Giftig røyk fra gjenvinningsanlegg.
Giftig røyk fra gjenvinningsanlegg.

Tar tak i brannfarer i gjenvinningsanlegg

I oktober 2020 startet myndighetene i Norge med å sjekke brannsikkerheten på norske avfallsanlegg. En tilsynsaksjon med bakgrunn i at det har vært et betydelig antall branner og branntilløp i avfallsanlegg de siste årene, ble igangsatt. Resultatet skal etter planen være klart i mars.

Publisert

Siden 2016 har det vært over 200 branntilløp i norske avfallsanlegg. Det antas at det i tillegg har vært en rekke branntilløp, som ikke vises i statistikkene. Å slokke branner i avfallsanlegg kan være svært krevende og i verste fall ta mange dager. Slike branner kan gi utslipp av giftig røyk, og dessuten kan utslipp av brannskum og slokkevann forurense miljøet nær anlegget.

Risikoen for brann varier fra anlegg til anlegg, da de er svært forskjellige med hensyn til hva slags typer og mengder avfall de tar imot, hvordan avfallet lagres og behandles. Skadeomfanget avgjøres ut i fra beliggenhet, for eksempel nærhet til bebyggelse, boliger og industri, til sårbar natur, vann og jordbruksområder Dette er brannen ved Norsk Gjenvinning på Alnabru i 2018 et eksempel på, da mange mennesker i områdene rundt måtte evakueres på grunn av kraftig røykutvikling, og der bl.a. papir falt ned over store deler av byen.

Samarbeid om forebygging

Miljødirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB) jobber sammen for å redusere antall branner på avfallsanlegg og skadeomfanget av disse. For å øke kunnskapsgrunnlaget om risiko for slike branner har direktoratene fått utarbeidet en rapport fra RISE Fire Research AS. Faktagrunnlaget i rapporten, vil sammen med annen kunnskap om brannene, danne grunnlaget for det videre arbeid med brannforebyggende tiltak.

Det blir utført et landsdekkende tilsyn i alle fylker, og dette arbeidet startet i oktober 2020. Fylkesmannen og lokalt brann- og redningsvesen vil gjennomføre tilsynene på anleggene. Men de velger selv ut hvilke anlegg de skal kontrollere i aksjonen, basert på lokal kunnskap og risikovurdering.

Resultatene fra tilsynet skal etter planen være klare i mars 2021 og vil bli fulgt opp av tilsynsmyndighetene. Der vil eventuelle behov for regelendringer eller andre tiltak bli beskrevet. Målet med tilsynet er å redusere branner og miljøpåvirkningen av branner i avfallsanlegg ved å kontrollere at virksomhetene jobber forsvarlig med forebyggende arbeid for å hindre brann, og for å redusere miljøpåvirkningen dersom brann først oppstår.

Rapport fra RICE

Rapporten fra RISE ”Brannrisiko ved lagring av ikke-tilkoblede litium-ion og litiumbatterier” var kort fortalt å finne ut hvor det finnes store opplag av ikke-tilkoblede litium-ion batterier. Dernest hvordan praksisen er ved håndtering og lagring avfall, og belyse eventuelle utfordringer til brannfaren ved disse. Basert på denne informasjonen skal forholdsregler og risikoreduserende tiltak for fremtiden, identifiseres. Resultatet skal kunne brukes som et grunnlag til en veiledning for sikker oppbevaring av ikke-tilkoblede litium/litium-ion batterier.

Økning av batterimengdene

I de siste årene har mengden batterier i samfunnet økt, og da spesielt litium-ion batterier. Dette skaper et økt behov for å lagre batterier i kortere eller lengre perioder, i så kalt ikke-tilkoblet tilstand.

Rapporten fant at hos gjenvinningsanlegg er det en vesentlig høyere brannrisiko enn for nye battericeller som ligger på et lager. Det viste seg at de gjenvinningsanleggene RISE var i kontakt med, hadde et stort fokus på brannsikkerhet og de hadde tatt en rekke forholdsregler for å unngå at en brann oppstår. De hadde videre satt inn tiltak som kan forhindre at et branntilløp utvikler seg til en større brann. Gjenvinningsanleggene virket å ha god kontroll på brannrisikoen for batterier som er kontrollert og sortert, mens brannrisikoen er noe høyere i mottaket der batteriene kan være usortert og foreløpig ikke kontrollert. Flere av gjenvinningsanleggene opplever regelmessig branntilløp forårsaket av litium/litium-ion batterier, og disse tilfellene håndteres normalt med enkle slokketiltak av personell på stedet.

Brannrisikoen for aktører som håndterer og oppbevarer mindre mengder batterier kan være høyere, ettersom det er mindre fokus på, og kunnskap om batterisikkerhet.

Et typisk livsløp til et batteri.
Et typisk livsløp til et batteri.

Utfordringer ved slokking

Det er mange grunner til at et batteri kan begynne å brenne, blant annet intern og ekstern kortslutning, overlading, eksponering for varme m.m. Og det finnes flere eksempler på at en brann i litium og litium-ion batterier kan være utfordrende å slokke. Dette skyldes flere forhold. I rapporten ble disse forholdene nevnt:

  • Thermal runaway ikke mulig å stoppe Thermal runaway er eksoterm selvforsterkende reaksjon, som ikke er mulig å stoppe. Thermal runaway initieres i en celle når temperaturen når 130 – 230 °C, avhengig av cellekjemi og ladetilstand. Varmen som genereres bidrar til å antenne elektrolytten og brennbare gasser som blir produsert. Katoden inneholder oksygen, og ved høy nok temperatur frigjøres oksygenet, som bidrar i forbrenningen. I et helt utladet batteri vil ikke thermal runaway oppstå på samme måte som i et oppladet batteri, men elektrolytten vil kunne selvantenne og brenne.
  • Vanskelig å komme til med vann der det trengs Thermal runaway er ikke mulig å stoppe, og den eneste kjente måten å slokke en brann på er å sørge for at thermal runaway ikke sprer seg til nærliggende celler. Dette kan gjøres ved å kjøle ned både den cellen som brenner, og cellene som ligger inntil og blir varmet opp. Utfordringen med denne strategien er at battericeller ofte er pakket godt inn, og vannet ikke kommer til der hvor det skal. Dette har ført til at det i slokketester er benyttet mange tusen liter vann for å slokke batteribrannen.

En brann kan også være vanskelig å slokke av andre grunner, eksempelvis at tilkomsten for brannmannskaper kan være vanskelig, eller at brannen er skjult, eller vanskelig å komme til. En brann på et lager, en ferge, eller brann på et gjenvinningsanlegg er eksempler hvor tilgangen kan være vanskelig.