Branntesten førte etterhvert til totalkollaps i massivtreet. Man bør derfor være forsiktig med å kun bruke massivtre i bærende konstruksjoner i et bygg (foto: Polyseam).
Branntesten førte etterhvert til totalkollaps i massivtreet. Man bør derfor være forsiktig med å kun bruke massivtre i bærende konstruksjoner i et bygg (foto: Polyseam).

Branntesting av gjennomføringer i massivtre - resulterte i håndbok

Polyseam har gjennomført fullskalatester av gjennomføringer i flere massivtre-konstruksjoner mot brann. Resultatet har resultert i en håndbok for brannsikring av ulike gjennomføringer i massivtre. Løsningene gjelder både for veggelementer og etasjeskiller. Testene viste at massivtre klarte seg godt som branncellebegrensende konstruksjoner. Men man bør være varsom med kun å bruke massivtre i hovedbærekonstruksjoner, da materialet kollapset fullstendig i løpet av testen.

Publisert Sist oppdatert

- Håndboken gir også svar på hvordan hull bør designes og plasseres i elementene, og testene gir spesielt god generell erfaring rundt hvilken brannmotstand og egenskaper de ulike elementene innehar i praksis, sier Kjetil Bogstad som er administrerende direktør i Polyseam.

Testoppsettet tidlig i branntesten (foto: Polyseam).
Testoppsettet tidlig i branntesten (foto: Polyseam).

- Bruk av massivtre blir mer og mer populært. Da er det svært viktig å vite hvordan de reagerer og hvordan de kan sikres mot brann, både med tanke på gjennombrenning - men også overflatespredning. Dette er spesielt viktig når slike elementer allerede benyttes som del av branncellebegrensende konstruksjon i eksisterende byggeprosjekter – til og med i høyhus. Uten slike tester kan det medføre risiko fordi man har funnet ut at metodene man benytter eksempelvis for branntetting av en gipsvegg, ikke fungerer tilsvarende i massivtre, sier han.

Branntester

Det er om lag et år siden Polyseam startet opp med testprogrammet. Hittil har de testet to fullskala vegger og ett etasjeskille. Veggene som er 3 x 3 meter ble testet ved Warringtonfire utenfor London. Dekket ble testet i Ghent i Belgia som har en av de største testovnene i Europa. Den måler 3 x 6 meter, og kan gi god brannteknisk erfaring med spennvidden på elementene.

- Så langt er 170 forskjellige gjennomføringer testet, noe som gir ett godt grunnlag for de mest vanlige typer gjennomføringer, sier Bogstad.

Løsningene omfatter branntetting rundt kabler, metallrør, plastrør og ventilasjonskanaler i konstruksjoner av massivtre.

Elementene ble bestilt fra tilfeldige produsenter.

- Da fikk vi et mest mulig nøytralt resultat, sier han.

God brannmotstand

Tykkelsen på veggene var 100 mm, og dekket var 150 mm tykt.

- Samtlige elementer hadde motstand mot gjennombrenning, såkalt integritet, på mellom 90 og 125 minutter - og temperaturen på ueksponert side før gjennombrenning var forholdsvis lav. Testene ble utført uten vektbelastning av elementene, og det anbefales derfor at elementer som benyttes i praksis og som skal være lastbærende med en såkalt R klasse i tillegg til E og I, bør testes i henhold til NS-EN 13501-2 som lastbærende element med brann-separerende funksjon. Med andre ord, hvis elementer påføres last, er det ikke sikkert de vil kunne ivareta integriteten påvist i disse testene, sier Kjetil Bogstad.

Anbefalinger

Etter å ha sett på nært hold hvordan massivtre oppfører seg under en branntest, så konkluderer Kjetil Bogstad med at man trygt si at massivtre-elementer kan benyttes i en branncellebegrensende konstruksjon i høyeste klasse (EI 60), og at de brannteknisk kan erstatte gipsvegger - og antageligvis etasjeskiller med trebjelkelag.

- Dog er det på det rene at de brannteknisk ikke kan erstatte dekker og vegger av mur eller betong. Massivtre kollapser totalt mot slutten av de testede brannløp, mens mur og betong vil ivareta integriteten i ett langt lengre tidsperspektiv. Polyseam sin anbefaling er derfor at elementer av massivtre benyttes kun som sekundær-bærende konstruksjoner i bygninger over to etasjer, og at hovedbæring utføres i mer tradisjonelle konstruksjoner som armert betong, brannsikret stål eller kanskje de nyere glulam tre-bjelkene, sier Kjetil Bogstad.

Varsom med høyhus

Bogstad sier også at man bør være varsom når det gjelder bruk av massivtre i høyhus.

- For å unngå bygningskollaps og for å trygge sikkerheten til beboerne, så anbefaler vi at man heller vurderer etasjeskiller av betong. Brannmannskap trenger også gjerne mer enn 90-120 minutter til evakuering og slokking. Da bør man kunne stole på at etasjeskillet de står på ikke kollapser. I slike bygninger bør massivtre heller vurderes til branncellebegrensende skillevegger og seksjonert fasade, sier Bogstad.

Bestilling av håndboken:

Ta kontakt med Polyseam på [email protected]

I tillegg anbefaler han at treoverflater bør sikres mot flammespredning og røykutvikling i store rom, områder med mange mennesker samlet og i rømningsveier.

- Dette kan enkelt oppnås ved å benytte en brannklassifisert akrylmaling istedenfor en standard maling, som nå kan pigmenteres i en rekke forskjellige farger. Ønsker man strukturen i trevirket synlig, finnes det også transparente brannklassifiserte malinger, både matt og blank, sier han.

Brannspredning

I tillegg er han opptatt av at man også må tenke gjennom brannspredning fra ett bygg til ett annet.

- Det å ha to trefasader tett mot hverandre usikret er kanskje ikke den beste løsning. Man bør heller ikke stole blindt på sprinkleranleggene. Disse har vist seg statistisk å kunne feile når det virkelig gjelder, og vil da selvfølgelig ikke bidra til at en brann ikke sprer seg. Sprinkling bør derfor vurderes som (anbefalt) sekundær sikring, og bygget bør prosjekteres til å være trygt også uten sprinkleranlegget, sier Kjetil Bogstad.

Viktig med god prosjektering

Polyseam og Kjetil Bogstad understreker også viktigheten av god brannteknisk prosjektering når man benytter massivtre.

- Prosjekteringen bør baseres på faktiske branntester, og sekundært på teori og beregninger, sier han.

- Polyseam kan nå tilbyr produkter i Norge som er testet for branntetting av massivtre. Sammen med en kombinasjon av forskjellige konstruksjoner og materialer, vil brannsikkerheten i slike bygg da bli ivaretatt, avslutter han.

Ta diskusjonen på LinkedIn!

Håndboken er foreløpig kun på engelsk, men norsk versjon kommer etter hvert.