Brannmuren mellom husene i bygården vest for Aspøy hindret heldigvis brannen med å spre seg til andre bygg.
Brannmuren mellom husene i bygården vest for Aspøy hindret heldigvis brannen med å spre seg til andre bygg.

Håper brannsikringsplanen går til politisk behandling etter tragisk brann

Lørdag 23. januar brant en bygård vest for Aspøy i Ålesund, nøyaktig 117 år etter den tragiske bybrannen i Ålesund i 1904. Da ble 850 hus ødelagt og 10 000 mennesker ble husløse. Bybrannen krevde da ett menneskeliv. Ett for mye. Brannen i Ålesund sentrum krevde dessverre to menneskeliv, og fem personer ble sendt på sykehus med lette og moderate skader. Ålesund brannvesen håper denne tragiske ulykken vil resultere i fortgang i politiske prosesser og økonomiske tiltak, for å beskytte byens umistelige trehusbebyggelse .

Publisert

En tverrfaglig arbeidsgruppe med eksperter fra brannvesenet, Plan – og bygningsetaten i Ålesund kommune og Firesafe AS har med støtte fra Riksantikvaren laget en brannsikringsplan for de tette trehusklyngene i byen. Gruppa har kartlagt seks slike miljøer i og gikk ut og informerte om denne planen få dager før brannen i januar.

- Brannen i Steinvågvegen 23. januar ble en tragisk påminnelse om hvor viktig brannsikkerhetsarbeidet er, sier Geir Thorsen, brannsjef i Ålesund brannvesen KF.

- Takket være rask og effektiv innsats, og en velfungerende brannmur, klarte vi å hindre spredning. Hadde brannen oppstått på en av de mange stormfulle nettene i Ålesund, kunne den fort ha blitt enda mer omfattende og truet flere bygg i Vestre treby på Aspøya.

Vil unngå områdebrann

Brannsikringsplanen er utarbeidet i tråd med DSB sin veileder for bybrannsikring, og har som utgangspunkt å unngå områdebrann. Områdebrann er her definert som en brann der mer enn 20 hus går tapt.

Blant utfordringene som blir tatt opp i rapporten er blant annet liten avstand mellom bygg, manglende brannskiller, få brannalarmanlegg med direkte overføring til 110-sentralen, liten tilgang til slukkevann og vanskelige framkomstmuligheter for utrykningskjøretøy. I rapporten kan man også lese at det er etablert automatisk brannalarmanlegg med direkte alarmoverføring til 110-sentralen i totalt 13 av brannobjektene i brannsmitteområdene. Det tilsvarer kun 1,9 % av byggene.

Blant brannalarmanlegg som er tilknyttet en 110-sentral er helseinstitusjoner, museum, industri, trygdeboliger og trelasthandel. I tillegg er det fire sameier med boliger som er tilknyttet en 110-sentral.

Tidlig varsling avgjørende

Omfanget av automatiske brannalarmanlegg med alarmoverføring er meget begrenset i disse store områdene. Tidlig varsling av brann er vesentlig for at brannberedskapen i Ålesund skal kunne kontrollere en brann og hindre spredning i flere bygninger i området.

- Vår målsetning med denne brannsikringsplanen er å unngå brann med flere enn to bygg involvert. Dette krever både vilje, innsats og økonomiske midler over tid. Vi håper at den nye brannsikringsplanen blir et viktig verktøy i det videre arbeidet med å hindre at vi mister deler av Ålesund sin identitet, sier Thorsen.

Geir Thorsen, brannsjef i Ålesund brannvesen KF
Geir Thorsen, brannsjef i Ålesund brannvesen KF

Ingen endring i planen

I rapporten understrekes det at vurderinger og anbefalinger bare gjelder utvendige forhold med tanke på bygningers fasader, tilbygg, plassering på eiendom, avstand til nabobygninger, samt planer og regulering av de nevnte forholdene. Branntekniske forhold for de enkelte bygningene (f. eks. brannteknisk inndeling, rømningsveier, branndeteksjon og slokkesystemer) inngår ikke som del av de e oppdraget. Ansvaret for disse detaljene er tydelig regulert i BEL og FOB, og skal slik sett være ivareta av bygningseier.

- Brannen i januar i år endrer ikke brannsikringsplanen, men er med på å understreke viktigheten av å jobbe planmessig for å redusere brannrisikoen i Ålesunds tette trehusbebyggelser. Brannmuren mellom Steinvågvegen 43A som står igjen og 43B som er helt nedbrent, er et synlig bevis på at det nytter.

- Nå håper vi at brannsikringsplanen etter hvert kan komme til politisk behandling, og at vi får lokalpolitikerne, beboere, borettslag, sameier og virksomheter som holder til i og nær trehusbebyggelsen, med oss på et felles løft for brannsikkerheten, avslutter Thorsen.

Noen av tiltakene i arbeidsplanen

  • Informasjon om forebyggende råd til brukere av bebyggelsen
  • Tilskuddsordninger for brannhemmende oppgraderinger
  • Fyrverkeriforbud i aktuelle områder
  • Etablering av slukkeanlegg
  • Etablering av felles underjordiske søppelpunkt
  • Innkjøp av slukkemateriell spesielt for sjøsiden
  • Områderegulert parkeringsforbud
  • Brannslangeposter
  • Varmesøkende kameraer
  • Lynavledere på høye punkt
  • Særskilte rutiner for byggesaker
  • Kontroll av slukkevannskapasitet og årlige brannhydranter og kummer
  • Tilsyn av brannvesen og eltilsyn

Les hele Brannsikringsplanen for verneverdig tett trehusbebyggelse i Ålesund her:

https://www.aabv.no/images/stories/dokumenter/brannsikringsplan/brannsikringsplan.pdf