Kraftig kritikk mot Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell

Det rettes kraftig kritikk mot Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell både for å legge svært strenge og urimelig løsninger til grunn for utstedelse av kompetansebevis for kontroll av brannslokkemateriell, og for å legge til rette for konkurransevridende forhold som gavner enkelte aktører i bransjen mer enn andre. Kontrollørene er frustrerte over at Rådet ikke kommer opp med grunnlaget for de konkrete kravene, og hvor de er hjemlet. Rådet viser til at standarden setter krav til en kompetent person med et individuelt registreringsnummer og krav til de som ønsker en registrering som kompetent virksomhet.

Publisert Sist oppdatert

Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell (RVB) er en egen juridisk enhet med styreleder og daglig leder. Med i Rådet er Standard Norge, Feiermestrenes Landsforening, Norsk brannbefals landsforbund og Norsk brannvernforening. Rådet organiserer opplæring og sertifisering av virksomheter og personell som skal kontrollere og vedlikeholde blant annet håndslokkeapparater og brannslanger.

Aktiviteten reguleres blant annet av NS 3910 Brannmateriell - Vedlikehold av håndslokkere som ble gjort gyldig i fjor. I standarden er det fastsatt krav til vedlikehold av håndslokkere, hvor ofte håndslokkerne skal vedlikeholdes og hvilken kompetanse personer og virksomheter som skal utføre vedlikeholdet skal ha. Standarden inneholder ikke spesifikke krav. Det er RVB som utarbeider bestemmelsene om hva som skal til for å bli sertifisert som kompetent person eller kompetent virksomhet som kan ta seg av vedlikeholdet. Ordningen krever at en såkalt kompetent person må være tilknyttet en kompetent virksomhet for å utøve kontroll- og vedlikeholdsaktivitet av brannslokkemateriell.

Krav om eget verksted

Det som flere kontrollører og virksomheter i bransjen reagerer på er kravet om at for å få kompetansebevis må virksomheten ha eget verksted med 26 spesifiserte verktøy tilgengelig. Det holder ikke at de har inngått samarbeid med andre virksomheter som har verksted, og på denne måten får tilgang til nødvendig verktøy for å gjøre jobben sin hvis det skulle være nødvendig.

Tom A. Bråthen som jobber i Gowens, og som i mange år har drevet med kontroll og vedlikehold av brannslokkemateriell vil miste sitt kompetansebevis fordi hans selskap ikke disponerer eget verksted. Han har inngått avtale om å få bruke et annet godt utstyrt verksted som allerede er godkjent av RVB. Men det er ikke godt nok for å få godkjent selskapet sitt som kompetent virksomhet.

- Ordningen fungerer nå slik at jeg må registrere meg som kontrollør hos en konkurrerende virksomhet som har eget verksted og betale kontingent til dem for å få lov til å utføre jobben i mitt eget selskap. Ved denne ordningen tvinger RVB ansatte i åpenbart kompetente bedrifter til å registrere seg hos en konkurrent, og dermed markedsføre konkurrenten. Virksomheter som ikke kan forsvare investeringen i eget verksted økonomisk, men kan få tilgang på nødvendig verktøy gjennom samarbeid med andre, regnes altså ikke som en kompetent bedrift, sier han.

Mye av verktøyet som er spesifisert på listen er dyrt, og man trenger det kun i enkelte situasjoner.

- Det burde ikke være nødvendig at vi alle skaffet oss det samme verktøyet når vi kan låne av hverandre når vi trenger det, sier han.

Kravet finnes ikke i regelverket til RVB

Det han reagerer på er at det ikke står noe sted i regelverket til RVB at man må eie eget verksted.

- Så hvor er dette kravet egentlig hjemlet hen? spør han.

Etter at han tok opp saken med at han har fått avslag på søknad om at selskapet skal registreres som kompetent virksomhet med utgangpunkt i at han ikke disponerer eget verksted med styreleder i RVB, Knut Norum, har han fått beskjed om at han likevel ikke har fått avslag. Norum sier at RVB har stanset behandlingen av saken hans inntil videre. Tom A. Bråthen har fått informasjon om at det diskuteres endringer i regelverket hos RVB, og at disse foreløpig ikke er offentlig tilgjengelig.

Bråthen har også hørt om eksempler hvor virksomheter har opprettet eget verksted, og fått dem registrert på et annet organisasjonsnummer enn kontrollvirksomheten, og at heller ikke dette har blitt godkjent som eget verksted av RVB.

- Jeg har ikke klart å finne frem til noen bestemmelser i vedtektene som sier at verkstedet må ligge på samme adresse som virksomheten. Jeg ville også tro at RVB egentlig burde legge opp til samarbeid mellom ulike virksomheter, slik at vi fikk enda større kompetansenivå enn vi har i dag. Hvis de regelendringene som diskuteres i RVB nå handler om at det skal innføres et klart krav om eget verksted, så er det underlig å gi avslag på søknad om kompetent virksomhet med grunnlag i et regelverk som foreløpig ikke er offentliggjort. Jeg har i denne prosessen fått høre flere historier fra operatører i vår bransje som allerede lider under både kortsiktig og langsiktige økonomiske tap som følge av måten disse reglene praktiseres på, sier Tom A. Bråthen.

Uheldig konkurransesituasjon

Kravet til eget verksted som skal være utstyrt med spesifiserte verktøy har også en annen side som påvirker konkurransesituasjonen i markedet. Etter hva Brennaktuelt forstår er det få leverandører på markedet på noe av verktøyet som kreves. En av leverandørene sitter i styret i RVB. Vedkommende har da anledning til å påvirke hvilke typer verktøy som kreves for å gjøre jobben, samtidig som vedkommende selger slike produkter. Blant annet gjelder det et spesielt manometer til kontroll av et spesielt pulverapparat.

- Dette blir jo som «bukken og havresekken», sier Tom A. Bråthen.

RVB er ingen myndighet

Han sier videre at RVB ikke en akkreditert sertifiseringsinstans eller en offentlig institusjon – men kun en privat virksomhet.

- Med andre ord har RVB kun den makten vi som operatører i bransjen gir dem. I NS 3910 står det at en anerkjent instans skal utstede kompetansebevis til både virksomheter og enkeltpersoner, og utføre tilsyn av disse. I det øyeblikket RVB ikke lengre er å regne som anerkjent, har heller ikke Rådet anledning til lovlig å utføre tilsyn med kompetente selskap og personer eller utstede kompetansebevis. Det står ikke noe sted at det er RVB som alene skal sette forutsetningene for godkjenninger eller sertifiseringer. Siden NS 3910 setter vilkårene for godkjenning, kan heller ikke en privat aktør som RVB sette egne regler i strid med NS 3910, sier Tom A. Bråthen.

- Kravet om at en kompetent bedrift skal eie, og ikke samarbeide med andre virksomheter om verkstedsutstyr, verksted eller verkstedkapasitet er ikke noe som kreves i NS 3910 eller som på annen måte har reell betydning for en virksomhets eller personens kompetansenivå. Det jeg kanskje er mest skuffet over er at Standard Norge, Norsk brannvernforening, Feiermesternes landsforening, Norsk Brannbefals Landsforbund og Brannteknisk forening direkte eller indirekte som ansvarlige styremedlemmer deltar i denne type konkurransevridende virksomhet. Dette er virksomheter og organisasjoner som i aller høyeste grad burde ha som interesse av at bransjen både er kompetent og konkurransedyktig, og ikke legge til rette for tiltak som kan oppfattes som konkurransevridende. Det synes ikke som vi kommer noen vei med vår kommunikasjon med RVB, og har startet forberedelsene for å klage denne saken inn til Konkurransetilsynet. Det er synd at det skal gå så langt, men slik det er nå kan det ikke fortsette, avslutter han.

Spørsmål til RVB

Brennaktuelt sendte styreleder Knut Norum i RVB en rekke spørsmål spesielt rundt dette med kravet til eget verksted og hvor det er hjemlet:

  • Har dere vedtekter som sier at hver virksomhet må ha eget verksted på samme adresse som virksomheten som skal utøve kontroll/vedlikehold er registrert på?
  • Kunne dere sende meg eksakt formulering på hva som står om dette kravet i de gjeldende vedtektene/bestemmelsene? (Det har vi per i dag ikke mottatt, red. anm)
  • Hvorfor ønsker ikke RVB at flere virksomheter kan dele på tilgang til verksted? Hvorfor er det viktig at samtlige med kompetansebevis har eget verksted?
  • Er bestemmelsene/vedtektene under revisjon? Vil det eventuelt bli mer/mindre spesifisert at hver virksomhet skal ha eget verksted?

I tillegg fikk Knut Norum spørsmål om dette med at en leverandør av en type verktøy også er med på å legge føringene på hvilket verktøy RVB krever at skal brukes.

  • Har vedkommende som selger dette utstyret vært med på å utforme regelverket eller har vedkommende erklært seg inhabil (eventuelt hatt vara) i saker hvor disse bestemmelsene er utformet?
  • Forstår dere at det kan oppfattes som kritikkverdig at en virksomhet som vil ha økonomisk interesse i å selge en type verktøy også eventuelt er med på å utvikle regelverket som bestemmer hvilket utstyr aktørene skal anskaffe seg?

Spørsmålene vi sendte til RVB gikk også på å legge forholdene til rette for samarbeid og større kompetansemiljøer i bransjen:

  • Er det ikke en god ting at ulike virksomheter samarbeider ved blant annet å dele verkstedtjenester, og at RVB på denne måten legger forholdene til rette for at det bygges opp større kompetansemiljøer i bransjen?
  • Hva syns RVB er nedsiden for at virksomheter samarbeider om verkstedtjenester? Tilsynet kan likefullt føres på verksted som deles som verksted som hver virksomhet disponerer selv.

Tilsvar fra RVB

Vi fikk følgende tilsvar sendt fra Knut Norum som er styreleder i Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell:

«I Rådet sitt tilsvar vil det bli sett både på overordnet nivå og på standarden og Rådets rolle. Det betyr at spørsmålene besvares enten indirekte eller direkte.

I veiledningen til teknisk forskrift §11-16 står det at der det utplasseres håndslokkere skal disse være produsert i samsvar med NS-EN 3-7.

Når disse er utplassert i byggverk i driftsfasen står det i Forskrift om brannforebygging §5 at disse skal kontrolleres av personer med kompetanse. Det er ingen henvisning til NS3910 Vedlikehold av håndslokkere. Det innebærer ingen direkte krav til bruk av NS3910 for vedlikehold av håndslokkere. Dersom en person utfører vedlikeholdet og påfører kontrolletikett/serviceetikett at arbeidet er utført i samsvar med NS3910 blir vedkommende bundet av kravene i NS3910 og bestemmelsene til anerkjent instans.

Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell ble etablert i 1996 etter ønske og deltakelse fra flere aktører, både private og offentlige foreninger/virksomheter/organisasjoner. Rådet ble registrert som egen virksomhet januar 1997 i Brønnøysundregisteret som FLI (forening/lag/innretning). Rådet er en selvstendig juridisk enhet uten eiere.

Rådet påtok seg rollen som anerkjent instans ved første publisering av NS3910. Rådet utfører sin rolle med basis i standarden og utfyllende bestemmelser som angir forventinger til aktørene i markedet. Det er Standard Norge som fastsetter, eier og utgir NS3910.

Styret i Rådet består av 5 medlemmer som representerer en forening/virksomhet/organisasjon. Foreninger/organisasjoner/virksomheter støtter bruken av NS3910. Det enkelte medlemmet er utpekt av disse foreninger/lag/virksomhet for å representere disse.

Vedtektene for Rådet fastsetter regler for stemmegivning og habilitetsvurderinger. Styrets leder som har deltatt i Rådet siden 2003 erfarer at det ikke har vært forhold knyttet til brudd på våre habilitetsregler.

I Rådets vedtekter står det at vi skal være et sertifiseringsorgan. Bakgrunnen for det var at Rådet vurderte å bli et akkreditert sertifiseringsorgan, men valgte å ikke fullføre den planen. Rådet fremstår i dag som et registrerings- og godkjenningsorgan. Rådet er en frivillig ordning der de som ønsker kan delta i rådets ordning, og på den måten sikre at de har god opplæring, gode systemer for utførelse av arbeidet og en god måte å kunne dokumentere kompetanse og utført arbeid på, f.eks. etiketter som en tydelig sporing aktøren som har utført oppgaven.

Ved revisjoner av NS3910 gjør Rådet tilpasninger i ordningen basert på endringene i standarden. Siste revisjon av standarden ble utgitt 01.02.2020. Standarden setter klare krav til en kompetent person med et individuelt registreringsnummer og krav til de som ønsker en registrering som kompetent virksomhet.

I kravene til registrering av kompetent person står det at kompetent person skal være ansatt i kompetent virksomhet, drive egen kompetent virksomhet eller ha skriftlig samarbeidsavtale med kompetent virksomhet. I kravet til kompetent virksomhet spesifiseres hva en kompetent virksomhet må oppfylle og dokumentere. Standarden beskriver også utstyr den kompetente virksomheten må ha av utstyr, samt øvrige krav til dokumentasjon.

Det er dette Rådet legger til grunn og presiserer at det skal være kun en kompetent virksomhet pr. verksted. Standarden har ingen bestemmelser knyttet til samarbeidsavtale på virksomhetsnivå.

Når Rådet fastsetter retningslinjene i forbindelse med registrering av kompetent virksomhet, er det ut fra en helhetsvurdering. En helhetsvurdering av alle forhold innebærer også at Rådet skal legge til grunn de samme krav til alle virksomheter som vil registrere seg som kompetent virksomhet. Det innebærer at vi behandler alle søknadene helt likt med de samme vilkårene. Dette gjelder alle som har søkt og blitt registrert som kompetent virksomhet og de virksomheter som kommer til å søke om å bli registrert som kompetent virksomhet. Det danner da også et godt grunnlag for en sunn konkurranse i markedet for vedlikehold av håndslokkere.

Standarden angir nødvendige verktøy for at det skal kunne utføres et systematisk vedlikehold, på alle nivåer, på enhver håndslokker som omsettes på det norske markedet. Bakgrunnen er at de som produserer håndslokkere iht. NS-EN 3 standarden utarbeider produktspesifikk verktøy for sine håndslokkere. Dette er kommersielt verktøy som er tilgjengelig i markedet og kan fremskaffes fra flere leverandører.

Rådet er av den oppfatning at NS3910:2020 legger til rette for at det kan etableres gode kompetansemiljøer.

Leder av Rådet ble i uke 1.2021 gjort kjent med kritikken gjennom korrespondansen i en søknadsprosess for registrering som kompetent virksomhet.

Det fremkommer også gjennom denne korrespondansen noe som kan tolkes som om søker heller ikke aksepterer de forutsetninger som legges til grunn for registrering, blant annet førstegangstilsyn for å verifisere etterlevelse av kravene i NS3910 og registreringsavgift. Denne søknadsprosessen har Rådet gjennomført for alle som er blitt registrert som kompetent virksomhet.

Avslutningsvis en kort oppsummering:

Det er altså opp til den enkelte aktør om de ønsker å være tilsluttet Rådets ordning. Dersom de ønsker det må de selvfølgelig følge Rådets retningslinjer på lik linje med alle andre som deltar i denne ordningen.

Dersom de ønsker å henvise til at vedlikehold er utført i henhold til NS 3910 må de selvfølgelig forholde seg til, og oppfylle de kravene standarden setter.

NS 3910 er imidlertid en frivillig standard, så det er derfor fullt mulig for de som ikke ønsker å legge den til grunn å finne andre retningslinjer å arbeide etter."