Hvordan fungerer egentlig de viktigste branncellene i våre helsebygg?

Over hele landet er det vanlig praksis at beboere og ansatte på alders- og sykehjem og tilsvarende institusjoner (helsebygg), har dørene mellom beboerrom og korridorer mer eller mindre åpne gjennom store deler av døgnet. Dette gir lys og lyd inn til beboere, som med det vil kunne føle økt trygghet. For ansatte vil det ofte lette på arbeidssituasjonen når de kan kaste et blikk inn i rommene, eller følge (manglende) aktivitet derfra.

Publisert Sist oppdatert

I takt med tiden er det ønskelig med et redusert institusjonspreg i ulike helsebygg, for å skape et best mulig bomiljø for beboere i sin siste livsfase. Bogrupper med åpne fellesareal som stue og kjøkken som del av en rømningsvei, er ofte med i denne strategien. Dette i seg selv kan være utfordrende ved branntilløp og rømning. Ved et brannforløp vil dører som er åpne medføre en økt risiko for brann- og røykspredning, både til og fra beboerrom.

Institusjonsdør med en typisk frisving-selvlukker.

For å heve personsikkerheten har det i senere år kommet frisving-selvlukkere som sikrer at dørene til beboerrommene kan stå så åpne man ønsker i det daglige. Men ved brannalarm eller strømbrudd lukkes dørene automatisk slik at branncellefunksjonen ivaretas til det beste for liv, helse og verdier.

Denne artikkelen omhandler denne typen selvlukkere (heretter frisvingpumper) på dører mellom beboerrom og korridorer (som rømningsvei) og en redegjørelse om intensjonene ved bruken, brannsikkerheten og av forskriftsmessige utfordringer ved bruk av disse.

LOVVERKET

Byggteknisk forskrift 2017 (TEK17) med veiledning (VTEK) har elementer som berører bruk av frisvingpumper:

§ 11-8 Brannceller, 2.ledd: «Brannceller skal være utført slik at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tiden som er nødvendig for rømning og redning.»

Av veiledningen fremgår at dører fra beboerrom til rømningsvei skal utføres minimum med brannmotstand ytelse EI 30-Sa (altså ingen krav til selvlukkende funksjon). Brannklassifiserte dører forventes stå i lukket posisjon utenom bruk (passering). Dersom det i normalsituasjon er ønskelig at branndør står i åpen stilling, må den ha selvlukkende funksjon (dørpumpe) som stenger døren ved utløst brannalarm eller ved strømbrudd (altså på dørholdemagnet). Dører i slike helsebygg som krever mer enn 30 Newton åpningskraft, må ha påmontert dørautomatikk.

Hvor reelt er det at de eldre selv skal klare å bringe seg i sikkerhet ved en akutt faretruende hendelse?

Hugo Haug

Bakgrunnen for dette ytelseskravet på 30N kan spores tilbake til Norsk forskningslaboratorium for universell utforming ved NTNU Gjøvik, som på bestilling fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) leverte forsøksrapport i 2016 om forsering av dører med forskjellig åpningsmotstand m.m. Hovedkonklusjonen var blant annet «Ved 40 N vektmotstand var det tre av 38 rullestolbrukere som rapporterte «vanskelig, men mulig», og én av åtte rullatorbrukere. Ingen rapporterte «umulig» verken ved 30 eller 40 N vektmotstand.

Selv om man regner inn usikkerheter i testpopulasjonen er det rimelig å anta at en maksimal grense på 30 N vil være innenfor 90 % persentilen for rullestol og rullatorbrukere.»

- § 11-13 Utgang fra branncelle, veiledning til 7.ledd, Preaksepterte ytelser: Åpningskraft for dører til rømningsvei må være maksimalt 67 Newton dersom det ikke følger andre krav av § 12-13.

- § 12-13 Dør, port og lignende, tredje ledd: "Dører som er beregnet for manuell åpning til og i atkomst- og rømningsveier, skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N." Dører til rømningsvei, skal altså iht. § 12-13 ha en åpningskraft som ikke overstiger 30 N, noe som normalt innebærer at selvlukkende dører må ha dørautomatikk med albubrytere eller snortrekk. Bakgrunnen for dette er at dørene skal være enklere å åpne for eldre og funksjonshemmede personer, og viser til at det i veiledningen står: Kravet om åpningskraft omfatter alle dører både til og i adkomst- og rømningsveier fordi det forutsettes at personen klarer seg selv.

En enklere hverdag

Detalj frisving-selvlukker dør.

Full forståelse for at man gjør hverdagen enklere og lettere for de som ikke lenger kan bo hjemme og må tilbringe dagene på pleieinstitusjoner, men hvor reelt er det at de selv skal klare å bringe seg i sikkerhet ved en akutt faretruende hendelse? Kognitiv svikt er utbredt, fortolkning og reaksjon uteblir, uro blir fremtredende, og behov for assistanse øker i takt med at vi blir eldre.

Man kan også spekulere i hvorfor man i funksjonsbaserte forskrifter skriver inn enkelte ytelseskrav direkte i forskriftsteksten i stedet for i veiledningen, men her er det nok sterke interessenter som har fått gjennomslag. Resultatet kan bli at gode intensjoner virker mot sin hensikten på andre områder. Forskriften trumfer veiledningen, selv om man følger veiledningen og prosjekterer og tilrettelegger sikkerhetstiltakene rundt assistert evakuering til sikkert oppholdssted.

Dør uten selvlukker, eller med frisvingpumpe?

Normalt vil frisvingspumpene ikke ha noen effekt på dørenes åpningskraft. Først ved utløst brannalarm eller strømbrudd vil dørene lukkes automatisk, og åpningskraften kan marginalt overstige 30 N ved første åpning. Produktdatablad på markedet tilsier at flere frisvingpumper har en åpningskraft nær kravet. Faktisk målt åpningskraft varierer også sett i lys av hele det leverte dørmiljø, men må kunne forventes å ha en åpningskraft på inntil 40 N, noe som likevel er helt uproblematisk for de fleste eldre og funksjonshemmede (ref. NTNU-rapporten).

Da rømningsstrategien i slike helsebygg normalt er basert på assistert rømning, vurderes det som unødvendig å etablere dørautomatikk i stedet for frisvingpumper, for å sikre maksimum 30 N åpningskraft ved egenrømning. Beboere som ved bruk av frisvingpumper ikke selv er i stand til å åpne dører ved brannalarm/strømbrudd, blir værende på rommet sitt til en ansatt kommer til unnsetning. Dørautomatikk (åpen/lukket) er ikke forenlig med bruk av frisvingfunksjon (fri åpningsgrad/-vinkel). I realiteten står valgene mellom dør uten selvlukker (iht. TEK), eller dør med frisvingpumpe (selvpålagt).

Vurdering av personsikkerheten

For en tid tilbake gjennomførte Oslo kommune (ved eier og brukervirksomhet), brannvesenet og kommunens forsikringsselskap en skrivebordsøvelse. Scenarioet var et branntilløp i en eldre TV på beboerrom i 7.etg. i et syke- og aldershjem fra 1980-tallet, med 165 beboere til stede på sen kveldstid. Dørene mellom beboerrommene og korridoren sto mer eller mindre i åpen stilling. Beboer i rommet forstår at noe er galt og kommer seg ut av rommet, men døren står fortsatt åpen. Kortversjonen av step-analysen viste røykdeteksjon og liten brannalarm etter ett minutt. Deretter ble det en rask røykspredning ut i rømningsveiene, og neste detektor i alarm etter to minutter.

Dessverre møter man ofte en usikkerhet blant rådgivere og entreprenører om hva som faktisk er gjeldende.

Hugo Haug

Detter gav en stor alarm og et automatisk varsel, til brannvesenet. De 14 andre beboerne i samme brannseksjon hører/våkner av alarmen, samtidig som røykutviklingen fortsetter videre inn i de nærmeste rommene. De to ansatte i etasjen har fått varsel på vaktrompanelet og lokaliserer alarmsted. De ankommer seksjonen og ser en stor røykutvikling og de starter evakuering av de første beboerne. Brannstartrommet er overtent etter fire minutter, røykutviklingen er kraftig, og manuell slokkeinnsats anses umulig før brannvesenet ankommer. Etter kort tid er samtlige 11 ansatte i bygget i gang med å evakuere, ta hånd om de evakuerte, og roe beboere i andre seksjoner. Etter seks minutter tør ikke ansatte lenger å ta sjansen på å bevege seg inn i brannseksjonen uten fare for egen sikkerhet, og enkelte av de er allerede røykeksponert. Samtidig ankommer den første av tre brannbiler bygget. Brannvesenet lokaliserer alarmsted på brannsentralen, og tre minutter senere er to røykdykkere ankommet brannseksjonen. De fortsetter evakuering av beboere der. Slokkeinnsatsen starter etter 14 minutter. Dessverre ble resultatet flere omkomne og skadde beboere, ansatte ble sendt på helsesjekk etter røyk og traumer, og omfattende materielle skader var en realitet.

Dessverre helt realistisk

Realistisk scenario? Ja, dessverre. Spesielt interesserte kan studere DSB-rapportene etter brannen på Sveio Omsorgssenter i 2007 eller ved rehabsenter i Tysvær kommune i 2014. Dette er blant de om lag 100 årlige branner (snitt i 10 årsperiode) i omsorgsboliger og pleieinstitusjoner. Det store flertallet helsebygg har bare manuelt slokkeutstyr, da krav om automatiske slokkeanlegg først kom i 2010. Det vil nok ta desennier før slikt er på plass, tross all verdens oppgraderingsbestemmelser.

Det ble samtidig klart at det er lite realistisk å øke bemanningsnormer til å ivareta rømningssikkerheten ved slike scenario. Det ble etter øvelsen vurdert tekniske tiltak som kunne ivareta den tiltenkte branncellefunksjonen i den nødvendige rømningstiden i henhold til TEK §11-11.

Frisvingpumper ble aktualisert og er blitt montert eller planlagt benyttet i en rekke nye helsebygg,

Usikkerhet blant rådgivere

Det er vel en generell oppfatning at godt begrunnede og dokumenterte løsninger i tråd med forskriftene/myndighetenes intensjoner er tilstrekkelig i slike tilfeller hvor man ikke benytter seg av de preaksepterte ytelsene i veiledningen til TEK. Funksjonskravene i selve forskriften skal ivaretas uansett, som i dette tilfellet er; "Brannceller skal være utført slik at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tiden som er nødvendig for rømning og redning." (TEK17 § 11-8 2.ledd).

Dessverre møter man ofte en usikkerhet blant rådgivere og entreprenører om hva som faktisk er gjeldende, og om det er behov for en fraviksanalyse eller søknad om dispensasjon ved slik løsning.

Løsningen med frisvingspumper er basert på erfaring med pasienter som føler seg isolerte og utrygge inne på sine egne rom, enten de er sengeliggende eller oppegående. Selv om en brannklassifisert dør uten selvlukker normalt skal være lukket, er dette erfaringsmessig vanskelig å praktisere.

Personsikkerhet er viktigst

Frisvingspumper som et selvpålagt krav for å øke sikkerhetsnivået ved brann, medfører at dørene fungerer som ønsket til daglig, men lukker ved brannalarm eller strømbrudd i tråd med intensjonene i TEK kapittel 11 Sikkerhet ved brann § 11-1 (1.ledd); «Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold.»

Hugo Haug, styreleder i Brannfaglig Fellesorganisasjon

Ved å redusere risiko for brann- og røykspredning har også frisvingspumpen betydning for assistert rømning innen nødvendig rømningstid (§11-11), når beboere i fare forflyttes over til sikkert oppholdssted.

Nye helsebygg planlegges med personsikkerheten i høysetet og prosjekteres blant annet med heldekkende brannalarmanlegg, automatiske og manuelle slokkeinstallasjoner, nødlys- og ledesystemer og tilrettelegges for horisontal evakuering til andre brannseksjoner.

Min konklusjon:

Vi er vel alle enige om intensjonene bak en brannteknisk inndeling av et byggverk i brannseksjoner og brannceller. Slike er ment å være effektive barrierer mot brann- og røykspredning i estimert tid eller gjennom et helt brannforløp, primært for å sikre liv og helse, dernest begrense tap av materielle verdier.

På sykehjem forventes assistert rømning/evakuering, og jeg mener vi er på trygg grunn med en dokumentert vurdering av dette tiltaket, og at brannsikkerheten for liv og verdier generelt er bedre ivaretatt med frisving-selvlukkere på dørene til beboerrom, enn uten selvlukkere.

Powered by Labrador CMS