KLP og NBLF har laget materiell som skal bedre brannsikkerheten i kommunale boliger.

Økning i branner i kommunale boliger

KLP Skadeforsikring sin egen brannstatistikk viser en økning i branner i kommunale utleieboliger. Disse brannene tar ofte liv, og de utvikler seg også til store branner hvor mange boenheter går tapt. KLP vil bidra til å snu denne utviklingen. Selskapet jobber derfor med å bedre samarbeid og dialog mellom de som forvalter og tildeler boligene, hjemmetjenesten og brannvesenet. Også de som bevilger penger må være klar over hvilket ansvar de har for å sikre liv og helse, og de må ta grep.

Publisert Sist oppdatert

Som er ledd i arbeidet med å få ned antall branner i kommunale boliger, inviterte KLP Skadeforsikring til et webinar om temaet i går. Det var Geir Grønsholt som er fagsjef i KLP Skadeforsikring som holdt foredraget på webinaret. Omkring 140 personer fra hele landet deltok.

Grønsholt sa at det ikke er så lett å finne belegg i offentlig tallmateriale og statistikk for at det er økning i branner i kommunale boliger, men at KLP sin egen statistikk over de som har forsikring hos dem tydelig viser en slik økning.

- Våre tall viser at 8 % av brannene hos oss står for 54 % av erstatningsutbetalingene våre. Det er fordi mange av brannene i kommunale boliger blir store. Ofte går både tre og fire leiligheter tapt, sa Grønsholt.

En annen viktig utfordring er at disse brannene ofte tar liv. Det er også et problem at personer som bor i kommunale boliger ofte tilhører risikoutsatte grupper.

- Ofte ser vi at beboerne ikke reagerer som man forventer når det begynner å brenne. Det er ikke sikkert at de kommer seg raskt ut når røykvarsleren piper. Ofte ser vi også at hverken røykvarsleren eller håndslokkeapparatene virker, sa Geir Grønsholt.

Derfor kan man ikke stole på at ordinære brannsikkerhetstiltak er tilstrekkelige i slike boliger.

Krav til oppgradering

Mange av de kommunale boligene er gamle, og har derfor altfor dårlige brannskiller i forhold til de krav som finnes i dagens regelverk. Det er krav i forskrift om brannforebygging at disse bygningene skal oppgraderes til samme sikkerhetsnivå som byggeforskrift 85 eller senere. Det er likevel tatt høyde for at dette skal skje innenfor en praktisk og økonomisk ramme. Dette setter visse begrensninger til hva man kan kreve av oppgraderinger.

- Men det er svært lite som kan oppfattes som utenfor praktiske og økonomiske rammer når det gjelder å berge liv. Likevel ser vi at mange av boligene ikke er oppgradert, sa Geir Grønsholt.

Innimellom får dette konsekvenser for utbetalingene fra forsikringsselskapene, men ikke alltid. Nesten aldri får det heller rettslige konsekvenser for eierne at boligene ikke er i tilfredsstillende stand etter en brann som har tatt liv.

Helse og brann må samarbeide om tildeling av boliger

Det er også et problem at når folk blir eldre, så endres også funksjonen i forhold til å komme seg raskt ut under en brann. Det som ville ha fungert for 20 år siden fungerer ikke like godt i dag. Men ofte blir det ikke iverksatt tiltak for å bøte på funksjonsnedsettelsen, og det kan bli et problem hvis det begynner å brenne.

Grønsholt og KLP er opptatt av at de som tildeler kommunale boliger er kjent med hvilken helsesituasjon vedkommende som skal inn i boligen er i. I tillegg at samarbeidet mellom brannvesenet og blant annet hjemmetjenesten er godt.

- Man kan ikke tildele en bolig til en person som man vet ikke vil komme seg ut hvis det begynner å brenne i løpet av de første ti minuttene av brannen når man også vet at brannvesenet vil trenge 20 minutters utrykningstid. Da må man enten sette inn tiltak som automatisk slokkeanlegg som vil forsinke brannutviklingen eller plassere beboeren i boliger som raskere kan få bistand fra brannvesenet eller er i bedre stand. Dette er viktige ting som må avklares i samarbeid mellom etatene som tildeler boliger og brannvesenet, sa Geir Grønsholt.

Risikoklasser

En bolig hvor det forventes at beboerne greier å komme seg raskt ut ved egen hjelp under en brann er plassert i risikoklasse 4. Om beboerne trenger assistanse til å rømme ut, skal boligen oppgraderes til risikoklasse 6. Geir Grønsholt fikk spørsmål om han syns at alle kommunale boliger burde oppgraderes til risikoklasse 6.

- Det er mange ulike grupper som bor i kommunale boliger, og ikke alle trenger slike tiltak. Blant annet bor ofte medisinsk personell som leger og sykepleiere i perioder i kommunale boliger, og i slike tilfeller er det ikke nødvendig med tiltak i risikoklasse 6. Men om beboerne ikke klarer å rømme raskt ut selv, så er det risikoklasse 6 som gjelder, sa Grønsholt.

Da kan det blant annet være snakk om å installere automatisk slokkeanlegg som vil forsinke brannutviklingen, og øke rømningstiden.

Temahefte og e-læringskurs

KLP Skadeforsikring har sammen med Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) utarbeidet et temahefte om brannsikkerhet i kommunale boliger og et e-læringskurs. I dette arbeidet har de tatt utgangspunkt i kravene i lov- og forskriftsverket og NOU’en «Trygg hjemme».

- Vi fokuserer mye på det forebyggende arbeidet, slik at vi kan få redusert risikoen for branner og store skader. Vårt håp er at dette materiellet vil øke kunnskapen om brann og brannsikkerhet hos både forvalterne av kommunal eiendom og de som tildeler boligene. I tillegg håper vi på at dette vil legge forholdene bedre til rette for at disse også samarbeider bedre med hjemmetjenesten, sa Geir Grønsholt.

«Hjemmelekse»

KLP Skadeforsikring ga deltakerne på webinaret en hjemmelekse som vil bedre brannsikkerheten i kommunale boliger rundt omkring i landet. Blant annet bør man lage en oversikt over de kommunale boliger man har, og hvor mange boenheter som kan gå med i en brann hvis det begynner å brenne. Man bør også finne ut av om man har et egnet system for å følge opp slike boliger for å bedre brannsikkerheten.

- I tillegg må man ta en prat med sitt lokale brann- og redningsvesen for å finne ut av hvilken bistand man kan forvente hvis det skulle begynne å brenne i de kommunale boligene. Vi de komme tidsnok til å bistå i å redde beboerne ut? Eller vil de bare kunne drive med etterslokking av brannen?, sa Geir Grønsholt.

KLP Skadeforsikring vil ta kontakt med utvalgte deltakere på webinaret for å høre hvordan det ligger an i forhold til disse problemstillingene.

Geir Grønsholt oppfordret også deltakerne til aktivt å jobbe mot politikere og bevilgende myndigheter for å gjøre dem klar over hvilke konsekvenser det vil få om det ikke bevilges tilstrekkelige ressurser til å oppgradere kommunale boliger når det gjelder brannsikkerhet. Det er de som til syvende og sist har ansvaret for å ivareta liv og helse for folk i kommunen sin.

Link til sosiale medier i bildet.
Powered by Labrador CMS