Kunne tiltak før brannen på Sotra gitt mindre konsekvenser?

Gress- og markbrannen som rammet Øygarden kommune 3. juni i år, og som også blusset opp en uke senere, skyldes en kombinasjon av tørke i terrenget, samt mye vind og ugunstige værforhold. Flere kvadratkilometer av skog og mark ble utbrent, og det gikk også med noen hus i brannen. Kan slike tragedier unngås, eller er det bare "naturens gang"?

Publisert Sist oppdatert

Også en lignende brann i 2006, rammet Fjell kommune, som i dag er del av storkommunen Øygarden etter sammenslåing med Sund og Øygarden i 2020.

Dette var trolig den største brannen i Hordaland i moderne tid. Rundt 20 kvadratkilometer av øya ble svidd av, og dette er en sjettedel av hele arealet i tidligere Fjell kommune. Noe som tilsvarer svimlende 3000 fotballbaner. En av årsakene den gangen var at det overgrodde landskapet bidro til at brannen fikk det voldsomme omfanget den fikk.

Ordføreren har fått flere gode råd, som for eksempel å ansette 1000 kommunale sauer.

Bjørn Olav Paulsen, Øygarden brann og redning.

Flammene etterlot seg et stort, svart mørke i den enorme utmarken, og svarte, høye, døde trær. Men ironisk nok var skogbrannen i 2006 gunstig for vegetasjonen i området, og etter noen år ble alt grønt igjen.

Dette skyldes at det sorte dekket etter brannen gjorde at temperaturen i området steg, da det er slik at solen blir absorbert bedre av den sorte fargen. De første årene etter brannen kom det opp av jorden som var tildekket av aske, arter som ellers er vanskelig å få øye på i Fjell. Hoggorm, hubro og andre arter dukket brått opp i området på grunn av varmen og det nye landskapet.

Overgrodd og gammel

Før brannen i 2006 ble utmarken karakterisert som overgrodd og gammel. Store braker og gammel, degenerert lyng preget områdene der det ikke hadde vært beitet på mange tiår.

Bjørn Olav Paulsen, brann- og redningssjef i Øygarden brann og redning KF

Før i tiden ble utmarken og lyngen fornyet ved stadig beiting og jevnlig, kontrollert nedbrenning av områdene. Etter brannen i 2006 ble det estimert at lyngen igjen ville begynne å bli gammel etter 10-15 år. Med brannen som nå har utspilt seg (igjen), denne gangen juni 2021, så kan denne ”spådommen” på rimelig vis stemme. Kunne da brannen denne gangen vært forhindret, eller ha fått et annet, mindre dramatisk resultat?

Bjørn Olav Paulsen, som er brann- og redningssjef i Øygarden brann og redning KF, forteller at brannen i 2006 startet noe lengre sør, og gikk litt mer vest enn brannen den 3. juni.

- Den beveget seg dog i grenselandet med de områder som brant 3. juni. Så man kan grovt sett si at brannen 3. juni startet i tilliggende områder til der brannen i 2006 stoppet, sier Paulsen.

- Ser dere at noe kunne vært gjort annerledes i forhold til brannen som oppsto den 3. juni, altså forebyggende tiltak? F.eks. på bakgrunn av erfaringer ift. brannen i 2006?

- Dette er det vanskelig i svare på, sier Paulsen

- Det kommer an på hvilke eventuelle forebyggende tiltak som hadde blitt iverksatt, fortsetter han.

- Jeg vet at kommunene etter brannen 3. juni har tanker om å se på tiltak for å forebygge tilsvarende branner. Hvilke tiltak dette gjelder og om det eventuelt gjennomføres et prosjekt, er litt for tidlige å spekulere i.

Monika Metallinou er prosjektleder for DYNAMIC.

- Men på generelt grunnlag støtter vi all forebygging av brann, presiserer han.

- Ordføreren har fått flere gode råd som for eksempel å ansette 1 000 kommunale sauer, sier brann- og redningssjefen med et smil.

DYNAMIC-prosjektet

En som vet mye om temaet skog- og lyngbrann, er førsteamanuensis Monika Metallinou, PhD, som er prosjektleder for prosjektet DYNAMIC, som nettopp studerer fenomenet lyngbranner og utvikling av metoder for å kunne predikere og forhindre skogbrann.

- DYNAMIC jobber blant annet for å utvikle risikoindikator for brann, koblet opp mot værmelding, tørrhet, osv., forklarer Metallinou.

Hun synes at brannen på Sotra er meget trist.

- Det er uvanlig i Norge at hus trues (og noen til og med ødelegges) av landskapsbrann, sier hun.

- DYNAMIC setter søkelys på dette, siden kombinasjonen "overgrodd kystlynghei og klimaendringer" er uheldig for brannsikkerheten. Slik det utviklet seg på Sotra, får vi virkelig være glade for at det ikke gikk verre enn det gjorde, sier hun.

- Vi er allerede i mål med det teoretiske og modelleringsmessige grunnlaget bak risikoindikator for tette trehusmiljø, og per i dag har vi på plass første trinn i en modell for lyngmark, dvs. en fundamental modell for tørking av død lyng i stillestående luft, forklarer hun.

Artikkelen fra denne ble publisert i 2020, og er referert til i forrige omtale av DYNAMIC-prosjektet i Brennaktuelt tidligere i april, se https://brennaktuelt.no/brann-brannforskning-brannsikkerhet/det-viktige-arbeidet-med-a-unnga-katastrofebrann/108831.

- Vi jobber nå videre med risikomodellering for lyngmark, sier prosjektlederen.

Tørt gress og einer brenner godt om de tar fyr.

Lyngsviing er essensielt

DYNAMIC studerer og støtter lyngbrennergrupper, da de gjør et uvurderlig arbeid med å redusere akkumulert biomasse på en kontrollert måte.

- Vi har ennå ikke undersøkt hvorvidt det har pågått noe som helst aktivitet innen lyngsviing på Sotra de senere årene, men det så ikke slik ut, fortsetter Metallinou

Vi har ennå ikke undersøkt hvorvidt det har pågått noe som helst aktivitet innen lyngsviing på Sotra de senere årene, men det så ikke slik ut.

Monika Metallinou, prosjektleder DYNAMIC

- For å støtte lyngbrennergrupper er vi med på å utvikle kursmateriell for dem, inklusive et forkurs til selvstudium. I forkurset går vi gjennom meget enkel brannteori og legger vekt på brannfaren i dag mot tidligere tider (gammel vs. ung lyng), gjengroing og biomasse, luftfuktighet og tørking. Det er mye brake (einer) i overgrodde lyngheier, og den brenner intenst, med høye flammer. Vindstyrke og vindskift er noe vi legger veldig mye vekt på, av hensyn til sikkerheten til lyngbrennere (einer-brennere) og for ikke å miste kontrollen, forklarer hun videre.

- Vinden gir ofte overraskelser, slik den gjorde på Sotra i begynnelsen av juni.

- Vet du om det er laget en risikoindikator for brann, koblet opp mot værmelding, tørrhet i landskapet mm.? Har det eksistert noen form for varslingssystem her?

- Per nå har man kun varslingen fra yr.no. Den er blitt klart bedre etter at Meteorologisk institutt fikk midler til å utvikle en forbedret modell for et par år siden. Det var gult farevarsel da brannen på Sotra startet.

- Men, risikoen er dynamisk og kan endres raskt med skiftende vindforhold, presiserer Metallinou.

Være "føre var"

- Hvordan kan man hindre at en slik brann blusser opp igjen, slik den har gjort på Sotra?

Som med mye annet innen lyngbranner er det bedre å håndtere dette i forkant, sier Metallinou.

- Velpleid lyngmark, som brennes regelmessig og beites, brenner langt mindre intenst, og gir dermed langt mindre/ingen(?) spredning til selve jordsmonnet. Nå har vi stort sett veldig mye biomasse i lyngmarken, og kan dermed få intense branner.

- Å holde vakt, fly over med droner med IR-kamera, og vanne der det er varmgang i bakken vil hjelpe, sier hun

- Mye nedbør og en skikkelig "rotbløyte" i det grunne jordsmonnet vil slokke de fleste ulmebrannene i slik skrinn jord.

Slike einer og store trær kan gi voldsomme branner.

Brannen hoppet over fjorden

- Brannen spredte seg med vinden flere hundre meter tvers over en fjord - hvordan er dette mulig?

- Vi har gjort noen foreløpige analyser av hva som gjorde "hoppet" på 260-270 meter over Kårtveitpollen mulig, forteller Metallinou.

- For det første var det jo ekstremt tørt, både der det brant og dit det spredde seg. Videre er terrenget noe høyere på oppvinds side, mens det er vesentlig lavere terreng på nedvindssiden.

- Oppvinds (i sørøst) var det det mye, og høy, biomasse (bartrær) som ser ut til å ha vært involvert i brannen. Dermed startet glør, brennende kvister og deler av kongler, fra en høyde på anslagsvis 40-50 moh. I tillegg produseres veldig store/høye flammer når mye høyreist biomasse (med god lufting, dvs. barnåler, grener, kongler brenner). Dette gir betydelig vertikal hastighet på flammene, som da tar med seg store glør høyt opp i luften slik at vinden kan føre dem langt av gårde, forklarer hun.

- På turen over fjorden er disse omhyllet av mye varm luft mens det bar på skrå over fjorden med hoved-vindretningen som var meldt den ettermiddagen/kvelden.

- Alle disse faktorene var medvirkende til at større glør og brennende kvister/greiner/kongler (eller deler av dette) kunne løftes høyt og transporteres langt uten å slokne underveis. Dette er såpass komplekst at man ikke kunne forutsi noe slik på forhånd uten å ha vært på stedet og sett at brannen nærmet seg slike store trær, sier hun.

DYNAMIC samler erfaringene

- DYNAMIC skal samle læringspunkter fra alle de store lyngbrannene de senere årene, inkludert brannen på Sotra. Vi foreleser om "hopp" i brannspredning til våre studenter. Det er skremmende at "hopp" på 260-270 meter er mulig i gjengrodd lyngmark med innslag av høye bartrær. Samtidig er det greit å se at teori og praksis stemmer overens. Da blir det enklere å få andre til å ta inn over seg teorien (varsling) og håndtere brannrisikoen bedre i framtiden, avslutter Metallinou.

Powered by Labrador CMS