Begynner å se resultater fra viktig forskningsprosjekt om kreftrisiko hos brannmannskap

En rekke undersøkelser fra flere land har vist at brannkonstabler har en høyere risiko for enkelte kreftformer enn gjennomsnittsbefolkningen. Flere felles forskningsprosjekt vil skaffe til veie mer kunnskap, og gi en bedre forståelse av hvorfor denne arbeidsgruppen ender opp med økt kreftrisiko, og hvordan man kan forebygge dette.

Publisert

Det er ikke ukjent at brannkonstabler blir utsatt for et betydelig termisk stress, på grunn av at de blir eksponert for varme omgivelser og ofte en høy arbeidsintensitet. Tidligere undersøkelser har også påvist at brannkonstablene er eksponert for flere kreftfremkallende stoffer via hud og luftveier, men også gjennom klær og verneutstyr.

Målsettingen for de to forskningsprosjektene "Kreftrisiko blant brannmenn" (2017-2022) og "Helserisiko og helseeffekter ved brannslokking" (HERO, 2019-2023) er å bøte på kunnskapsmangelen og bedre forståelsen av de faktorene som fører til helseproblemer.

Det første prosjektet som omhandler risiko for kreft blant brannmannskap, startet i 2017, og avsluttes i 2022. Det andre prosjektet, kalt HERO startet i slutten av 2019, og resultatene skal etter planen, være klare i 2023.

Begge prosjektene ser på kreftforekomst gjennom metoder som registerdata og eksponeringsestimater, og vil beskrive gjennomtrengningen av giftige røykpartikler, gasser og damp ved bruk av reelle brannscenarier i medium og storskalaperspektiv.

Lite fokus på kvinner

Prosjektet HERO, som er et samarbeid mellom SINTEF, Kreftregisteret, STAMI, RISE Fire Research, fem brannvesen i Norge, Arbeidstilsynet, Brannmenn mot kreft, DSB og to produsenter av vernebekledning for brannkonstabler (Wenaas Workwear AS og Devold of Norway AS), er omfattende. I tillegg har det vært fokus på kvinnelige brannkonstabler, - et tema det har vært forsket lite på. Ett av delprosjektene er derfor gjennomført i SINTEFs Arbeidsfysiologiske laboratorium for å studere varme- og termoregulatoriske responser hos kvinner og menn ved bruk av vernebekledning for brannkonstabler.

Å få en utvikling av helsefremmende tiltak som kan brukes av produsentene av vernebekledning, og tiltak fra offentlige etater og brannsikkerhetsaktører, er målet med prosjektene.

En pågående prosess

Mariann Sandsund som er Seniorforsker, PhD ved SINTEF, forklarer til Brennaktuelt at i et forprosjekt til HERO, gjennomførte SINTEF i samarbeid med RISE Fire Research et forprosjekt i 2018, som ble kalt PartiKle (partikkelinntrenging i brannbekledning).

- Wenaas Workwear AS og Devold of Norway AS, samt en referansegruppe bestående av brannvesen, DSB og Arbeidstilsynet, var representert i prosjektet der Wenaas var prosjekteier, forklarer hun.

- Sammen med produsentene jobbet forskere med bakgrunn innenfor fysiologi og design og innen brannfeltet sammen for å skaffe kunnskap nyttig for utvikling av brannbekledning med bedre beskyttelse mot partikkelinntrenging, fortsetter Sandsund.

- Denne kunnskapen tok vi med oss videre da HERO ble startet, og ble også tatt videre i en av arbeidspakkene i Fire Research and Innovation Centre (FRIC), som ble etablert i 2019.

- I FRIC jobbes det nå med videreutvikling og forbedring av metoder i småskalaperspektiv for å kunne teste helseskadelige sot- og røykpartikler i brann-bekledningen, sier forskeren.

- I samarbeid med brannvesenet skal det i FRIC også gjennomføres tester i varme for å studere hvordan bruk av ulik underbekledning og lengde på varmeeksponering påvirker brannkonstablene under et røykdykk, avslutter Sandsund.

Et stort samarbeid

Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har jobbet med sitt prosjekt ”Kreftrisiko blant brannmenn”, siden 2017.

- Prosjektet som skal avsluttes i 2022, er nå ferdig med arbeidet med å samle inn ulike typer prøver, forklarer Raymond Olsen, prosjektleder og forsker ved STAMI.

Det er blant annet samlet inn urinprøver fra 205 brannkonstabler i forbindelse med slukking av ulike typer branner (hvorav 80 fra øvelsesbranner og 125 fra reelle branner). Urinprøvene er analysert med hensyn på nedbrytningsprodukter av kreftfremkallende stoffer.

Fra ulike brannstasjoner er det samlet inn blodprøver fra 20 brannkonstabler som har arbeidet minst 20 år som røykdykkere. Blodprøvene har blitt analysert med hensyn på forbindelser som har lang nedbrytningstid i kroppen.

Det er også målt etter kreftfremkallende stoffer (for eksempel PAH, benzen, formaldehyd, 1,3-butadien) i luften innenfor og utenfor vernebekledningen til 36 brannkonstabler under øvelsesbranner i fire hus og fire kjøretøy. Hudeksponeringen for PAH på halsen, i forbindelse med de samme øvelsesbrannene er det også tatt hensyn til.

Til slutt har det blitt samlet inn underbekledning fra tre store brannvesen, som inkluderer 58 ulltrøyer og 38 brannhetter, brukt over lengre tid og vasket på brannstasjonene. Biter fra disse plaggene har blitt analysert for å undersøke om underbekledningene blir rene med hensyn på PAH etter at disse har vært brukt under arbeid med brannslukking.

Giftig brannrøy utsetter brannkonstabler for en høyere kreftrisiko. Bildet viser tester utført hos RISE Fire Research.
Giftig brannrøy utsetter brannkonstabler for en høyere kreftrisiko. Bildet viser tester utført hos RISE Fire Research.

Forsinkelser grunnet Covid-19

Analysen av de innsamlede prøvene og skrivingen av STAMI-rapporten er derimot forsinket. Covid-19-pandemien førte til at en nedstenging av STAMI som har vart store deler av våren 2020. Og en begrenset eller ingen aktivitet i laboratoriet, har vært en konsekvens.

STAMI har åpnet igjen, og de analyserer forløpende prøver som er innsamlet i prosjektet. STAMI-rapporten med presentasjon av resultatene, blir ni måneder forsinket grunnet nedstengningen, og ny dato for publisering er derfor satt til 15. september 2021.

Kort beskrivelse av HEROs fem arbeidspakker:

AP1. Eksponeringsrelatert kreftrisiko blant brannkonstabler (Kreftregisteret)

AP2. Partikkelgjennomtrenging i vernebekledning i medium skala perspektiv (RISE Fire Research)

AP3. Varmestress og termoregulatoriske responser hos kvinnelige og mannlige brannkonstabler (SINTEF)

AP4. Eksponering til kreftfremkallende stoffer i storskalascenario (STAMI)

AP5. Helsefremmende tiltak (SINTEF)

"Kreftrisiko blant brannmenn" (2017-2022)

STAMI og Kreftregisteret

- I prosjektet HERO skal vi i høst og neste år gjennomføre store feltstudier på dette temaet der STAMI er den ansvarlige part, og der også SINTEF, RISE og brannvesen er involvert, sier Sandsund.

- Vi begynner å få resultater fra prosjektet HERO også, men har foreløpig ikke så mye å presentere av forskningsresultater på gass- og partikkelinntrengning i brannvesenets vernebekledning før etter feltstudien, avslutter hun.

HERO er finansiert av Norges Forskningsråd.

Brannmenn mot kreft er finansiert av Gjensidigestiftelsen og Damstiftelsen, og har i tillegg mottatt støtte fra Brannmenn mot kreft, Fagforbundet, LO og en rekke brannetater og enkeltpersoner innen brannvesenet.FRIC Fire Research and Innovation Centre er finansiert av Norges Forskningsråd samt av partnerne.

Her kan du lese mer om prosjektene:

https://stami.no/prosjekt/kreftrisiko-blant-brannmenn/

https://www.sintef.no/prosjekter/2019/helserisiko-og-helseeffekter-ved-brannslokking/

https://fric.no/var-forskning/brannsikringstiltak-og-teknologi

https://www.researchgate.net/project/FRIC-P42-Personal-protective-equipment-for-firefighters

Powered by Labrador CMS