7. januar brant parkerigshuset på Sola ned.
7. januar brant parkerigshuset på Sola ned.

RISE om Sola-brannen: Brannrisikoen ikke fullt ut vurdert i brannkonseptet

RISE Fire Research publiserte akkurat evalueringsrapporten sin om Sola-brannen. Konklusjonene er blant annet at brannkonseptet ikke har tatt høyde for brannrisikoen på skikkelig vis. Også innsatsen til brannvesenet og samarbeidet mellom nødetatene avdekket forbedringspunkter, skriver RISE. Både brannvesen, myndigheter, prosjekterende, byggeiere og brannforskere har noe å lære av denne brannen.

Publisert Sist oppdatert

RISE Fire Research har utarbeidet en evalueringsrapport etter brannen på Sola på oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Målet med evalueringen har vært å se hva man kan lære av denne brannen utfra det store omfanget den fikk, hva regelverket sier, hvordan slokkeinnsatsen forløp, hva prosjektering av bygget hadde å si, elbilers rolle i brannutviklingen og hvordan brannen påvirket miljøet rundt.

Vesentlige mangler i brannkonseptet

Når det gjelder prosjektering av bygget, skriver RISE Fire Research at bygget burde vært plassert i brannklasse 4 fordi de lå tett inntil samfunnsmessig viktig infrastruktur. RISE skriver videre at om man legger brannklasse 3 til grunn, så har brannkonseptene for byggetrinn B og C mangler når det gjelder vurdering av seksjonering, installasjon av brannalarmanlegg eller slokkeanlegg, samt vurdering av brannmotstand for bæresystemet. RISE skriver at det er en del inkonsekvenser som tyder på at brannrisikoen ikke har vært fullt ut kartlagt og vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av brannkonseptene.

- På grunn av det store arealet skulle parkeringshuset på Stavanger Lufthavn vært seksjonert og hatt installert sprinkleranlegg. Dersom dette hadde vært på plass, ville det ha bidratt til å redusere omfanget av brannen. I tillegg skulle den bærende konstruksjonen i det nyeste byggetrinnet hatt større brannmotstand, slik at det ikke kollapset i brannen, sier direktør Per-Arne Horne i DiBK i en pressemelding.

Regelverk

RISE Fire Research skriver at de ikke har funnet mangler i regelverket som er relevant for denne hendelsen. De skriver videre at små justeringer i ordlyd mellom ulike utgaver av regelverk (eksempelvis veiledning til teknisk forskrift - VTEK) kan ha stor betydning for hvordan regelverket skal tolkes. Derfor er det viktig at myndighetene løfter frem slike endringer, og at de som utarbeider brannteknisk konsept unngår ukritisk gjenbruk av innhold fra eldre brannkonsept.

Håndtering av hendelsen

Brannvesenet i Rogaland har selv evaluert sin håndtering av hendelsen i en grundig rapport som ligger på Rogaland brann og redning IKS sine sider.

RISE Fire Research skriver at de ikke har grunn til å si at mangler ved slokkeinnsatsen har bidratt til at brannen ble så stor som den ble. Likevel ble det funnet punkter for forbedring. Blant annet at hendelsen til og begynne med ble innrapportert som bilbrann og ikke bygningsbrann. Dermed kalte ikke 110-sentralen ut tilstrekkelig med ressurser innledningsvis i brannen.

RISE skriver at også samarbeidet mellom politi og brannvesenet bar preg av manglende situasjonsforståelse i akuttfasen. Blant annet at det oppsto det uklarheter om hvorvidt menneskene i det brennende bygget var evakuert, og ute av bygningen. Brannvesenet hadde ikke utarbeidet innsatsplan, og dette kunne ha hjulpet brannvesenet og effektivisert dem i den kritiske akuttfasen.

RISE skriver også at røykdykkersambandet ikke var dimensjonert for å håndtere støynivået på brannstedet. Dette førte til forsinkelser under røykdykkerinnsatsen. Vannkanon var tilgjengelig fra Avinor, men det ble vurdert som for farlig for mennesker under evakuering, skriver RISE.

Brannvesenet vurderte også at de ikke kunne nå frem til brannen med sine slokkemidler, og startet derfor med å iverksette røykdykkerinnsats med normalutlegg. Dermed tok det ganske lang tid før slokkemiddel ble påført brannen.

I tillegg var ikke ledelsessystemene til brannvesenet kjent for alle, og det oppsto derfor misforståelser om begrep og terminologi.

- Dette var en utfordrende brann og DSB skal sørge for at erfaringene fra håndteringen blir formidlet til alle 110-sentraler og brannvesen. I tillegg vil vi se på mulighetene for å utvikle kurs som tar for seg noen av utfordringene rapporten peker på, sier direktør Elisabeth S. Aarsæther i DSB i pressemeldingen.

Elbiler og brann

Mye er også sagt og skrevet om hvor vanskelig det kan være å takle en brann i en elbil. RISE Fire Research skriver at observasjoner under brannen tyder på at elbiler ikke bidro til brannutviklingen utover det som er typisk for konvensjonelle kjøretøy. Videre tekniske undersøkelser av batterier fra de nedbrente eller delvis brente el- og hybridbilene er derfor nødvendig for å kunne underbygge hvorvidt elbilbatterier var involvert i brannen.

RISE skriver også at det i vannanalyser av metaller som knyttes til elbilbatterier ikke ble funnet litium og kun lave konsentrasjoner kobolt. Dette tyder på at elbilbatterier ikke har bidratt til forurensing av nærliggende vannforekomster.

BFO er på sosiale medier. Link i bildet.
BFO er på sosiale medier. Link i bildet.

Miljøpåvirkning av slokkeskum

I og med at det ble brukt mye slokkeskum under denne brannen, har RISE Fire Research også sett på miljøpåvirkningen av slokkeskum. I rapporten skriver RISE at dette førte til begrenset vannforurensning. Slokkeskummet skal heller ikke ha tilført vesentlige mengder PFAS under slokkingen. Analyser av vannprøver gjennomført av COWI viser likevel PFAS i alle vannprøver, noe som knyttes til tidligere utslipp, skriver RISE.

Det står også at oksygenforbruk som følge av utslipp av slokkeskum vurderes til å ha hatt lokale toksiske effekter på vannmiljøet, men ikke generell negativ effekt på livet i sjøen i Solavika. Men at det er behov for en sterkere bevissthet rundt, og fokus på, bruken av slokkeskum og loggføring av mengde slokkeskum brukt. Her kan man ta læring fra Sverige, skriver RISE.

Miljøpåvirkning røyk

Brannen forårsaket også store røykutslipp. RISE Fire Research skriver at røykutslippene hovedsakelig ikke gikk i retning av terminalbyggene, og at røyken kun i den første perioden av brannen gikk i retning av spredt bebyggelse. Røyken påvirket evakuering fra nærliggende hotell.

Etter hvert dreide vinden i retning tettere bebyggelse, og befolkningsvarsel ble sendt ut. Ut fra få helsekonsultasjoner (11 på legevakt og 2 på sykehus), samt kommunens vurdering av hendelsen, antas det at røyken hadde begrensede helsemessige konsekvenser for naboer. Røykens innhold er ikke analysert, skriver RISE Fire Research.

Link til rapporten:

Link til rapporten i bildet.
Link til rapporten i bildet.