Gammel og ny profilering: Slik skal de nye brannbilene se ut. De kan også være gule i grunnfargen (foto: Synnøve Haram).
Gammel og ny profilering: Slik skal de nye brannbilene se ut. De kan også være gule i grunnfargen (foto: Synnøve Haram).

Endelig en felles standard for brannbiler

I dag ble den nye standarden for brannbiler lansert. Det er mye følelser og engasjement involvert når det gjelder brannbiler, og diskusjonene har vært heftige. Arbeidet har både vært utfordrende og givende, sier de som har vært med i komitéen hos Standard Norge. Men alle er enige om at det var på høy tid at en brannbil-standard så dagens lys.

Publisert   Sist oppdatert

Det var gaven fra Det store Brannløftet i anledning Gjensidigestiftelsens 200 års jubileum som satte i gang arbeidet med en egen norsk standard for brannbiler.

I 2016 brukte Gjensidigestiftelsen og Brannløftet 190 millioner kroner på å dele ut 12 store mannskapsbiler og 24 fremskutte enheter til forskjellige brannvesen. Under arbeidet med bestillingen av disse bilene ble det tydelig at det ikke er gunstig at det ikke finnes et «minste felles multiplum» for hvordan en brannbil skal se ut og hva den skal utrustes med. Dette har vært et problem både for dem som skal kjøpe inn brannbiler og for dem som skal produsere og levere dem.

Derfor har det vært en prosess på gang helt siden 2014 for å komme frem til en felles standard,. I dag fikk vi høre fra dem som har vært med i prosessen.

Dag Botnen med et lite utvalg av dagens brannbiler (foto: Synnøve Haram).
Dag Botnen med et lite utvalg av dagens brannbiler (foto: Synnøve Haram).

Bedre synlighet og sikkerhet

At brannbilene får en felles profil og at hva de skal utstyres med standardiseres, har både å gjøre med at bilene skal bli mer synlige i trafikken og at det skal bli enklere for kommunene å bestille en brannbil. Derfor er refleksstripen på midten og merkingen i front og bak blitt tydeligere enn tidligere. Det pågår en diskusjon om hvor sterk refleksen på bilene kan være i henhold til forskrifter fra Vegdirektoratet. Budskapet fra miljøet er: Så sterk som mulig. Det er viktig at brannbilene syns så godt som mulig i trafikken.

- Trafikkbildet i dag er et helt annet enn bare for noen år siden. Det er viktig for brannmannskapenes sikkerhet at bilene syns godt i trafikken både i dagslys og på natten, sier Sverre Junker som er avdelingssjef beredskap i Asker og Bærum brannvesen.

Det er også viktig for identiteten til brannvesenet at bilene blir mer ensartet enn i dag.

- Politiet og ambulansetjenesten har lenge hatt samme profilering. Det er ikke noe argument at ikke brannbilene kan få det samme. Det skal fortsatt være mulig å tilpasse bilene til regionale behov, sier Dag Botnen som i sin tid var prosjektleder for Brannløftet, og som er brannsjef i Haugaland brann og redning.

Enklere og billigere anbudsprosesser

Han sier at anbudsprosessene med å skaffe seg en brannbil både skal bli billigere og enklere om man legger den nye standarden til grunn. Det blir mindre behov for konsulenter som fordyrer prosessen, og det blir bedre kvalitet i anbudsprosessene enn tidligere.

- Vi får de beste brannbilene for mindre penger enn tidligere fordi prosesser preget av forutsigbarhet er billigere. Standarden vil også skape utvikling og innovasjon, og det er bra, sier Botnen.

Standarden åpner opp for at man fortsatt kan velge om man vil ha gul eller rød brannbil. Men bilene skal merkes på samme måte med sjakkrutete reflekser på sidene og striper bak. Dette mønsteret heter Battenburg/Chevron. Mønsteret er valgt utfra gode erfaringer med det blant annet i USA, Storbritannia og Sverige. Det er iøynefallende, lett gjenkjennelig og godt synlig både i dagslys og i mørke.

Fikk «tegnehjelp» fra Forsvaret

Selve tegneprosessen for å komme frem til det visuelle uttrykket var ikke så lett. Gruppen måtte innledningsvis tegne det opp selv, og hadde få hjelpemidler til rådighet. Etter hvert fikk de tegne-hjelp fra Forsvaret som også er interessert i å merke utrykningskjøretøyene sine bedre enn i dag.

God prosess

Arbeidet med den nye standarden har vært en god prosess og et godt samarbeid mellom brannvesenet, leverandører, produsenter, myndigheter og innkjøpere.

- Det har vært en dedikert, engasjert og løsningsorientert gjeng å jobbe med. Komiteen har til sammen hatt god kompetanse både når det gjelder bredde og dybde innenfor faget. Det var også viktig for oss at vi ikke mistet noe på veien mot en felles standard. Vi har flyttet fokuset fra detaljer til ytelser og funksjoner, sier Are Mydland som har ledet komitearbeidet i Standard Norge, og som til daglig er innkjøpssjef i Bjørnafjorden kommune.

Overordnet nivå

Standarden er på et overordnet nivå, og inneholder ikke tekniske spesifikasjoner for hva brannbilene skal inneholde. Derfor er det mulig å tilpasse dem ut fra regionale behov.

- Men standarden er et meget godt redskap for å sette opp tekniske spesifikasjoner for bilene, og dermed et godt utgangspunkt for veien videre i en anbudsprosess, sier Mydland.

- Standarden vil også gjøre det enklere å sikre at bestiller får det han har bestilt. Dette vil få ned antall klager i etterkant, og gjøre kontraktprosessen ryddigere enn i dag, sier han.

Leverandørene ønsker seg standard for anbudsprosesser også

Også Mydland trakk frem at standarden skal gjøre anbudsprosessene med å skaffe seg en brannbil enklere enn i dag. Og dette fikk han støtte fra salen på. Flere av leverandørene ønsker seg en egen standard for hvordan en anbudsprosess skal foregå. I dag finnes det ingen mal for dette. Derfor må leverandørene levere inn anbud på mange ulike måter. De ønsker blant annet at det hadde vært en felles digital plattform, og en fast mal for hva slags type dokumentasjon og i hvilken form det skal leveres.

Dag Botnen sa at det i forbindelse med Brannløftet ble utarbeidet en mal for anbudsprosesser når det gjelder brannbiler. Denne er tilgjengelig for dem som ønsker det, og at det bare er å ta kontakt med Gjensidigestiftelsen for mer informasjon.

Oppfordrer alle til å bruke standarden

Kari Jensen som er utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sa at DSB ikke kommer til å gjøre noe eget når det gjelder krav til brannbiler, og at direktoratet støtter seg til standarden og oppfordrer brannvesenet til å bruke den.

Det er Gjensidigestiftelsen som har finansiert arbeidet med den nye standarden.

Ta diskusjonen på LinkedIn!