Er det å fjerne kobling mellom TEK og DOK mulig, og løser det noe?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har foreslått å fjerne en kobling mellom Teknisk forskrift (TEK § 3-1) og Dokumentasjonsforskriften (DOK). I TEK § 3-1 heter at det må brukes byggevarer som oppfyller dokumentasjonsforskriften. Enkelt forklart er dette et forsøk på å fristille prosjekterende og utførende til kravet om at royalkledningen må være dokumentert før bolig kan tas i bruk. Men spørsmålet er: hjelper det i de brannteknisk vurderinger og i jussen?

Publisert Sist oppdatert

Rent prinsipielt er det vanskelig å se at fjerning av TEK § 3-1 gjør noe praktisk fra eller til. For det første er DOK hjemlet under Plan- og bygningsloven på samme måte som TEK, og dermed sidestilt med TEK. For det andre vil det fortsatt være fem andre direkte henvisninger mellom TEK og DOK, og ti henvisninger i veiledningen til TEK til samme forskrift.

Siden det ikke foreligger et forslag om å fjerne eller endre TEK § 11-9 (Materialer og produkters egenskaper ved brann), blir det svært vanskelig å se at fjerning av koblingen i § 3-1, gir noen som helst praktisk juridisk konsekvens, siden den og VTEK er tydelig på kravene. Det som er sannsynlig, er at dette vil medføre enda mer synsing fra både rådgivere, utførende og byggesaksbehandlere rundt om i dette langstrakte landet.

Det er to akutte lov- og forskriftskrav som formelt sett setter en hindring for å gi midlertidig brukstillatelse.

Absolutt oppfyllelse av sikkerhetsnivå:

I henhold til plan- og bygningsloven (PBL) § 21-10 kan midlertidig brukstillatelse gis «når det gjenstår mindre vesentlig arbeid og kommunen finner det ubetenkelig». Dette er presisert i Byggesakforskriften § 8-1.

«Der det søkes om midlertidig brukstillatelse, skal søker identifisere gjenstående arbeid, bekrefte at byggverket har, eller innen 14 dager vil få, tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og angi tidspunkt for ferdigstillelse. Dersom byggverket ikke har tilfredsstillende sikkerhetsnivå på søknadstidspunktet, skal søker innen 14 dager sende en bekreftelse til kommunen på at kravet er oppfylt.»

For brannsikkerhet er det tre forskjellige sikkerhetsnivåer som skal møtes; person-/verdi- og samfunnsikkerhet. Selv om enkelte prosjekterende/utførende og byggesakskontor ønsker å hjelpe til slik at folk kan få seg tak over hodet og gir midlertidig brukstillatelse, så er dette IKKE i henhold til lov, da de tre sikkerhetsnivå i beste fall er usikre og kan ikke erklæres som tilfredsstillende.

Hva skjer den dagen et bygg med royalkledning som har fått midlertidig brukstillatelse tar fyr, selv når man viste at royalkledningen ikke oppfyller de minimums kravene gitt av forskrift? Hvem blir da stilt til ansvar? Dette leder oss til det andre store utfordringen:

Absolutt ansvarlig for valgte løsninger og produkter:

I henhold til Byggesakforskriften § 12-3 (Ansvarlig prosjekterendes ansvar) og 12-4 (Ansvarlig utførendes ansvar) har de prosjekterende og utførende ansvar for ALLE løsninger og valg av produkter.

BFO kan ikke se at endring av Byggeteknisk forskrift i PBL §3-1, løser disse formelle saksbehandlings- og ansvarsbelagte (inkludert erstatnings-/strafferettslige ansvar) forhold med foreslått endringen og frykter bare at de som ønsker å hjelpe til en svært vanskelig tid, vil være de som da sitter igjen med svarteper.

BFO sitt forslag til løsning:

Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) har derfor etter et møte med Kommunal- og Moderniseringsdepartementet den 13. april d.å. bedt om at det utarbeides en midlertidig forskrift, i tråd med det som Regjeringen gjorde ifm. asyltilstrømmingen i 2015, samt pandemien i fjor. Se:

Midlertidig-forskrift-om-unntak-fra-byggesaksbehandling-for-asylmottak

Midlertidig-forskrift-om-innkvartering-av-asylsokere-som-folge-av-covid-19-utbruddet

På denne måte kan det sikres en lik fordeling av ansvar og risiko mellom alle aktørene (stat, kommune, søker, prosjekterende, utførende og leverandører) og siden jussen er på plass, blir det også kommunal likebehandling. Slik det er nå mens vi venter på resultater fra branntestene, er at jussen er til hinder for finne de beste løsningene.