Vurdering av lufthavn i BKL 4 og konsekvenser

(DEBATT) Ut fra vårt arbeid med brannklasse (BKL) 4-problematikk, og den seneste brannen på Sola flyplass med evalueringsrapport utarbeidet av RISE Fire Research i etterkant - og webinar, ønsker vi å komme med noen innspill i debatten om hvilke bygg som skal vurderes å være et BKL 4-objekt.

Publisert

I Plan- og bygningsloven (PBL) med Byggteknisk forskrift (TEK17/VTEK17) sier TEK 17 «§ 11-3. Brannklasser», 1. ledd følgende; «Ut fra den konsekvensen en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljøet, skal byggverk eller ulike deler av et byggverk plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklassene skal legges til grunn for prosjekteringen og utførelsen for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann.»

Videre sier TEK 17 «§ 11-1. Sikkerhet ved brann» 4. ledd følgende: «Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten.»

I veiledning til ovennevnte forskrift gjelder følgende: «For byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, vil de preaksepterte ytelsene for sikkerhet ved brann vanligvis ikke være dekkende. Brannsikkerheten må da dokumenteres ved analyse, jf. § 11-3.»

Av VTEK 17 «§ 11-3. Brannklasser» 2. ledd leser vi «Direktoratet for byggkvalitet har ikke gitt preaksepterte ytelser for byggverk som plasseres i brannklasse 4. For slike byggverk vil behovet for beskyttelse vanligvis ikke være dekket av de preaksepterte ytelsene i denne veiledningen. Eksempler på slike byggverk er:

a) byggverk med mer enn 16 etasjer

b) byggverk der brann kan utgjøre stor fare for vesentlige samfunnsinteresser (for eksempel infrastruktur og telekommunikasjon)

c) byggverk som i hovedsak ligger under terreng (fjellhaller mv.)

d) byggverk for kjemisk industri og miljøfarlig produksjon

e) byggverk hvor det lagres særlig brann-, helse- eller miljøfarlige stoffer.»

Dette gir at vesentlige samfunnsinteresser (slik vi tolker vesentlig infrastruktur som «Flyplass» å være), skal plasseres i BKL 4.

Hva har vært beskrevet i tidligere TEK/VTEK?

TEK10 / VTEK10

Gitt av TEK 10 «§ 11-3. Brannklasser»:

«Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, skal byggverk, eller ulike deler av et byggverk, plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklassene skal legges til grunn for prosjektering og utførelse for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann.»

Videre, gitt av VTEK10 «§ 11-3. Brannklasser» 3. ledd: «Byggverk hvor konsekvensen ved brann kan bli særlig stor for liv og helse, miljøet eller samfunnet generelt, skal plasseres i brannklasse 4.»

Av VTEK 10 sin «§ 11-1 Sikkerhet ved brann» Veiledning til 4. ledd, 2. avsnitt, leser vi: «Eksempler på slike byggverk er byggverk som utgjør en vesentlig del av samfunnets infrastruktur for eksempel knyttet til transport (flyplasser, jernbanestasjoner mv.) og telekommunikasjon, byggverk for kjemisk industri og miljøfarlig produksjon og byggverk hvor det lagres særlig brann- eller miljøfarlige stoffer.»

Med hensyn til eventuelt valg av BKL 4 for byggverk, ser vi liten forskjell mellom TEK10 og TEK17. Likevel, VTEK10 nevner mer spesifikt type infrastruktur, som til eksempel flyplasser, men vi mener like fullt at ordlyden i TEK17 skal forstås på samme måte som i TEK10.

Videre tar vi også med tekst fra eldre forskrifter.

TEK97/REN97

Gitt av TEK97 «§ 7-22. Risikoklasser og brannklasser» punkt 2: «Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles byggverk i brannklasser etter tabell 2 Brannklasser, som legges til grunn for å bestemme byggverkets bæreevne m.v. ved brann.»

REN97 «§ 7-22. Risikoklasser og brannklasser» punkt 2 «Bygningers brannklasse», 3. ledd sier på sin side: «For byggverk i brannklasse 4, vil det være umulig å lage generelle minimumsløsninger, da de ved sin egenart vil være spesielle og beregningsbehovet forskjellig. Derfor vil alle byggverk i brannklasse 4 kreve egen fullstendig dokumentasjon av overensstemmelse med de enkelte kravene i forskriften.

Byggverk hvor konsekvensen kan bli meget stor med hensyn til miljø og samfunnet generelt, må utføres i brannklasse 4.»

Regelverk før 1997 har ikke sagt noe om samfunnsmessige interesser.

Hva er så vesentlige samfunnsinteresser?

Det er ikke i vår interesse å definere «vesentlige samfunnsinteresser» i sin ytterste konsekvens, men det er for oss innlysende at begrepet omfatter til eksempel komplekse byggverk som sykehus, flyplasser, enkelte datalagringsparker, kraftverk, og også komplekse byggverk i nærheten av viktig infrastruktur, som hovedveier og jernbane. Med andre ord vurderer vi enhver flyplass som er betegnet som nærsamfunnets knutepunkt, uansett plassering og størrelse (antall passasjerer), skal bli lagt i BKL 4.

Vi mener at det er svært vanskelig å «vurdere» bort BKL 4 for flyplass, da formuleringen i både TEK/VTEK er så klare som de er. Et eksempel er at VTEK17 ikke bare snakker om store konsekvenser/fare for vesentlige samfunnsinteresser, den påpeker at det holder at den berører vesentlige samfunnsinteresser jfr. § 11-1. Sikkerhet ved brann. Til fjerde ledd:

«For byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, vil de preaksepterte ytelsene for sikkerhet ved brann vanligvis ikke være dekkende. Brannsikkerheten må da dokumenteres ved analyse, jf. § 11-3.»

Ved å ikke plassere flyplass i BKL 4, forsvinner muligheten til å sikre følgende, helt eller delvis:

  • PBL sin intensjon i forhold til særskilte krav til at de samfunnsinteresser som gjelder en flyplass oppfylles
  • Krav til sikkerhet og miljø vil være ivaretatt i et helhetlig samfunnsperspektiv
  • Nødvendige risikoanalyser vil være utført
  • Sammenhengende strategier for rømning, slokking, sikkerhet, brann, vil være utarbeidet, samt at overordnede krav som bygningseier har, er lagt til grunn
  • Hele flyplassen med dens infrastruktur og eventuelt nærliggende bygningsmasse som kan påvirke flyplassens funksjon, vil være vurdert
  • Hele den organisatoriske beredskap, inkludert flyplassens brannvern, brannvesenets innsats, tilgang til slokkevann, drenering av slokkevann fra sannsynlige steder, vil bli vurdert
  • Deler av dagens organisatoriske tiltak og tekniske tiltak er av en slik art, at de lett kan gjennomskues av personer/grupper som kan ha onde hensikter (sabotasje/terror). Til eksempel kan rømningsplaner, branntekniske orienteringsplaner, anvisning til plassering av sprinklersentral o.l. kan benyttes av slike personer, slik at disse kan oppnå sine hensikter. Organisatoriske og ikke bare tekniske tiltak, vil derfor bli vurdert ut fra et sikkerhetsmessige vurdering, der brann er en del av dette helhetlige perspektivet.

Oppsummering

I de fleste tilfeller videreføres bare tidligere brannklasse ved på- eller ombygning, uten egen selvstendig vurdering. Dette er den største grunnen til at flyplasser ikke blir plassert i BKL 4, ikke fordi regelverket er utydelig.

Det må også sies at vi opplever at de fleste frykter å ta ansvar for tidligere prosjekteringer, noe som oppfattes å være en betydelig pådriver for at flyplasser fortsatt ikke plasseres i BKL 4.

Kjør debatt: