Full forvirring rundt regelverk om krav til slokkevann

Dagens regelverk om krav til slokkevann i boligstrøk fremstår i dag som uklart. Blant annet på grunn av brannkum-bråk i Asker og Bærum kommune, ble det 8. april fremmet et representantforslag for mer forutsigbare regler. Når klare meldinger fra departementene nå skal tolkes av direktoratene, og ikke blir fulgt opp i kommunenes praktiske saksbehandlinger, skapes mye usikkerhet og hodebry.

Publisert

Siste oppdatering rundt representantforslaget om regelverket rundt krav til slokkevann, er at saken nå behandles i komitéen. Brannfaglig fellesorganisasjon (BFO) har i lang tid jobbet med å få en endelig avklaring på hvem som har ansvaret for prosjektert løsning i saker om krav til slokkevann. At saken nå er til behandling i stortinget viser at BFO har fått gjennomslag for et arbeid de har stått på for lenge.

Men veien er fortsatt humpete, og mye brevskriving mellom blant annet BFO, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Justis- og Beredskapsdepartementet (JD), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), skaper utfordringer når det oppleves at DiBK uttaler seg uklart og i litt forskjellig retning, samtidig med at noen kommuner i praksis gjør sine egne vurderinger.

Ulike syn på saken

BFO skrev et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i desember i fjor, vedrørende de offentlige krav til slokkevann i byggesaker. BFOs henvendelse gjaldt en konkret sak, der en brevveksling mellom BFO, Justis- og Beredskapsdepartementet (JD) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) ikke gir samme konklusjon. BFO opplever at DiBK sier noe annet enn det JD sier i sitt brev.

Dette har BFO oppfattet som meget problematisk. Noen kommuner opererer slik at man ikke følger ansvarsretten etter SAK10 med hensyn på slokkevann. Med dette oppnår man at slokkevann ikke prosjekteres av ansvarlig prosjekterende med løsninger angitt i TEK/VTEK, men i praksis av det kommunale brannvesenet.

Det kommunale brannvesenet har vanligvis ingen prosjekteringskompetanse eller ansvarsrett i byggesaker og dette gjør, slik BFO ser det, at SAK10 og intensjonen til SAK ikke følges for prosjektering av slokkevann. I praksis så undergraver denne saksbehandlingen hele ansvarsreformen i byggebransjen som ble foretatt i 1997, og det er alvorlig.

I brevet fra Justis- og Beredskapsdepartementet
 konkluderes det blant annet med at lokale krav til slokkevann bør avklares i planprosessene i kommunene. 


Krav til slokkevann kommer ofte opp i enkeltsaker fordi kommunen har unnlatt å følge opp dette i reguleringsplanen. Dette innebærer dermed at kostnadene til å oppfylle krav til slokkevann faller på enkeltutbyggere, hvilket naturlig nok oppleves som uforholdsmessig belastende, da det fort blir veldig kostbart.

Dette er fortsatt et problem i Asker og Bærum, der kommunen har hatt en særordning om at dersom det er mer enn 100 meter til en eksisterende brannkum, så må en boligbygger bekoste ny brannkum for å få byggetillatelse – uavhengig av størrelsen på tiltaket. Innbyggerne føler dette er urettferdig, og det har skapt mye støy.

Tankbil eller kum?

BFO forstår det slik med tilbakemeldingen fra JD at ansvarlig prosjekterende for brannteknisk prosjektering kan legge til grunn at begrepene «tettbygget strøk» og «tettsted» er likestilt. Samt at dersom byggene er plassert minst 8 meter fra hverandre, eller er bygget med brannskiller, så er det liten fare for brannspredning og det kan prosjekteres med at det er tilstrekkelig at brann- og redningsvesenet disponerer tankbil.

Her blir dette en vurdering som ansvarlig prosjekterende tar, basert på hensyn til, og kunnskap om, dimensjoneringen til det lokale brannvesenet.

Brevet fra DiBK konkluderer grovt sett at i boligstrøk og lignende der spredningsfaren er liten, er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil.

Etter TEK17 § 11-6 blir lave byggverk som småhusbebyggelse, med minst 8 meter avstand mellom bygninger, normalt vurdert til å ha liten spredningsfare. I slik bebyggelse vil det derfor kunne være tilstrekkelig med tankbil. Ansvarlige prosjekterende må i så fall sjekke om brannvesenet er dimensjonert med tankbil slik preakseptert løsning tilsier.

Her blir dette en vurdering som ansvarlig prosjekterende tar, basert på hensyn til, og kunnskap om, dimensjoneringen til det lokale brannvesenet.

Hvem har ansvaret?

I noen kommuner blir det stillet krav fra byggesak til at prosjekterende om å innhente samtykke fra det lokale brannvesenet for å kunne prosjektere med tankbil.

Dette kravet som enkelte kommuner setter til å innhente samtykke fra brannvesenet mener BFO er problematisk av flere grunner:

  • Hvem har ansvaret for slokkevannsløsningen dersom ansvarlig prosjekterende må innhente samtykke fra brannvesenet for å benytte en preakseptert løsning? 

  • Brannvesenets dimensjonering er offentlig tilgjengelig informasjon. Det er ingen grunn til å diskutere dette med det lokale brannvesenet, og brannvesenet har ikke kapasitet til å diskutere dette i alle aktuelle saker. 

  • Brannvesenet har normalt ikke prosjekteringskompetanse og er ofte veldig usikre på hvilket regelverk som gjelder – og ønsker ofte ikke en slik rolle. 

  • Dersom brannvesenet disponerer tankbil – og ansvarlig prosjekterende er positiv, men brannvesenet likevel nekter å uttale seg eller uttaler seg negativt – hva da? Og hvem tar beslutningen? 

  • I tillegg kommer de praktiske konsekvensene ved at brannvesenet ofte ikke besvarer henvendelser – eller besvarer de sent, slik at prosesser stopper opp. Dette gjelder ikke bare små brannvesen, men også de store. Her har bransjen en del erfaring siden bla. tilkomst for brannvesenets materiell må gjennomgås i en del tilfeller.

I den siste tiden har det i stadig flere kommuner blitt skapt utfordringer på dette området. Fra at dette fungerer ganske problemfritt, så opplever BFO at praksisen i løpet av noen få år er endret, og dessuten ulik på hvordan dette håndteres av byggesaksavdelingene i de ulike kommunene.

I det siste brevet fra DiBK til BFO svarer DiBK følgende:

Direktoratet viser til brev 18. desember 2020. Dere ber om en tilbakemelding på i hvilke tilfeller man kan legge til grunn disponibel tankbil som tilfredsstillende slokkevannforsyning. Slik vi forstår dere er vårt brev av 23. september 2020 blitt tolket slik at det er et krav om at brannvesenet samtykker til bruk av tankbil som slokkevannforsyning.

Av vårt brev fremgår følgende: «Det er ansvarlig prosjekterende som har ansvar for valg av løsning. Dersom det prosjekteres med slokkevann fra tankbil, må det avklares med brannvesenet hvorvidt dette er gjennomførbart».

Her viser vi til lovens system og hovedregel- det er ansvarlige foretak som har ansvar for å avklare de tekniske sidene ved et tiltak. Det handler altså om informasjonsinnhenting, jf. det som er skrevet i innledningen til veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 11:

«Det er nødvendig at ansvarlig prosjekterende skaffer informasjon om lokale forutsetninger og rammebetingelser fra kommunen, eventuelt i en forhåndskonferanse. Dette omfatter blant annet brannvesenets utstyr (kjøretøy og høyderedskaper) og slokkevannsforsyning, jf. 11-17».

DiBK avslutter brevet med å si; "Det er ikke nødvendig med samtykke fra brannvesenet. Vi håper med dette å ha rettet opp i eventuelle misforståelser."