Eksplosjonen forårsaket store skader.
Eksplosjonen forårsaket store skader.

Eksplosjonen i Kristiansand: Hvorfor øket trykket i sprinkleranlegget så raskt?

I juni oppsto det en voldsom eksplosjon i sprinklersentralen på et kontorbygg utenfor Kristiansand. En gransking gjennomført på oppdrag for bygningseier tror at eksplosjonen mest sannsynlig skyldes at hydrogengass som ble frigjort da rørleggeren tappet ned anlegget ble antent. Trolig var det svært stort trykk i rørene i forkant av eksplosjonen, og det store spørsmålet er hva som gjorde at trykket bygget seg så raskt opp.

Publisert Sist oppdatert

Eksplosjonen skjedde 15. juni, og var så kraftig at deler av bygningskonstruksjonen ble blåst ut. En person ble hardt skadet. Han var rørlegger som var tilkalt for å se på sprinkleranlegget. Andre ansatte i bygget kunne rapportere om lyder og vibrasjoner fra sprinkleranlegget i forkant av eksplosjonen, og det var derfor rørleggeren ble tilkalt. Han konstaterte at manometeret som måler trykk var ødelagt, og startet tømming i et sluk i det tekniske rommet. Plutselig eksploderte det.

– Han har vært veldig heldig, og det ser ut til at han kommer fra ulykken uten store skader. Heldigvis har han nå kommet tilbake til oss, og vi er veldig glade for nå å ha ham på jobb igjen, sier Kåre Henning Åsly, daglig leder i Moi Rør til avisen Fædrelandvennen.

Hydrogengass

Det er eier av bygningen som etter pålegg fra Arbeidstilsynet satte ned en arbeidsgruppe som fikk oppdraget med å granske hendelsen. I rapporten står det at eksplosjonen mest sannsynlig skyldes at hydrogengass som ble frigjort da rørleggeren tappet ned anlegget på en eller annen måte ble antent. Det som er det store spørsmålet er hva som gjorde at det raskt bygget seg opp et svært høyt trykk i sprinkleranlegget.

Sprinkleranlegget var fra 2014. Det hadde galvaniserte rør. Ved flere anledninger tidligere er det rapportert om hendelser ved at hydrogengass har tatt fyr i slike rør, og at det har stått stikkflammer ut av røret eller oppstått mindre eksplosjoner. Om røranlegget ikke har blitt tilstrekkelig utluftet, kan det under gitte forutsetninger oppstå en kjemisk reaksjon hvor sink danner hydrogengass i luftlommer i røranlegget. I rapporten står det at når det danner seg hydrogengass i rørene, så ser man også at trykket i anlegget over tid øker utover det normale driftstrykket. Når hydrogengassen av ulike årsaker kommer i kontakt med en tennkilde som både kan være gnister fra varmt arbeid, verktøy eller statisk elektrisitet antenner den med åpen flamme eller eksplosjon. Hydrogengass er en luktfri og svært eksplosiv gass. Det er veldig lite som skal til før det antenner.

Erfaringer med denne type rør viser at hydrogendannelsen normalt vil forsvinne etter to til fire år ettersom sinken i rørene tæres bort. Om det likevel oppstår gass i sprinklerrørene, vil dette normalt avleses som trykkøkning ved jevnlig sjekk av anlegget.

Selv om det er kjent at denne gassen kan forårsake eksplosjoner, så sier kilder Brennaktuelt.no har snakket med at de aldri har sett det i en så stor målestokk før. Noe annet som er atypisk ved denne hendelsen er at det kan tyde på at trykket i rørene har bygget seg opp veldig raskt. Vanligvis så bygger trykket seg opp over lengre tid når det er snakk om hydrogengass i rørene, og at man da kan følge med, og lufte ut med jevne mellomrom for å unngå eksplosjon.

I rapporten står det at manometer var defekt, og at det muligens skyldes bevegelsene i anlegget i forkant av eksplosjonen. Derfor vet man ikke hva eksakt trykk har vært hendelsesdagen. Men rørlegger har jevnlig lest av driftstrykket siden idriftsettelse, og det har vært stabilt - og hele tiden fulgt driftstrykket på det kommunale forsyningsnettet. Det har kun vært tappet ned ved en anledning siden 2014.

Hva utløste trykkøkningen?

Kommunen drev med spyling av rørene i vannledningsnettet som forsyner sprinkleranlegget like før hendelsen. I rapporten står det at sprinkleranlegget ikke ble isolert fra den kommunale forsyningen under dette arbeidet, slik at eventuell trykkøkning eller andre forhold relatert til disse arbeidene ville kunne påvirke sprinkleranlegget. Det antas som sannsynlig at arbeidene til kommunen har hatt en medvirkende årsak til hendelsen. Kommunen kan ikke dokumentere hvilket trykk det var på spylearbeidet som ble utført på vannledningsnettet.

I rapporten står det videre at dersom kommunen i forbindelse med spyling har påført større trykk enn normalt driftstrykk kan dette ha påvirket luftlommer i anlegget og dermed også forskjøvet de i anlegget. Har kommunen i tillegg gjort sitt rørnett trykkløst i forbindelse med sine arbeider, vil trykket i sprinkleranlegget forsøke å komme forbi både klaff i alarmventil og tilbakeslagsventil på by-pass alarmventilens trim. Om en av disse ikke holder helt tett på grunn av smuss eller annet, så vil det kunne forårsake pulserende trykkstøt i anlegget. Det er trolig dette de som var i nærheten av anlegget hørte av lyder i anlegget, og som gjorde at de tilkalte rørleggeren.

I dette tilfelle er det sannsynlig at kommunens arbeider på ledningsnettet har vært en medvirkende årsak til hendelsen, står det i rapporten. Eneste eksterne tilkoplingen til sprinkleranlegget er den kommunale vannforsyningen. Kommunes pågående arbeider kan ha påvirket stabiliteten til vannet i sprinkleranlegget hvor for eksempel luftlommer med hydrogengass har flyttet på seg, og dermed kommet nærmere kontrollventilsettet.

Rapporten sier videre at når det skal utføres arbeider på det kommunale ledningsnettet anbefales det at kommuner varsler bygningseiere med sprinkleranlegg å lukke hovedstengeventil for å isolere anlegget hvor dette har direkte forbindelse til det kommunale ledningsnettet. Det anbefales å legge inn avstenging som en prosedyre når kommunen varsler spyling av rør i området.

Kommunen uenig

Vann- og avløpssjef Torleif Jacobsen i Kristiansand kommune har lest rapporten, og sier til avisen Fædrelandsvennen at de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av deres arbeid.

– Rent umiddelbart ser vi ikke at denne hendelsen har noen forbindelse med det arbeidet vi har gjort, sier Jacobsen.

Han sier at spylingen ble utført ved at vann tilføres, samtidig som vannledningen åpnes i enden.

– Når vi spyler øker vi ikke trykket, sier Jacobsen.

Granskningsgruppen ønsker ikke å kommentere dette. Rapporten får imidlertid støtte fra Finans Norge.

– Konklusjonene her virker troverdige. Kommunens spyling var nok årsaken til det høye trykket og lyden av «vannhammeren» som oppsto, men hydrogenet kom ganske sikkert fra røranlegget, sier fagsjef Håvard Grønstad i Finans Norge Forsikringsdrift.

Slike rør faset ut

Det er flere slike sprinkleranlegg i Norge, men noen fullstendig oversikt finnes ikke. Håvard Grønstad sier at slike rør var markedsledende i tre-fire år fram til 2015, da det begynte å komme inn rapporter om hendelser med stikkflammer og mindre eksplosjoner. Da gikk man over til å bruke andre typer rør. I 2016 kom også bransjen med råd om hvordan galvaniserte anlegg skal ettersees for å unngå eksplosjoner i hydrogengassen som kan danne seg.

- Finans Norge Forsikringsdrift vil i samarbeide med Rørentreprenørene Norge oppdatere rådene som ble gitt i 2016. Dette er basert på hendelsen i Kristiansand, erfaringer og observasjoner på anlegg som har vært i drift en periode. Blant annet anbefales det bruk av hydrogenmålere, drenering til friluft i trygge omgivelser og at alle aktører som skal jobbe med disse anleggene blir gitt nødvendig opplæring, sier Håvard Grønstad.

Politiet i Agder etterforsker denne ulykken, og har foreløpig ikke konkludert.