Storbrann i kommunalt rekkehus ved Tønsberg tidligere i februar (foto: Vestfold Interkommunale brannvesen).
Storbrann i kommunalt rekkehus ved Tønsberg tidligere i februar (foto: Vestfold Interkommunale brannvesen).

Så skjedde det igjen! Når skal dette ta slutt?

DEBATT: 10. februar gikk seks kommunale leiligheter i Tønsberg tapt i brann. Brannen ble stor fordi det ikke var brannskiller på loftet i rekkehuset. Dette skjer 30 år - det vil si en hel generasjon - etter at bestemmelsene i brannforskriftene om at eldre bygninger skal oppgraderes til samme sikkerhetsnivå som for nyere bygninger kom.

Publisert Sist oppdatert

Thor Kr. Adolfsen:

Daglig leder i KOMBRA AS som jobber med branntekniske forsøk og informasjonsformidling om brannvern. Han har tidligere jobbet 34 år i Brannvernforeningen. Der skrev han flere fagbøker. Han var blant annet prosjektleder for Håndbok i brannetterforskning, og skrev flere artikler om branner i kommunale boliger i bladet Brann & Sikkerhet.

Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn kom i 1990. Dette var første gang det kom bestemmelser om oppgradering av gamle bygninger. Sikkerhetsnivået i eldre bygninger, det vil si bygninger oppført før byggeforskrift av 1985, skulle oppgraderes til samme sikkerhetsnivå som for nyere bygninger. Oppgraderingen kunne skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Kravene er gjentatt i flere versjoner av forskriften i de påfølgende årene - og står også i gjeldende forskrift om brannforebygging.

Det finnes også en rekke andre bestemmelser som setter klare krav til eier om brannsikkerhet og kontroll av brannsikkerhetstiltak.

Men 30 år etter at bestemmelsene om oppgraderinger kom, skjer det igjen: 10. februar i år går seks kommunale leiligheter i Tønsberg tapt i brann. Brannen ble stor fordi det ikke var brannskiller på loftet i rekkehuset.

Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som i nyere bygninger.

Forskrift om brannforebygging

Liste over noen av brannene i kommunale boliger:

Jeg har ikke den komplette listen over store branner i kommunale leiligheter, men her er noen sørgelige eksempler:

  • 10. februar 2020 i Tønsberg. Seks leiligheter gikk tapt i brannen.
  • 28. juli 2019 i Kvinesdal. Syv leiligheter gikk tapt i brannen.
  • 20. september 2018 i Langbråten i Råde. Fire leiligheter gikk tapt i brannen.
  • 5. mai 2016 i Lyngdal. Fire leiligheter gikk tapt i brannen.
  • 4. juni 2013 i Severin Kjærs vei i Tønsberg. En person omkom. Åtte leiligheter gikk tapt i brannen.
  • 6. september 2007 i Langbråten i Råde. Fire leiligheter gikk tapt i brannen. Boligene var blitt rammet av brann også tidligere samme år.
Juni 2013 brant det i Severin Kjærsvei i Tønsberg. En person omkom, og åtte kommunale leiligheter gikk tapt (foto: Thor Kr. Adolfsen).
Juni 2013 brant det i Severin Kjærsvei i Tønsberg. En person omkom, og åtte kommunale leiligheter gikk tapt (foto: Thor Kr. Adolfsen).

Svikt i brannskiller og manglende brannteknisk dokumentasjon

For samtlige av disse brannene har det vært store svikt i brannskiller og i mange av tilfellene et bortimot totalt fravær av brannteknisk dokumentasjon. Som det fremgår av listen har flere kommuner hatt store branner flere ganger uten at det tilsynelatende har skjedd skikkelige utbedringer. Kommunene driver altså utleievirksomhet i tiår etter tiår i boliger som ikke tilfredsstiller dagens krav til brannsikkerhet.

Det er ordførerne i de enkelte kommunene som har det formelle ansvaret.

Ikke innboforsikring

I mange av de berørte leilighetene har det bodd mennesker uten innboforsikring. Man kan fort bli enig om at det ikke er så lurt å sløyfe denne forsikringen, men det er ikke ulovlig. Disse menneskene mister ofte alt de eier fordi brannen sprer seg gjennom bygningskonstruksjoner som ikke tilfredsstiller dagens krav til brannsikkerhet. De aller fleste kommunene erstatter det tapte ved å henvise til NAV. Dette gir, etter mine erfaringer, utbetalinger som må karakteriseres som svært små i forhold til hva et normalt innbo er verd.

Kvinesdal juli 2019. Syv kommunale leiligheter gikk tapt i brannen (foto: Thor Kr. Adolfsen).
Kvinesdal juli 2019. Syv kommunale leiligheter gikk tapt i brannen (foto: Thor Kr. Adolfsen).

Spørsmål jeg har samlet opp gjennom mange år:

  • Hvordan kan noen ordførere sitte og se på en utleievirksomhet i tiår etter tiår der brannsikkerheten i leilighetene ikke tilfredsstiller dagens krav?
  • Hvordan kan noen ordførere forsvare at intet er gjort 30 år etter at bestemmelser om brannteknisk oppgradering kom?
  • Hvorfor plasserer noen ordførere samfunnets svakeste borgere i kommunens dårligste bygg?
  • Hvorfor erstatter noen ordførere tap av borgeres eiendom med verdier som kun er en brøkdel av det som borgere har tapt, når det er ordførerens ansvar at brannen spredte seg?
  • Når kommer det advokater på banen som kan tale de svakes sak?
  • Hvorfor straffeforfølges ikke kommuner som følge av alvorlige bygningstekniske mangler som medfører at liv settes i fare, og at mennesker taper alt de eier?
  • Hvorfor utnytter ikke noen ordførere brannsjefens rolle og kunnskap i det forebyggende arbeidet bedre?
  • Hvorfor svikter noen kommuners registrering og kartlegging av brannrisikoer, som ofte gjøres av brannvesenet?
  • Hvorfor er det noen brannvesen som kun påpeker hva som er galt i kommunale leiligheter, men unnlater å delta aktivt selv i det forebyggende arbeidet?
  • Hvorfor utøves det ikke et overordnet tilsyn med kommunene når det gjelder oppgradering av kommunale utleieboliger? Skal kommunene fortsatt få gjøre som de vil uten konsekvenser?

Brannvesenet Sør tar grep

Hvorfor gjør ikke flere som brannsjefen i Brannvesenet Sør? De har fått nok! De kontrollerer selv brannskillene i kommunale bygg, og samarbeider med kommunen om utbedringer.