Lyngbrennere og brannvesenet samarbeidet om å kontrollere Hetlandsbrannen ved hjelp av motbrann, i april 2019.

Det viktige arbeidet med å unngå katastrofebrann

DYNAMIC er et pågående forskningsprosjekt ved Høgskolen på Vestlandet (HVL), støttet av Norges forskningsråd og Gjensidige, via Brannløftet. Prosjektet ble etablert etter å ha sett på ulike katastrofebranner i Norge og i utlandet. Det dreier seg om store katastrofebranner, som har dratt med seg store bebyggelser i dragsuget og også tap av liv. DYNAMIC ser på løsninger for å kunne varsle slike scenarioer flere dager i forkant, og dermed forhindre slike tragedier.

Publisert Sist oppdatert

De dramatiske brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014 var utgangspunktet for forskningen og ideene som førte til DYNAMIC-prosjektet i 2019. DYNAMIC står for ”Redusere risiko for brannkatastrofer gjennom dynamisk risikomodellering og risikostyring”.

En tverrfaglig gruppe er opprettet med det mål at prosjektets forskning skal bidra til å bedre forstå parametere som leder fram mot katastrofebranner. Dette skal resultere i å utvikle metoder for å påvise og varsle kommende risikotopper. Forskningsgruppen skal studere, støtte og stimulere til etablering av frivillige lyngbrennerlag for reduksjon av brannrisiko i lyngheier, for så å dele kunnskapen med lyngbrennere.

Målet er tidlig varsling, for å kunne ha en effektiv beredskap. Når risikoutviklingen er kjent i noen dager i forveien, blir det vesentlig enklere å legge til rette for best mulig beredskap om det skulle begynne å brenne et sted.

Monika Metallinou er prosjektleder for DYNAMIC. Her på en balkong på Korfu der hun kommer fra.

- Vi må forstå at risikoen endres over tid, og vi utvikler avanserte datamodeller for dette i DYNAMIC, sier førsteamanuensis Monika Metallinou, PhD, som også er prosjektleder for DYNAMIC.

- Videre ser vi på mulige tiltak for å langsiktig redusere den økende brannrisikoen i randsonen. Og så må vi få dette til å fungere i praksis. Vi må antakelig endre hvordan vi tenker, hvordan vi handler, og hvordan vi organiserer beredskapen ved endret risiko. Der ligger antakelig de største utfordringene, forklarer Metallinou.

Risikoreduserende tiltak, risikovarsling og proaktiv beredskap for at brannvesenet bedre kan håndtere framtidens brannrisiko, er viktige hovedpoeng som prosjektet skal se nærmere på. Et mål er også å utvikle og teste ut varsling til publikum, for å unngå tap av mange menneskeliv i storbranner.

Erfare, lære og avverge

Katastrofebranner, slik man har opplevd i eksempelvis Australia, Canada, USA og ved Middelhavet, er et økende samfunnsproblem. De to verste brannene i 2018, i Hellas og i California, medførte tap av henholdsvis 103 og 85 menneskeliv, hovedsakelig barn og pensjonister. Nær 20.000 bygninger ble ødelagt i disse to brannene.

I Norge er brannene i Lærdalsøyri og Flatanger i 2014, noen av de mest omfattende brannene i Norge i antall tapte bygninger, siden 1923. Kombinasjonen av tørke og vind gjorde at disse vinterbrannene ble så omfattende. Ekstremt utsatt var også landet under tørken forsommeren 2018. Lite vind og god helikopterberedskap ble avgjørende for at det gikk så bra.

Lyngbrannen i Sokndal i april 2019, med over 400 evakuerte, og turgåere berget i siste minutt av redningshelikopter, viste nok en gang hvor utsatte og sårbare vi i Norge er. Klimaendringer og gjengroing tilsier at storbrannrisikoen er økende, både i tette trehusmiljø i byer og i randsonen natur/bebyggelse.

Bildet viser en mulig måte å presentere resultatene fra DYNAMIC på. Å lage en risikoindikator for brann i enkeltbygg ut fra beregningene for tørrhet i bygninger for selve dagen og de påfølgende dagene, ved hjelp av værmelding. Deretter kan man varsle faren for bybrann ut fra hvor mye vind som er meldt. Brannvesenet velger hvilket format de ønsker resultatene presentert på, men dette er ett av de mulige formatene.

Fire brannvesen med i prosjektet

Det er fire samarbeidende brannvesen med i prosjektet, og samtlige mottok i vinter varsel på e-post få dager før kommende meget brannfarlige forhold. Per dags dato er altså DYNAMIC i stand til å forutsi svært brannfarlige forhold til trehusbebyggelse, slik det var da brannen i Risør oppstod, 24. februar i år (2021). Prosjektgruppen jobber med å finne en hensiktsmessig måte å varsle alle brannvesen på, i de områdene faren gjelder.

Vi må antakelig endre hvordan vi tenker, hvordan vi handler, og hvordan vi organiserer beredskapen ved endret risiko. Der ligger antakelig de største utfordringene.

Monika Metallinou

Tette trebygninger og brannfare i kystlynghei, med mye akkumulert biomasse, er i fokus. Innen modellering og varsling jobbes det nå parallelt med en tilsvarende fysikkbasert teoretisk modell for tørking av degenerert lyng for forhold i felt, dvs. i kystlynghei, og med å hente inn synspunkter for hva brannvesenet trenger av data for å bedre sin beredskap.

- Er det mulig å lage en matematisk modell som beskriver tørkeprosessen i trematerialer, slik at man kan forutsi når det blir «farlig tørt»?

- JA!, svarer Metallinou med høy overbevisning, og sier at DYNAMIC allerede har gjort dette.

- Det er publisert en matematisk modell som bruker data om luftfuktighet inne i huset og regner ut hvordan (og når) treverket «tømmes» for vann og blir mer brannfarlig.

- Er det mulig å operere modellen med data om fuktighet på utsiden av hus? (Det er jo ikke så praktisk for brannvesenet å måle fuktighet inne i hjemmene, for å vite når de er brannfarlige …)?

- Ja, det viser seg at modellen fungerer tilfredsstillende med data målt på utsiden av huset. Det viser seg også at modellen fungerer godt nok med fuktighetsdata fra den lokale værstasjon (ofte lokalisert ved flyplassen) for de enkelte byene.

- I det siste har vi også testet data fra værmeldingen og det viser seg at disse også kan brukes i modellen.

- Hvordan kan norske brannvesen få tak i den informasjonen?

- Vi arbeider med et varslingssystem til brannvesenet, og er i dialog om hensiktsmessige måter å kommunisere informasjonen til dem på. Det innebærer sky-løsninger, derfor er PhD studenten Ruben Dobler Strand, som jobber både med modellen og med kommunikasjon av resultatene til brannvesenet, tatt opp ved HVL sitt program i Datateknologi.

Problemene med tørr lynghei

Forlatt og overgrodd lynghei, som ofte omringer boligområder langs kysten av Norge, representerer en brannfare.

- Dette bør vi gjøre noe med, av to grunner, sier prosjektlederen.

-For det første betyr overgrodd lynghei mye biomasse, både i form av høye lyngplanter samt nye trær, og andre arter som har vokst innimellom.

- For det andre viser det seg at de høye lyngplantene har mange skader i barken, som oppstår når vinden tar tak i dem, og dermed tørker fort ut i tørkeperioder. Vi har studert kvister av både unge og gamle lyngplanter i laboratoriet. De gamle plantene inneholder mer masse som kan brenne, og de tørker og blir brannfarlige vesentlig raskere enn de unge.

- Det er viktig å vite hvor tørr lyngen er fordi det øker brannrisiko i området når den er tørr, og det er også interessant for dem som driver med kontrollert lyngsviing. Det er en aktivitet som øker risikoen på kort sikt men reduserer risiko betraktelig i det lange løp. Vindstyrken er naturligvis også en veldig viktig faktor, forklarer Metallinou.

Brann er del av en naturlig syklus

Brann inngår i den naturlige syklusen til røsslyng, som er den dominerende plantetypen i lyngheiene. Derfor må den skjøttes gjennom brenning. Plantene bør fornyes ved brenning ca. hvert tjuende år. Hvis ikke, dør de når de er ca. 40 – 50 år gamle, og spirer ikke opp igjen. De siste årene i vår kultur strider det mot fornuften at noe som helst kan skjøttes via brenning. Men dette er altså tilfelle for lyngheiene.

- Hvem driver med kontrollert lyngsviing i dag?

- Vel, de er etterkommerne til dem som i hele 5000 år gjorde dette i kyst-Norge, svarer Metallinou.

- Med unntak av de siste 60 – 70 årene, da. Måten landskapet ble skjøttet i tusenvis av år ble forlatt, til fordel for intensivt jordbruk. Utmark ble ikke lenger sett på som verdifull beite, og skjøtsel gjennom jevn brenning ble ikke praktisert i denne perioden. Derfor har vi utfordringer med overgrodde og brannfarlige landskap, i større grad enn det ville vært ved regelmessig brenning.

- Hvordan kan vi få maksimal effekt av lyngsviing når det gjelder å redusere brannrisiko?

- Det måtte bli ved å velge strategisk de plassene det skal brennes. PhD-student Anna Marie Gjedrem jobber med dette.

- Nå er det slik at eier av utmarka tar beslutningen, og samarbeider med andre i lyngbrennergruppa om praktiske forberedelser, og enda viktigere om å utføre selve brenningen. Slik må det fortsette. Men, vi kan ta et tilleggsaspekt, at eiendommer som kan danne verdifulle branngater nær bebyggelse, dersom de blir kontrollert brent, prioriteres fremfor de som ikke har en slik effekt.

Prosjektet så langt

DYNAMIC-prosjektet er godt i rute.

- Vi er imidlertid bak skjema hva angår studier av lyngsviing ettersom COVID-19-pandemien har begrenset samlinger og aktiviteter i felt i 2020 og 2021.

- Vi "klør litt i fingrene" ift. lyngsviing, og håper å kunne ta inn det tapte på dette punktet senere i prosjektet, som varer til august 2024. Vi jobber stadig videre med andre deler av prosjektet slik at vi samlet sett ligger godt foran skjemaet, og har så langt produsert mer forsknings­resultater enn planlagt. Dermed kan vi flytte fokus til mer lyngsviing når det lar seg gjennomføre i praksis.

- Kunnskap som utvikles i DYNAMIC skal spres til alle involverte grupper, myndighetene og forskere internasjonalt. Forskningsprosjektet vil gi forbedret sikkerhet for alle som kan være utsatt for slik storbrannrisiko, avslutter Monika Metallinou.

Powered by Labrador CMS