Foto: DSB.

Vegvesenet oppfordrer folk til å bruke nødtelefon – men ikke sikkert at den virker

Vegvesenet oppfordrer folk til å bruke nødtelefon for å varsle om tunnelbrann. Men det er ikke sikkert at utstyret fungerer som det skal. Vegtilsynet har i flere tilsyn sett at utstyret i nødskapene er defekt, og at det går lang tid å få reparert feil i tunnelene. Det kan bli skjebnesvangert for dem som trenger utstyret i en nødsituasjon.

Publisert

For et par uker siden gikk Vegvesenet ut med en video som viser hva man skal gjøre om man plutselig skulle befinne seg i en tunnelbrann. Et av budskapene er at man skal benytte nødtelefonen i tunnelen for å varsle om at det brenner – og ikke bruke mobiltelefonen sin. Budskapet fra Vegvesenet er at om folk bruker nødtelefonen, så får vegtrafikksentralen automatisk melding både om hvilken tunnel det er snakk om og hvor i tunnelen brannen er.

Statens vegvesen

Vegvesenet består av Vegdirektoratet og fem regioner. Etaten ledes av vegdirektøren.

På Tunnelsikkerhetskonferansen for et par uker siden kunne imidlertid Kenneth Lyngsgård fra Vegtilsynet på Voss fortelle at de i flere tilsyn har avdekket at Vegvesenet ikke følger opp avvik som deres egen inspeksjonsenhet har påpekt.

- Vegvesenet har iverksatt mange bra tiltak i tunnelene de siste årene. Sikkerheten er bedre ivaretatt nå enn tidligere. Likevel har vi avdekket feil og mangler som går utover sikkerheten i de tilsynene vi har gjennomført i 2018 og 2019. At ikke folk har omkommet i de alvorlige tunnelbrannene vi har hatt er nok bare flaks, sier han.

Vegtilsynet har gjennom tilsynsvirksomheten sett at en stor del av feil og mangler som blir påpekt ved inspeksjon av tunnelene, kanskje så mye som 70-80 % kan relateres til manglende drift og vedlikehold.

Slurver med vedlikehold

Ting som Vegtilsynet har avdekket på tilsyn dreier seg blant annet om nødtelefoner som ikke fungerer slik som de skal. Et eksempel på dette er Vegtrafikksentralen ikke kunne identifisere hvilken tunnel anropet kom fra, og følgelig heller ikke hvor i tunnelen anropet kom fra. Enkelte av nødtelefonene var heller ikke merket i henhold til kravene. I tillegg avdekket tilsynet at det manglet lys i nødskilt og at brannskapene ikke hadde bryter som varslet om fjerning av brannslokkingsapparat.

- Dette er avvik vi har funnet i flere av tilsynene våre. Utstyret er ikke i forsvarlig stand eller det virker ikke etter sin hensikt. Hvorfor er det sånn? Hvorfor har ingen tatt tak i dette? sier Lyngsgård.

Flere av avvikene er blitt rettet opp etter at Vegtilsynet hadde vært på saken.

Manglet inspeksjonsplaner

I tillegg til manglende reparasjon og vedlikehold av nødtelefoner og brannslokningsapparater, så har Vegtilsynet avdekket at det manglet nasjonale inspeksjonsplaner for alle tunnelene som er omfattet av tunnelsikkerhetsforskriften. Det vil si tunneler som er lenger enn 500 meter. Vegdirektoratet har nå sørget for at disse planene er på plass.

- Men at det en periode ikke fantes slike planer eller at de ikke var oppdatert, gjør at Vegdirektoratet ikke hadde noen god oversikt over hvordan sikkerheten i tunnelene var ivaretatt. Slike inspeksjoner skal gjennomføres minst hvert sjette år, sier Kenneth Lyngsgård.

Slike inspeksjonsplaner skal utarbeides årlig slik at de er oppdaterte på situasjonen i tunnelen.

Et annet problem som Vegtilsynet avdekket var at ansvaret for inspeksjonsplanene i stor grad var overlatt til inspeksjonslederne i regionene.

- Dette fører til at Vegdirektoratet ikke hadde tilstrekkelig oversikt over om slike inspeksjonsplaner var utarbeidet, og heller ikke tilstrekkelig oversikt over om alle inspeksjonene ble gjennomført i samsvar med krav.

Vegdirektoratet hadde heller ikke organisert inspeksjonene slik at de var uavhengige.

- Det er viktig at det ikke forekommer habilitetsproblemer i forbindelse med inspeksjoner i tunnelene. Inspektørene skal velges ut av Vegdirektoratet, men de inspeksjonslederne Vegtilsynet snakket med bekreftet at de var utnevnt av regionvegkontoret, og at de dermed også hadde andre roller innenfor tunnelforvaltningen i regionene. Det er uheldig at en uavhengig inspeksjonsleder, i tillegg til å vurdere om noe er et avvik, også skal kunne vurdere hvordan et funn skal følges opp. Dette kan føre til at et avvik ikke blir kategorisert riktig fordi vedkommende vet at det etter hans mening ikke er midler på budsjettet til å rette avviket. Selv om den enkelte inspeksjonsleder skulle klare å håndtere dette i det enkelte tilfellet, burde styringssystemet vært slik oppbygd at en unngikk habilitetsspørsmål, sier Kenneth Lyngsgård.

Øving og evaluering

Også når det gjelder øving og evaluering har Vegtilsynet funnet mye å sette fingeren på.

- Vi ser det er mangelfull øving i flere tunneler. Og når det er gjennomført en øvelse, så dokumenterer en ikke evalueringen tilstrekkelig i etterkant. Det er synd fordi dette vil gi verdifull kunnskap og erfaring for å gjøre sikkerheten enda bedre. Under øvelser får man testet utstyr, og det er viktig at feil og mangler blir fanget opp og rettet, sier Lyngsgård.

Han uttrykker derfor også skepsis til fremtiden og bruk av mange og avanserte tekniske systemer.

- Vil vi se den samme manglende oppfølging på disse systemene når det gjelder drift og vedlikehold? spør Kenneth Lyngsgård.

Vegvesenet: Jobber kontinuerlig med oppgradering av sikkerheten

Brennaktuelt stilte spørsmål til Statens vegvesen om hva de tenker om at Vegtilsynet mener at de har brukt altfor lang tid på å reparere nødtelefonene, og at de periodevis heller ikke har hatt full oversikt over fremdriften i inspeksjonsarbeidet sitt. Kjell Solhem som er pressesjef i Vegvesenet skriver følgende i en e-post til Brennaktuelt:

«Det finnes åpenbart løpende vedlikeholdsbehov i tunnelene. For tiden gjennomføres en meget omfattende oppgradering av tunnelsikkerheten. Over 80 tunneler på riksvegnettet er de siste årene oppgradert med endringer i konstruksjon og utrustning. Tunneloppgraderingen koster store milliardbeløp. Dette gir mer moderne sikkerhet og øker sikkerheten i tunnelene.

Med kampanjen imøtekommer vi krav om å opplyse trafikantene om redning og nødtutstyr i tunnelsikkerhetsforskriften. Også Riksrevisjonen og Havarikommisjonen har påpekt at bilistene bør ha mer informasjon om redning i tunnel. Det er dette vi følger opp.

Når det gjelder inspeksjoner: Våre nasjonale inspeksjonsplaner gir en oversikt over tunneler som har vært inspisert fram til nå, hvilke avvik som er avdekket med frister for når tiltak skal iverksettes for å lukke avvikene, og når tunnelene skal inspiseres framover.»

Ta diskusjonen på LinkedIn!

Powered by Labrador CMS