mennesker oppstår i leiligheter, og blant dem som bor alene. Hele 83 % av de omkomne bodde alene. 33 % av dem som døde i brann bodde i omsorgsboliger.

Tidligere forskning har også vist at brannvarsleren hos eldre mennesker som oftest er i tilfredsstillende stand, men denne undersøkelsen viser at de ikke alltid oppfatter at den har løst seg ut eller reagerer adekvat på brannvarselet.

Ulikheter mellom tiltak som virker

Marcus Runefors ved Universitetet i Lund har kartlagt hvordan ulike tiltak virker for å forebygge dødsbranner i de ulike aldersgruppene. Han presenterte detaljerte oversikter over de ulike tiltakene og om de har effekt eller ikke. Noen av funnene var blant annet at røykvarslere ikke er særlig effektive for blant annet menn som bor alene i leilighet, og som har et alkoholproblem. Derimot er røykvarslere svært effektive for barnefamilier hvor de voksne ikke drikker mye alkohol. Brannsikkert sengetøy har størst effekt for å redde eldre menn som bor alene i leiligheter og som røyker enn barnefamilier i eget hus som ikke røyker. Han har også funnet ut at klær basert på syntetiske materialer ikke vil ta fyr på samme måte som bomullsklær. Dette er viktig kunnskap for blant annet eldre kvinner som røyker, og hvor sigarettgloen kan antenne klærne.

Han fant også at komfyrvakt er mest effektivt hos yngre personer som har drukket alkohol, og skal lage seg mat. Derimot vil det være mindre effektivt i forhold til å berge eldre kvinner som ikke drikker alkohol fra å omkomme i brann. Sprinkleranlegg er mest effektiv i forhold til å redde yngre personer i hus, og hvor de ikke røyker. Sprinkleranlegg er ikke så effektivt når det gjelder å redde eldre mennesker som røyker i leiligheten sin. Dette kan ha å gjøre med at sprinkleranlegget ikke er satt opp der hvor brannen starter. De som er interessert i mer detaljert kunnskap om funnene hans kan be om å få rapporten tilsendt.

Hva avgjør om brannvesenet lykkes med det forebyggende arbeidet overfor eldre?

Johanna Gustavsson fra Universitetet i Karlstad har sett på hva det er som gjør at enkelte brannvesen lykkes bedre med det brannforebyggende arbeidet overfor risikoutsatte grupper enn andre og hvorfor. I likhet med oss har svenskene i mange år jobbet med å få på plass individuelt tilpasset oppfølging av de risikoutsatte gruppene – også der med varierende hell.

- Gode eksempler fra andre brannvesen inspirerer. Men det er ikke alltid like lett for brannvesenet å nå frem til målgruppene. Mange skjønner ikke selv at de trenger hjelp. I tillegg ser vi at det kan være både krevende og vanskelig å opprettholde nettverk mellom ulike etater, sa hun.

Det er også sterke tradisjoner i brannvesenet i forhold til at beredskap er primæroppgaven, og som gjør at brannforebygging overfor eldre ikke alltid er like lett å få gjennomslag for.

- Brannvesenet har også ofte mye å gjøre, og da blir ikke det forebyggende arbeidet overfor eldre prioritert. I tillegg er det viktig at det er personell som har bakgrunn fra helsevesenet i brannvesenet, og som kan dele av sin kunnskap og erfaring til brannmannskapene. Dette er også sentralt i forhold til å bygge bro mellom etatene, og holde samarbeidet i gang over lengre tid, sa Gustavsson.

Prosjektet har også avdekket at mange brannvesen syns det er vanskelig å komme i gang med dette arbeidet.

- Forebygging av branner hos utsatte grupper er et vagt begrep, og forebygging hverken syns like godt som beredskapsarbeidet gjør - og det står også lavere i kurs hos brannmannskapene, sa Johanna Gustavsson.

For at dette arbeidet skal lykkes er det viktig med politisk og organisatorisk støtte.

I tillegg er det vanskelig å nå frem til risikogrupper, og det er heller ikke enkelt å motivere dem. Og hvordan skal brannvesenet gripe dette arbeidet an? Skal de henvende seg til grupper av risikoutsatte personer i et geografisk område eller som bor i en bestemt type bolig? Eller skal de gå mer på individnivå? Hva fungerer best ut fra de forutsetninger som finnes innenfor organisasjonen?

- Dette er avgjørelser aktuelle etater må ta, og vi sitter ikke med svaret på hva som vil være den beste løsningen for å nå frem til de risikoutsatte gruppene, sa Johanna Gustavsson.

Ansvarliggjøring viktig

Johanna Gustavsson var også klar på at det er viktig å ansvarliggjøre myndighetene at de er klar over at brannsikkerheten til beboerne skal tas på alvor.

- Det er mye snakk om at det er vanskelig å få tak i informasjon på grunn av helsevesenets taushetsplikt. Men dette lar seg løse. Myndighetene må kreve samvirke mellom ulike etater. Det vil gjøre det enklere for personer som jobber med dette å få kontinuitet i arbeidet over lengre tid, sa hun.