Brannalarm og talevarslingsanlegg i landbruket: Endringer i norsk standard og i tilhørende forsikringsregler

Det er mye som skjer når det gjelder regelverket rundt brannalarmanlegg i landbruket. Det kom en ny NS 3960 i april i 2019, og et rettelsesblad sommeren 2020. I tillegg er det oppdaterte krav i FG 750 og FG 760 som henholdsvis tar for seg sertifisering av personell og foretak når det gjelder prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold av brannalarmanlegg. Endringene handler mye om å være tilpasset den nye NS 3960 og den eksisterende NS 3961 for talevarslingsanlegg. Sistnevnte etter ønske fra bransjeforeningen Noralarm. I tillegg er det nå er mulig å sertifisere seg for talevarslingsanlegg, og det er en annen stor endring når det gjelder krav til brannalarmanlegg i landbruket.

Publisert

Dagens regelverk for brannalarm i landbruket har røtter tilbake til 90-tallet da det var forsikringsselskapene og FG som dro mye av lasset når det gjaldt krav til installasjonene. Norge var også tidlig ute med å utvikle brannalarmanlegg for landbruket som var tilpasset det tøffe miljøet det kan være i en driftsbygning. Etter hvert som de europeiske standardene har utviklet seg, så har ikke Norge lenger hatt anledning til å ha et eget særnorsk regelverk.

- I tillegg til de tekniske bestemmelsene både i NS 3960 og i FG 750 og FG 760, er det nå også lagt inn krav om å ivareta smittevern og dyrevelferd når det skal installeres brannalarmanlegg i landbruksbygninger. Det er viktig at de som skal installere og kontrollere brannalarmanlegg i landbruket overholder regelverk for smittevern og dyrevelferd. Dette regelverket gjelder også for veksthus, for det er egne smittevernregler som skal overholdes også når det gjelder planter, sier Arve Haug som er fagsjef bygning i Finans Norge.

De nye reglene tar også for seg aspekter som er viktige for sikkerheten til den som skal gjøre denne jobben. Når det gjelder tekniske endringer, er det mye fra det gamle FG-regelverket som er tatt med. Men alt av særnorske bestemmelser for produkter er fjernet.

- Det er viktig at det brukes utstyr og løsninger som er dimensjonert for miljøet som er i landbruksbygninger. Det kan være støv, fukt, gasser og overspenningsproblematikk. Den som skal installere og kontrollere disse brannalarmanleggene må ha god kompetanse om driftsbygninger, sier Arve Haug.

Det er blant annet bestemmelser om automatisk gjeninnkobling av soner i de tilfeller de av en eller annen grunn har vært koblet ut.

- Det er mye som skjer på en gård, og vi må lage løsninger som forhindrer at bøndene glemmer å koble inn brannalarmanlegget sitt igjen. I motsetning til en næringsvirksomhet, så er det sjelden en vaktmester som går og passer på brannalarmanlegget på et gårdsbruk, sier Arve Haug.

I tillegg til bestemmelser for landbruksinstallasjoner, har også regler om talevarsling blitt inkludert i NS 3960 og FG 750 og 760.

Gode nettløsninger tilgjengelig

Koronaen har ført mye positivt med seg når det gjelder å ta i bruk digitale løsninger også når det gjelder sertifisering etter FG 750 og FG 760. Kiwa har utviklet nettbaserte løsninger som gjør sertifisering mye mer tilgjengelig enn tidligere.

- I mars var det mye som ble satt på vent. Men ettersom tiden har gått, har det kommet gode løsninger som gjør at det er mulig å holde aktiviteten i gang, sier Arve Haug.

Kontrollordning for brannalarmanlegg

Finans Norge har lenge jobbet med å få på plass en kontrollordning av brannalarmanlegg som den som finnes for kontroll av sprinkleranlegg og elkontroll. Moderne brannalarmanlegg er kompliserte tekniske installasjoner som styrer mye av de andre tekniske installasjonene i bygningene.

- Blant annet kan ventilasjonsanlegget være koblet til brannalarmanlegget. Det samme gjelder for blant annet lysstyring av nødlysanlegg i rømningsveiene, branndører, adgangskontrollen og heisene i bygget. En kontrollør må sikre at alt dette fungerer sammen som det skal. Det er utfordrende å definere hva som skal gjelde som avvik og ikke. Derfor er vi ikke kommet i mål med dette arbeidet foreløpig. Vi jobber i samarbeid med bransjen for å komme frem til de beste løsningene, sier Arve Haug.

Ordningen for kontroll av brannalarmanlegg ses i sammenheng med ferdigstillelsen av den nye kontrolldatabasen FGKONTROLL, og planen er at alt av kontroller i en bygning skal samles i den nye databasen.

- Vi har landet på at det skal være minimum en uavhengig kontroll av brannalarmanlegget. Ordningen med tradisjonell service, vedlikehold og den årlige kontrollen av anlegget skal fortsette som før. Innføringen av uavhengig kontroll vil gi alle parter en ekstra trygghet. Kunden vet at det som er kjøpt er i henhold til krav i standarden, og ikke minst at det er i orden, også for fremtiden. Dermed unngår man kostnader ved unødvendige utbedringer, sier Arve Haug.

- Noe av det viktigste er å få på plass god dokumentasjon som viser at brannalarmanlegget er i tilfredsstillende stand. Men foreløpig er vi ikke helt i mål, sier Arve Haug.

Når ordningen kommer på plass, så vil den kunne danne grunnlag for at det opprettes egne kontrollforetak som på helt uavhengig grunnlag kontrollerer brannalarmanleggene.