Et utvalg av hvor vi som oftest finner brannfarlig desinfeksjonsvæske. Ofte i nærheten av annet brennbart materiale eller på en måte som kan blokkere rømningsveien om mange skal raskt ut samtidig.
Et utvalg av hvor vi som oftest finner brannfarlig desinfeksjonsvæske. Ofte i nærheten av annet brennbart materiale eller på en måte som kan blokkere rømningsveien om mange skal raskt ut samtidig.

Lite kunnskap om brannfarlige desinfeksjonsmidler kan føre til svært farlige situasjoner

Kartlegging av hvilke kunnskaper ansatte på kjøpesentre og helseinstitusjoner har når det gjelder bruk, plassering og oppbevaring av brannfarlige desinfeksjonsmidler, viser at kunnskapsnivået er lavt. Ikke mange vet at dette er svært brannfarlige produkter. Det er også lite bevissthet rundt hvor denne type produkter plasseres i butikker og på sykehjem. Dette kan føre til farlige situasjoner under en brann, og også at brann lettere oppstår. Det er viktig med økt fokus på dette før det går alvorlig galt.

Publisert

Med trusselen om Covid-19 hengende over oss, er alkoholbaserte desinfiserende væsker tilgjengelig overalt. Det er krav til hvor store mengder man kan oppbevare, og det har blant annet å gjøre med hvilke typer bygninger det er snakk om. Det er også krav til at man skal lage risikoanalyser til hvordan oppbevaring av slike produkter vil påvirke brannsikkerheten i bygningen.

Når man ikke er klar over risikoen, så blir det ikke satt inn tiltak. Så enkelt er det.

Arnstein Fedøy

Selskapet Brann- og sikkerhetsrådgivning AS (BSR) har på oppdrag av Oxyl Clean AS laget en rapport hvor de ser på bruk og lagring av alkoholbasert desinfeksjonsvæske. Oxyl Clean AS sine produkter er ikke basert på alkohol, men har dokumentert effekt på blant annet Covid-19. BSR skriver i rapporten at de ikke blitt påvirket av oppdragsgiver til å velge hvilke områder man skal jobbe på, hvilke problemstillinger man spesifikt skal se på eller hvordan de skulle jobbe med problemstillingen.

Oppdraget til BSR var å vurdere branntekniske problemstillinger knyttet til bruken av alkoholbaserte desinfeksjonsvæsker i kjøpesentre og helseinstitusjoner. BSR skriver i rapporten sin at de håper dette arbeidet kan føre til at det gjøres mer utredningsarbeid på dette området, og at det også i fremtiden kan gjennomføres praktiske forsøk som gir mer kunnskap og erfaring når det gjelder økning i brannbelastning i bygninger som følge av oppbevaring av denne type brennbart stoff.

Brannfarlig etanol

I de fleste butikker og kjøpesentre er det hånddispensere med desinfeksjonsvæske plassert i umiddelbar nærhet av inn- og utgang fra senteret eller butikken. Da er det enkelt for kunder som kommer eller går å benytte seg av dem. Er desinfeksjonsvæsken som er tilgjengelig for kunder og besøkende basert på alkohol, er den mest sannsynlig etanol-basert. Etanol er et svært brennbart stoff. Væsken tilhører kategori 2 brannfarlig væske utfra kokepunkt (78,5 ⁰C) og flammepunkt (12 ⁰C).

Regelverk

I Temaveiledningen fra DSB om brannfarlig vare står det at er salgslokalet mindre enn 200 m2 er det tillatt å oppbevare 50 liter. For salgslokaler over 200 m2 er det lov å oppbevare 250 liter. I Temaveiledningen står det også at lettflytende brennbare væsker i plastemballasje bør oppbevares i brannskap eller avlukke på grunn av rask brannutvikling ved antenning. Rom som brukes som lager til denne type produkter skal også merkes med at her er det brannfarlig vare. Det skal også iverksettes tiltak som dørstokk, kant og lignende som forhindrer at væsken renner ut av rommet. Det skal også være ryddig og rent i rommet, og det skal ikke brukes til oppbevaring av annet brennbart materiale.

Ikke bare er væsken svært brennbar i seg selv, men om den plasseres i nærheten av brennbart materiale, kan dette bidra både til at det raskere tar fyr og at brannen kan bli stor. Dette er også noe BSR har sett på i kartleggingsarbeidet sitt.

Spørreskjema og befaringer

I arbeidet med denne rapporten har BSR sendt ut spørreskjema til 20 butikker og sykehjem. I tillegg har de vært på flere befaringer. Det var ikke så høy svarprosent på spørreundersøkelsen. Likevel gir svarene sett i sammenheng med det man avdekket på befaringene et godt bilde av hvordan det står til når det gjelder brannsikkerhet og bruk brannfarlig desinfeksjonsvæske.

BSR har ønsket å finne ut av følgende:

- Er potensiale for personskade vurdert?

- Har man vurdert konsekvenser av å vanskeliggjøre eller blokkere rømningsvei med brannfarlig væske?

- Er brannspredning vurdert?

- Hvor mye brannfarlig væske står fremme for salg i butikk?

Butikker og kjøpesentre

BSR sin befaring viste at det er relativt beskjedne mengder med brannfarlig desinfeksjonsvæske som er plassert ut i fellesarealer på kjøpesentre.

- Stort sett snakker vi om en dispenser alene ved inngangen og utgangen til senteret, sier Arnstein Fedøy som er fagleder i BSR. Han er også daglig leder i selskapet Slokkesystemer AS.

I tillegg har de ulike butikkene i senteret også egne dispensere eller flasker plassert ut.

- Enkelte steder observerte vi at de sto litt for nært blant annet tekniske installasjoner som TV-skjermer eller annet brennbart materiale som plakater. Elektrisk utstyr kan begynne å brenne, og dette kan skape farlige situasjoner om væsken er plassert sammen med dette i rømningsveier, sier Fedøy.

Elektrisk utstyr kan ta fyr.
Elektrisk utstyr kan ta fyr.

I mange butikker var de imidlertid festet fast på vegger. Da utgjør de ingen fare for blokkering av rømningsveien.

- Men noen steder sto de på stativer ved inngangen til butikken. Slike stativer kan velte i en rømningssituasjon. Dette kan skape farlige situasjoner om mange skal evakuere samtidig, sier han.

På det meste observerte de 150 liter som var plassert samlet. I tillegg så de at det kunne være opptil 500 liter plassert litt forskjellige steder rundt i butikken.

- Vi så også at væsken var plassert sammen med andre varer, og dette var gjort uten å tenke på hvordan de andre varene ville bidra til å spre en eventuell brann. Vi observerte også at fluktveiene stort sett var holdt frie, men enkelte steder var væsken plassert på en slik måte at de ville påvirke evakueringen ut av butikken, sier Fedøy.

Arnstein Fedøy.
Arnstein Fedøy.

Byggetekniske funn og organisatoriske tiltak

Befaringen avdekket også at det ikke er iverksatt særlig mange fysiske tiltak mot antennelse, spredning og slokking i bygningene, utover hva som var tilfelle før det ble vanlig å plassere ut denne type væske overalt

- Det er først og fremt å forhindre smitte som har vært viktigst. De potensielle branntekniske konsekvensene av økt håndtering av brannfarlig væske virker ikke å være vurdert i like stor grad. Vi observerte heller ikke økt utplassering av slokkeutstyr, bygningskonstruksjonsmessige endringer som kan forhindre spredning og lignende. I tillegg er det helt klart at mengder som oppbevares rundt omkring overskrider de mengder brannfarlig væske man kan oppbevare, sier Arnstein Fedøy.

Flere av de ansatte BSR snakket med ga også inntrykk av at det mangler en del også på det organisatoriske planet.

- De ansatte ga uttrykk for at de manglet informasjon, og ikke hadde fått opplæring i hva som gjelder av restriksjoner for denne type varer. Vårt inntrykk er også at krav til særskilt risikovurdering ved oppbevaring av brannfarlig væske virker mangelfull i flere av de butikkene vi var i kontakt med, sier Arnstein Fedøy.

Han tror blant annet at manglende eller mangelfulle risikovurderinger for håndtering av brannfarlig væske kan skyldes at vi ikke har detaljregulerende forskrifter for ulike typer salgslokaler.

- Manglende informasjon og kunnskap internt i bedriftene, samt manglende «press» fra myndighetene kan nok være årsaken til at det er som det er, sier Fedøy.

- Det er ikke så vanskelig å gjøre enkle grep for å bedre brannsikkerheten. For eksempel kan man legge opp til å lagre disse produktene utendørs, sier Arnstein Fedøy.

Sykehjem/institusjon

BSR hadde høye forventninger til at sykehjem og institusjoner var godt kjent med brannfaren, fordi de alltid har brukt denne type væske og at de er rutinert med å ta vare på sårbare grupper. I utgangspunktet har ingen helseinstitusjoner lov til å bruke eller oppbevare slike brannfarlige produkter uten foregående risikoanalyse og tiltak.

Men også her observerte BSR at hånddispensere både var plassert rett i nærheten av søppelbøtter og brennbare gjenstander som møbler. Enkelte steder var de også plassert på en slik måte at de ville kunne skape farlige situasjoner under evakuering ut av bygningen.

I tillegg har forsyningsproblematikk gjort at mange institusjoner hamstrer brannfarlig desinfeksjonsvæske. Derfor var mengder som ble oppbevart flere steder mye mer enn de 20-30 literne som noen av institusjonene som ble besøkt oppga at de vanligvis har på lager.

BSR observerte også at lageret som væsken ble oppbevart i er en egen branncelle med 30 minutter brannmostand på døren. Rommet hadde ikke oppsamlingskant som vil forhindre at væsken renner ut av rommet under en brann. Dermed vil den kunne bidra til å spre en eventuell brann i bygningen videre.

Ikke klar over brannfaren

BSR konkluderer også med at hverken ledelsen eller ansatte på sykehjemmet har forstått at bruk eller lagring av den alkoholbaserte desinfeksjonsvæsken medfører større sannsynlighet for brann, brannspredning og personskade, og at både spill/lekkasje/bruk gir eksplosjonsfare. I tillegg var de helt ukjent med at statisk elektrisitet var nok til å antenne væsken, og at den brenner med neste usynlig flamme og uten røyk.

- En typisk «nedvask» av rom der store flater dynkes/vætes med brennbar desinfeksjonsvæske, medfører med all sannsynlighet at fordampning av alkoholen i væsken gjør luften i rommet meget eksplosjonsfarlig. Det ga de inntrykk av at de overhodet ikke var klar over, sier Arnstein Fedøy.

- Personalet er godt kjent med farene for både brann og eksplosjon når det gjelder bruk av oksygen. Men de hadde ikke tenkt på at dette også gjelder den alkoholbaserte desinfeksjonsvæsken, sier han.

På spørsmål om hvorfor det er slik, sa de ansatte at det under utdanningen var det mest fokus på det som oppleves som kjent risiko for brann, det vil si bruk av levende lys, rømning, brannøvelser, holde evakueringsveier åpne og lignende. Ingen kunne huske at brennbare desinfeksjonsvæske hadde vært tema når det gjelder brannsikkerhet. Heller ingen andre virksomheter som bistår i opplæring i brannvern hadde fokusert på brennbare væsker og brannsikkerhet.

- De uttrykte også ønske om bedre informasjon fra leverandører, og at det sammen med flaskene burde fulgt med informasjon om hvor brannfarlige produktene er og hvilke regler som gjelder på området, sier Arnstein Fedøy.

Etterlevelse av krav i regelverket

Interkontrollforskriften §5 sier at «internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.» Herunder «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene» og «iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets- lovgivningen».

- Det er svært vanskelig å konkludere med noe annet enn at selve forskriftens hensikt med å avdekke fare/risiko og så rette opp/forebygge, ikke på noen punkt har blitt fulgt når det gjelder håndtering av den brennbare desinfeksjonsvæsken, sier Arnstein Fedøy.

I §1 i forskrift om brannforebygging står det at forskriften skal «bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier», og §4 «Eieren av et byggverk skal kjenne kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket».

- Heller ikke denne forskriftens hensikt med å redusere sannsynligheten for brann, redusere konsekvens og kjenne kravene, på noen punkt blir fulgt når det gjelder håndtering av brennbar desinfeksjonsvæske, sier Fedøy.

Derfor konkluderer han med at de forutsetninger som settes i norsk regelverk for å oppdage risiko, redusere og/eller fjerne risikoen svært mange steder ikke er til stede i dag når det gjelder håndtering av brennbar desinfeksjonsvæske.

- Når man ikke er klar over risikoen, så blir det ikke satt inn tiltak. Så enkelt er det, sier han.

Tips for mer brannsikker bruk av alkoholholdig desinfeksjonsvæske:

  • Ikke plasserer dispenser slik at rømningsforholdene blir forvansket.
  • Ha tiltak som kan hindre antennelse og spredning i rømningsvei.
  • Ha tiltak som kan avdekke at brann skjer, i og med at flammen i brennbar væske er «usynlig» til å begynne med.
  • Ha tiltak/midler for å kunne slokke en brann på kropp/hud til mennesker.
  • Avklare hvor mye brennbar væske som forsvarlig å lagre på det gitte stedet.
  • Ikke oppbevar væsken i nærheten av mulige tennkilder eller brennbare gjenstander.
  • Ikke lagre eller oppbevare brennbare materialer i nærheten av væsken.
  • Institusjoner må: 1) gjennomføre risikoanalyse og avklare hvilke mengder man kan oppbevare, 2) vurdere hvilke byggtekniske og organisatoriske tiltak som må iverksettes og 3) finne ut hvorfor virksomheten ikke har vært/er i stand til å avdekke/identifisere betydelig risiko forbundet med bruk og lagring av alkoholholdig væske.