Brannen spredte seg over loftet, og ødela mange av leilighetene (foto: Rigman Pents).
Brannen spredte seg over loftet, og ødela mange av leilighetene (foto: Rigman Pents).

Dødsbrann på Levanger: Vi trenger bedre beredskap, sier brannsjefen

For et par døgn siden omkom en eldre mann i en boligbrann på Levanger. Det var manglende seksjonering på loft, og brannen spredte seg raskt til store deler av boligkomplekset. Bygget ligger midt i den tette og verneverdig trehusbebyggelsen i byen. Brannsjefen sier at beredskapen i byen må rustes opp for at de skal ha sjanse til å hamle opp med en storbrann i trehusbebyggelsen.

Publisert   Sist oppdatert

Natt til 9. mars omkom en eldre mann i brann på Levanger. Det var i hans leilighet brannen oppsto. Boligkomplekset var i tre etasjer, med fem leiligheter i hver etasje. Alle de 15 leilighetene i bygården har fått store brann- og vannskader, og ingen får flytte tilbake før skadene er utbedret.

Dødsbrann: Store skader og rask spredning (foto: Rigman Pents).
Dødsbrann: Store skader og rask spredning (foto: Rigman Pents).

Brannen startet i en leilighet i tredje etasje, og spredte seg opp på loftet.

- I denne gården som i mange andre var ikke loftet brannseksjonert. Derfor spredte brannen seg raskt over hele loftet, sier brannsjef i Innherred brann og redning, Rigman Pents.

Brannvesenet hadde derfor ikke muligheter til å få begrenset brannen. Brannen fulgte også ventilasjonskanalene, og spredte seg raskt til store deler av bygningskomplekset.

- Det er betong i etasjeskillene mellom etasjene. Dette har begrenset spredningen noe. Det er ikke brannskader i leilighetene i første og andre etasje, men de har fått store vannskader, sier Pents.

Ventilasjonskanalene bidro til spredningen (foto: Rigman Pents).
Ventilasjonskanalene bidro til spredningen (foto: Rigman Pents).

Risikoutsatte grupper

Boligkomplekset var fra 1980-årene. Det bor flere fra såkalte risikoutsatte grupper i boligkomplekset som ikke så lett kommer seg raskt ut ved egen hjelp. De hadde røykvarslere, og en nabo fortalte til NRK at det var lyden fra røykvarsleren som gjorde at han skjønte at det brant. Han gikk raskt til verks, og fikk varslet beboerne om at de måtte komme seg ut.

- Denne brannen gjør det veldig tydelig at det burde ha vært automatisk brannalarm i bygget, og at loftsområdet burde ha vært seksjonert, sier Rigman Pents.

Verneverdig sentrum

Levanger har mye verdifull verneverdig trehusbebyggelse. Boligkomplekset som brant lå midt i denne trehusbebyggelsen.

- Heldigvis var det lite vind under brannen. Dermed spredte den seg ikke videre til resten av trehusbebyggelsen. Dagen før var det kraftig vind. Så vi hadde flaks også denne gangen, sier Pents.

I fjor sommer brant et av de eldste trehusene i sentrum ned. Denne brannen var dessverre påsatt, men ingen kom heldigvis til skade den gang. Men flere uerstattelige trebygninger i Kirkegata er tapt for alltid.

Byantikvaren og brannvesenet er i gang med et prosjekt for å få sikret den flotte trehusbebyggelsen bedre enn hva som er tilfellet i dag. Blant annet har COWI laget en rapport som beskriver situasjonen i dag, og hva som bør gjøres av tiltak når det gjelder brannsikring.

- I dag er det ingen tiltak på plass. Vi er i dialog med Byantikvaren for å få på plass brannvarslingsanlegg i bebyggelsen. På sikt ønsker vi også slokkeanlegg. Men det viktigste foreløpig er at vi raskt får varsel om at det brenner. Vi oppfordrer også huseierne til å engasjere seg for å gjøre bebyggelsen mer brannsikker enn i dag, sier Rigman Pents.

Ikke kasernerte mannskaper

Levanger sentrum har et innbyggertall som ligger akkurat under grensen i dimensjoneringsforskriftens krav om kasernerte mannskaper. Det håper brannsjefen å få gjort noe med.

- Innbyggertallet er så nært kravet om kasernerte mannskaper at vi burde få det på plass snarest. At vi kun baserer oss på deltidsmannskaper betyr at vi mister 5-7 minutter under en innsats. Det er svært viktige minutter, og gjør at beredskapen vår ikke alltid er god nok. At vi har så mye verneverdig trehusbebyggelse, et stort sykehus og at vi har 2500 universitetsstudenter som bor her, gjør at vi absolutt burde hatt kasernerte mannskaper som alltid er tilgjengelig, sier Rigman Pents.

Han jobber derfor mye mot kommunestyret for å få dem til å forstå behovet for å ruste opp beredskapen.

- Jeg håper de får på plass de nødvendige bevilgninger til kasernerte mannskaper raskt, sier han.

Ta debatten på LinkedIn: