Bane NOR og brann- og redningstjenestene vil ha mer kunnskap om brannsikkerhet i togtunneler

Bane NOR i samarbeid med Samfunnsbedriftene brann og redning, Oslo brann- og redningsetat, Bergen brannvesen og Vestfold interkommunale brannvesen ga RISE Fire Research i oppdrag å kartlegge hva som er gjort av forskning på dette området internasjonalt, og om noe av dette kan overføres til norske forhold. RISE skulle blant annet se på hvordan en brann i en togtunnel vil utvikle seg, og hva som vil påvirke sikkerheten til passasjerene som skal rømme ut ved egen hjelp. Det kommer frem i en ny rapport fra RISE.

Publisert Sist oppdatert

Tunnelsikkerhet og tilrettelegging for redningsinnsats i togtunneler er et vanskelig område for myndighetene. De følte at de ikke hadde nok kompetanse til å komme frem til beslutninger rundt dette, og derfor ønsket blant annet Bane NOR knytte til seg brannfaglig ekspertise. Sammen med Samfunnsbedriftene brann og redning, Oslo brann- og redningsetat, Bergen brannvesen og Vestfold interkommunale brannvesen ga de RISE Fire Research i oppdrag å kartlegge hva som finnes av kunnskap. Også Jernbanetilsynet, DSB, og Statens havarikommisjon er med i prosjektet. RISE Fire Research skulle blant annet se nærmere på både hva som finnes av forskning på branner i togtunnel, hvordan slike branner mest sannsynlig vil utvikle seg, hva som vil påvirke passasjerenes evne til trygt å evakuere ut og hva man kan forvente av innsats fra brannvesenet i slike situasjoner.

Lite storskala forsøk

Oppdraget til RISE Fire Research var ganske omfattende. Blant annet ønsket myndighetene å finne ut av hva andre internasjonale forskningsprosjekt hadde konkludert med, og om disse erfaringene var overførbare til norske forhold. I rapporten fra prosjektet konkluderer RISE med at deler av andre forskningsprosjekt kan benyttes, men at antall studier er noe begrenset. Blant annet er det gjort få storskala branntester og forsøk, og derfor er kunnskapsgrunnlaget fra annen forskning for lite til at man kan si noe sikkert om sammenhenger. Heldigvis har det heller ikke vært mange reelle togbranner i tunneler, så erfaringsgrunnlaget er lite.

Brannscenario

RISE skulle også kartlegge relevante brannscenarier, hvordan en brann vil utvikle seg, og hva slags innsats brannvesenet kan bidra med i de ulike fasene av en brann i tunnel. Hvordan vil for eksempel røyk og temperatur påvirke mulighetene for at folk kan redde seg selv ut? I tillegg skulle RISE kartlegge hva som finnes av kunnskap om hvordan folk opptrer under en brann, og se på hvordan dette kan overføres til norske forhold. RISE skulle også se på hva man vet om røykkontroll, om dette kan bedre innsatsmulighetene til brannvesenet eller om det kan forverre sikkerhetsnivået i tunnelene. Også hva man vet om utviklingen i røyksjiktet i en tunnelbrann uten påslått ventilasjon var en del av oppdraget. Blant annet hvor langt inn i tunnelen vil det være røyksjikt? Og hvor lang tid vil det ta før hele tverrsnittet i tunnelen er fylt med røyk? Finnes det forskning og/eller erfaring som tilsier at størrelsen på tunnelens tverrsnitt kan ha noe å si for røykkontroll? Hvilke alternative løsninger finnes i dag for å skape røykkontroll i tunnel? Hva sier forskning og/eller erfaringer om hvor raskt folk vil kunne forflytte seg i et røykfylt miljø i tunnel uten vernebekledning, og hva med dem som har ulike funksjonsnedsettelser? Og hva kan vi forvente av innsatsen til redningsmannskaper med røykdykkerutstyr?

Brannutvikling

RISE skriver blant annet at det er strenge krav til hva slags materialer og stoff som kan benyttes i innredningen i et tog med hensyn til brannsikkerheten. Derfor vil bagasjen kunne spille inn som viktig faktor for hvordan en brann i et tog vil utvikle seg og spre seg. Det finnes imidlertid lite vitenskapelig materiale om hvordan en brann vil kunne utvikle seg på et moderne tog, skriver RISE.

RISE har også en gjennomgang av ulike type branner som kan utvikle seg på toget, og hvordan røyken vil kunne spre seg i togtunnelen. RISE skriver at røyken har en tendens til å spre seg i begge retninger i en togtunnel, og at røyksjiktet etter omkring 100-150 meter vil kunne bryte sammen. Det vil gjøre det vanskelig for passasjerene å redde seg ut ved egen hjelp, og for redningsmannskapene å komme til unnsetning inne i tunnelen. Det er heller ikke sikkert at mekanisk røykventilasjon vil gjøre rømningsforholdene bedre. Det kan føre til at røyksjiktet raskere brytes ned. I tillegg kan endring av ventilasjonsretning også gjøre evakuering vanskeligere. I tillegg kan det hende at ventilasjon påvirker kommunikasjonen til nødetatene på en negativ måte.

RISE har også sett på hva som finnes av forskning på temperaturutvikling, og hva dette vil ha å si for mulighetene til passasjerene med å redde seg ut.

Menneskelig adferd i tunnelbranner

Del to av rapporten tar for seg forskning på hvordan folk vil opptre om de kommer ut for en tunnelbrann. Det er ulikheter mellom bilister som opptrer enkeltvis i branner i vegtunneler og en gruppe av passasjerer som skal redde seg ut fra en togbrann i en tunnel. RISE antar at ansvaret blant togpassasjerene om å komme seg raskt ut ved egen hjelp kanskje vil være noe lavere om de er en del av en gruppe og forventer at togpersonellet skal bistå enn om de kun hadde hatt seg selv å store på. Problemer med orienteringsevnen på grunn av røyk vil være den samme i vegtunneler som i togtunneler. Togpassasjerene kan også hjelpe hverandre, og de ansatte har en viktig funksjon i forhold til å gi informasjon som vil få folk trygt ut av toget. RISE-rapporten tar også en gjennomgang av ulike evakueringsforsøk som er gjennomført ved ulike t-banesystemer blant annet i Sverige. Hva slags type fare de oppfatter at de står overfor og hvor god informasjon de får fra de ansatte i togselskapet om hva de skal gjøre, vil spille inn i forhold til hvordan evakueringen vil foregå.

Link til rapporten:

https://risefr.no/media/publikasjoner/upload/2020/rise-rapport-2020-58-brannsikkerhet-i-jernbanetunneler.pdf