«Brannkum-saken»: Prosjekterende har ansvaret for å avklare behov for slokkevann med brannvesenet

Direktoratet for byggkvalitet har svart Asker kommune i «brannkum-saken». DiBK understreker at det er prosjekterende sitt ansvar å avklare med brannvesenet om det er tilstrekkelig at man baserer seg på brannvesenets tankbil eller ikke i de ulike byggesakene.

Publisert

Asker kommune opplevde et massivt trykk fra husbyggere som hadde fått krav om å bygge brannkum fordi Asker kommune har en lokal forskrift som stiller krav til hvor langt det skulle være til eksisterende brannkum. Er det lengre enn 100 meter i direkte slangeutlegg for brannvesenet i såkalt tettbebygd strøk, så må husbyggeren bekoste ny brannkum. Brannvesenet tok utgangspunkt i definisjonen av tettbebygd strøk fra Statistisk sentralbyrå basert på antall innbyggere i området, og ikke hvor stor avstand det er mellom husene som har betydning for om spredningsfaren er liten eller stor. Dette skapte sterke reaksjoner blant husbyggere fordi det ikke er mange kommuner rundt omkring i landet som har tilsvarende lokale bestemmelser.

Asker kommune sendte derfor Justisdepartementet og Kommunaldepartementet et brev med en rekke spørsmål knyttet til hvordan de skal forholde seg til kravet om slokkevann i lov og forskrifter. Departementene ba DiBK og DSB svare i fellesskap, og det har direktoratene nå gjort.

Brannvesenets behov for slokkevann

I §21 i forskrift om brannforebygging står det at kommunen skal besørge slokkevann frem til tomtegrensen som er tilstrekkelig for å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk og lignende hvor spredningsfaren er liten, er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. I veiledningsteksten til § 11-17 i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven står det at i boligstrøk og lignende hvor spredningsfaren er liten, er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil.

Brennaktuelt skrev om at tilsvarende krav finnes blant annet på Karmøy. Der var det også en praksis om at hvis man får en brannrådgiver som har godkjenning i tiltaksklasse 3 til å ta ansvar for at det er godt nok at man baserer seg på brannvesenets tankbil, så slipper boligbyggeren unna kravet om å bygge brannkum i praksis.

Nå presiserer DiBK at det er ansvarlig prosjekterende i byggesaken som skal avklare med brannvesenet om det er tilstrekkelig at man baserer seg på brannvesenets tankbil eller ikke. Det betyr at det er brannvesenet som skal ha siste ord i saken. Direktoratet skriver også følgende: (…) i småhusbebyggelse, med minst 8 meter avstand mellom bygninger, normalt vurdert til å ha liten spredningsfare. I slik bebyggelse vil det derfor kunne være tilstrekkelig med tankbil. Ansvarlige prosjekterende må i så fall avklare om det lokale brannvesenet kan stille med tankbil (…)

DiBK skriver også at kommunens ansvar for å sørge for tilstrekkelig slokkevann først og fremst skal skje gjennom slokkevann fra ledningsnett, og at byggesaksmyndigheten ikke uten videre kan legge til grunn at slokkevann i områder med liten spredningsfare kommer fra tankbil. Det er ansvarlig prosjekterendes ansvar å avklare dette med brannvesenet.

Hva vil det bety i praksis?

Brennaktuelt har sendt kommunen en henvendelse om å få en kommentar på hva uttalelsene i brevet fra direktoratet betyr i praksis. Vil kommunen opprettholde den lokale bestemmelsen om at hvis det er mer enn 100 meter fra eksisterende brannkum og frem til den nye boligen, så kommer det krav om brannkum uavhengig av hvor langt det er til nærmeste nabo? Eller vil det bli utvist mer skjønn i byggesakene i forhold til fare for brannspredning enn hittil?