Hvilke muligheter gir den nye brannskoleutdanningen for alle nødetater?

Brannvesenkonferansen 16. mars ble arrangert som en heldigital konferanse, og over 640 påmeldte deltagere satt klistret ved dataskjermene sine. Hovedtemaet var kompetanse for fremtidens utfordringer, og en stor del av konferansen hadde fokus på temaer rundt den nye fagskolen på Tjeldsund i Troms og Finnmark, som skal stå ferdig i 2023.

Publisert Sist oppdatert

Konferansen ble åpnet av justis- og beredskapsminister Monica Mæland. Hun åpnet konferansen slik:

- Det siste året har vist oss hvor viktig arbeidet med samfunnssikkerhet er, og hvor viktig det er å være godt forberedt. Og pandemien vi står i har vist oss dette. Digitale angrep mot Norsk Hydro, statsforvalterne og Østre Toten kommune, har også vist oss det. Ikke minst skredkatastrofen på Gjerdrum.

- Alvorlige og uventede hendelser rammer samfunnet og de rammer veldig ulikt, sa hun alvorlig.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland, holdt et engasjert innlegg på Brannvesenkonferansen.
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland, holdt et engasjert innlegg på Brannvesenkonferansen.

Mæland gikk inn på redningsaksjonen i Gjerdrum, der det var helt avgjørende at det raskt ble trykket på den store rød knappen når de første nødmeldingene ankom politiet. Etter kort tid ble det slått full katastrofealarm, og hun berømmet det gode og velfungerende radiosambandet Nødnettet har. Det ble sendt rundt 19 000 talemeldinger under operasjonen. Nødnettet var også viktig for å ivareta sikkerheten til personell som var nede i skredgropen.

- Det var redningsmannskap fra brann- og redning og politiets redningshunder med flere, som gjorde et imponerende stykke samarbeid, fortsatte hun.

Mæland var selv på skredstedet sammen med statsminister Erna Solberg i løpet av det første døgnet. De snakket med kriseledelsen og de evakuerte, og dette gav sterke inntrykk.

- Jeg kommer aldri til å glemme det jeg var vitne til, sa hun. Men samtidig bevitnet hun en utrolig redningsaksjon som det var avgjørende at ble igangsatt raskt.

- Ressursene fant hverandre og mange menneskeliv ble reddet på grunn av dette.

Viktigst er læring- og erfaringsdeling

Justis- og beredskapsministeren poengterte hvor viktig det er å dele læring og erfaringer fra slike hendelser, og at dette er ekstremt viktig for å håndtere fremtidige hendelser.

- Samarbeid mellom nødetatene er helt avgjørende. Et viktig mål i politireformen er å samle nødmeldings- og operasjonessentralene til ett felles sted for politi og brann, og også helsetjenestens 113-sentraler.

- Da kan etatene samarbeide bedre og redde flere liv, sa hun.

Blant annet ble Trondheim trukket fram som et vellykket eksempel på at det at alle de tre nødetatene er samlet, har gitt et godt resultat.

- Vi trenger de beste brannfolkene vi kan få, oppmuntret ministeren.

- Vi skal satse på erfaring men vi skal også satse på ny kompetanse. Det at regjeringen vil styrke brannutdanningen ved å etablere den nye fagskolen for brann- og redningspersonell, er avgjørende, og vil gi et utrolig løft for kompetansen til brann- og redningstjenesten i hele landet.

Hun avsluttet med å gi en stor kudos og oppmuntring til brann- og redningstjenesten.

- Det arbeidet dere gjør redder liv, sikrer store verdier og skaper trygghet.

Fortsett med det!

Hva skjer ved Norges Brannskole?

I dag er det slik at du må ha en jobb i et brann- og redningsvesen eller en 110-sentral for å kunne ta utdanning i yrket. Med en ny fagskole for brann-, rednings- og samfunnssikkerhetspersonell får bransjen en yrkesrettet toårig offentlig utdanning. Hoveddelen av undervisningen ved fagskolen vil gjennomføres ved nye undervisningsfasiliteter og på et nytt øvingsfelt ved Tjeldsundet i Troms og Finnmark.

Agnar Christensen, fungerende direktør ved Norges Brannskole
Agnar Christensen, fungerende direktør ved Norges Brannskole

Agnar Christensen, fungerende direktør ved Norges Brannskole holdt et innlegg om hva som skjer med undervisningen ved Norges Brannskole.

- Bygningsarbeidet starter nå i løpet av sommeren og det er bare fire måneder til øvingsfeltet blir stengt, åpnet Christensen.

- Det har vært en lang arbeidsøkt frem til der vi er i dag, og ser frem til at Statsbygg tar for seg øvingsfeltet og moderniserer dette, sier han videre.

Han påpeker at skolens ledelse og DSB jobber med å løse hvordan grunnkursene som er utsatt pga. pandemien likevel kan gjennomføres fremover.

- Grunnkursene vil fortsette over hele landet, og samarbeidet mellom de fire store brannvesenene er veldig godt, samt mellom en rekke andre brannvesen som kan være fasilitatorer.

Samarbeid med forsvaret

Christensen forteller videre at det har blitt opprettet et godt samarbeid med forsvaret og Ramsund Orlogsstasjon (dette er en hovedsbase for sjøforsvaret). Og positiviteten blomstrer. Christensen går inn på hvordan de med dette samarbeidet løser oppgaven med å gjennomføre utrykningledelseskursene A og B for heltid, mens øvingsfeltet er stengt.

- Dette skal gjennomføres i Ramsund allerede fra høsten 2021, der de har et stort øvingsfelt og alt vi trenger er der sier han.

- Ledelseskurs C og D vil derimot foregå som normalt på den gamle brannskolen. Ledelse E blir et digitalt kurs.

Samarbeidet går også ut på at det blir mulighet for forsvaret å benytte øvingsfeltet på Brannskolen når den står ferdig.

Forventningene til den nye utdanningen

Jon Myroldhaug, Brannsjef i brann og redningsetaten i Oslo, var førstemann på talerstolen av de som deler sine tanker rundt forventningene til den nye utdanningen.

- Brannmannen, bedre kjent som gutten i røyken, skal endelig få bedre utdanning og dette gleder vi oss til, starter han med å si.

- Ett eksempel som viser at kunnskap er nødvendig er nettopp røykdykking. Dette har vært brannfolks varemerke, og utviklingen de siste årene med tanke på kreftfare og bedre kunnskap om utviklingen av farlige stoffer, fortsetter han.

Myroldhaug sier videre at brannmenn og brannkvinner stadig får større bredde i sine oppgaver etter at utviklingen i samfunnet skjer. Og dette viser at bredere kunnskap og fremtidsrettet utdanning er nødvendig å gi dem.

- Kvalitet må være det viktigste i brannutdanningen, fortsetter Myroldhaug. Han sier videre at den må bestå av godt faglig innhold, kapasitet på volum og det må friste å komme til nord for å ta utdanningen.

- Selv om de ikke kan by på kaffe latte og afterski, så har Nord Norge mye annet å by på, spøker han.

Brannmannskap på deltid

Nils-Erik Haagenrud, i Brann- og redningssjef i Rogaland brann og redning IKS, tar over stafettpinnen.

- Jeg skal prøve å speile deltids-Norge på en best mulig måte, åpner han med.

- Der jeg jobber er 200 av 450 ansatt på deltid.

- En kjepphest er at det finnes ikke deltidbranner eller deltidsulykker, sier han. Han påpeker at forventningene fra publikum er like om man er heltid- eller deltidsansatt.

Per i dag er det dobbelt så mange deltidsmannskaper som de som jobber heltid. Dette gjør brannvesenet avhengig av å få etablert noen øvelsesfasiliteter. Gjerne regionalt som kan serve flere kommuner. Fleksibilitet i forhold til hverdagen er også et viktig poeng. Haagenrud mener dette ligger svært langt framme i den nye utdanningen, da 70 % av studiene er selvstudium og 30 % er oppmøte.

Han sier videre at det må finnes en fleksibilitet for den enkelte deltidsansatte.

- Dette må arbeidsgiver ha fokus på. I tillegg er det et problem at mange av kommunene setter kun av 30 øvelsestimer for en på deltid. Han forklarer at dette vil ikke bringe oss videre for å få på plass en kompetanseheving for deltidsansatte, og at dette bør komme fra sentrale myndigheter slik at man får flere øvelsestimer.

Haagenrud avslutter med å si at deltidsansatte er en viktig ressurs. Mye av rekruttering går gjennom disse. Ambisjonen for mange er et mål om fulltid, og at dette er viktig å ha i bakhodet.

110-sentralen

Rune Vårdal Paulsen som er avdelingsleder 110 Agder i Østre Agder Brannvesen, avsluttet temaet.

- Jeg snakker på vegne av 110-miljøet. Vi er av den oppfatning av at fagskolen er et viktig faglig løft, begynner han.

- Men vi føler at utdanningen vil være en generalistutdanning for brannkonstabler og at 110-operatører ikke hører hjemme i generalistutdanningen fordi de er en ”spesialistkompetanse”-avdeling.

- Vår forventning er at elever kommer ut av skolen og har en god brannfaglig kompetanse som grunnplattform, og vi mener at det er realistisk, sier han.

Han ønsker at det etableres et løp også for 110-operatører. At det åpnes for rekruttering også utenom brannskolen og en videreutdanning også for operatørene.

- Vår største gruppe som blir rekruttert er deltidsansatte, som ikke har en fagskolen i bunn, forklarer han.

- Derfor er det viktig at disse også blir inkludert i en videreutdanning. De er en kjemperessurs.

Vårdal Paulsen sier videre at de ønsker at skolen også kan åpne for rekruttering for AMK-sentralen og politiet.

Han avslutter med:

- Vi tenker at fagskolen er velkommen, men ønsker et mer fokus på at 110-operatører ikke er en del av fagskoleutdanningen. Vi er spent på dialogen videre om hvor 100 sentralen får sin plass i utdanningen