Tag

Kunne tiltak før brannen på Sotra gitt mindre konsekvenser?

Gress- og markbrannen som rammet Øygarden kommune 3. juni i år, og som også blusset opp en uke senere, skyldes en kombinasjon av tørke i terrenget, samt mye vind og ugunstige værforhold. Flere kvadratkilometer av skog og mark ble utbrent, og det gikk også med noen hus i brannen. Kan slike tragedier unngås, eller er det bare "naturens gang"?

Branngardiner - en drøm for en arkitekt og et mareritt for en branningeniør?

Branngardiner er ikke et nytt fenomen, men har likevel fått et nytt fokus. En automatisk branngardin kan ved utbrudd av brann begrense og kontrollere spredning. Men hvor nyttige er de når det både stilles krav til å ivareta arkitekturen, uten at det skal gå på bekostning av brannsikkerheten?

Manglende brannsikkerhet på norske flyplasser

Det er få brann- og redningstjenester på norske flyplasser. Pilotforbundet og Norges Handikapforbund er bekymret over manglende brannsikkerhet, og er redd for at liv vil gå tapt om det ikke skjer endringer snart.

Begynner å se resultater fra viktig forskningsprosjekt om kreftrisiko hos brannmannskap

En rekke undersøkelser fra flere land har vist at brannkonstabler har en høyere risiko for enkelte kreftformer enn gjennomsnittsbefolkningen. Flere felles forskningsprosjekt vil skaffe til veie mer kunnskap, og gi en bedre forståelse av hvorfor denne arbeidsgruppen ender opp med økt kreftrisiko, og hvordan man kan forebygge dette.

Norske Boligbyggelag med oppfordring om grillregler i borettslag og sameier

Ingen lover styrer regler for grilling, men Norsk boligbyggelag kommer med en sterk oppfordring til borettslag og sameier om å inkludere regler om grilling i husordensreglene. Å fastsette retningslinjer som ivaretar brannsikkerheten kan begrenser ulempene grilling kan medføre, samt føre til mindre konflikter mellom naboene.

HVOR ENKELT ER DET EGENTLIG Å IVARETA PERSONSIKKERHET PÅ KONSERTER?

Store konserter med mange deltagere blir ofte arrangert innendørs i idrettshaller, hvor deler av brannalarmanlegget regelmessig er utkoblet. Hvordan blir personsikkerheten påvirket av å være så mange mennesker samlet uten et aktivt brannalarmanlegg?

Er risikoen forbundet med desinfeksjon uholdbar høy?

Debatt: Tidsskriftet Den Norske legeforening publiserte nylig en artikkel om farene ved bruken av håndsprit, som er både brann- og eksplosjonsfarlig. Ansatte og pasienter i helsevesenet utsettes for betydelig skaderisiko. Forfatteren Arnstein Fedøy setter søkelys på hvordan lov og forskrift pålegger institusjoner å håndtere brannfarlig vare, og hvordan de samme institusjonene ikke er klar over sitt ansvar.

Fagmannen som etterlater seg et vakuum

Funksjonsbaserte byggeregler sin ”far” Vidar Stenstad, trer av fra sin post som sjefingeniør i Direktoratet for byggkvalitet denne sommeren. Dagfinn Kalheim trer på, i samme direktorat. Men Stenstad har fortsatt et bankende hjerte for bygg- og brannfaget, og kommer til å følge med fremover; kanskje fra en ny post i Berlin, i full lek med ett av barnebarna der?

Økning i e-handel under pandemien øker faren for lagerbranner

Zurich Insurance Group har advart om en potensiell økning i lagerbranner på grunn av den pågående pandemien. Etterspørselen etter lagrings- og distribusjonsplass har økt betraktelig, siden Covid-19 i stor grad har flyttet forbrukerne over fra butikkhandel til netthandel.

Hvordan få best mulig brannsikkerhet i eksisterende bygningsmasse?

Ved at byggeregler og krav stadig forbedres, er det ingen tvil om at brannsikkerheten øker og forbedres på en måte som beskytter liv, eiendommer og miljøet. Nylig innført lovgivning kan i de fleste land gjøre at de ytelseskravene som allerede eksisterer, blir delvis ignorert. Dette kan hovedsakelig skyldes vanskeligheter med forundersøkelser, problemer i forhold til kostnadseffektivitet samt den generelle kompleksiteten i problemstillingene. Spørsmålet er; hvordan kan disse hullene fylles mer effektivt?

Brudd på internkontrollforskriften ved sykehjem

Bruk av håndsprit og desinfeksjonsmidler har eksplodert både i og utenfor helseinstitusjoner etter covid-19 –pandemien. Ledelse og ansatte ved sykehjem har ofte ikke forstått at bruk eller lagring av den alkoholbaserte desinfeksjonsvæsken, kan medføre fare. Dette gjelder både en større sannsynlighet for brann siden væsken er lett antennbart, en heftigere brannspredning, samt fare for personskader da væske på hud kan antennes av statisk elektrisitet.

Ny FRIC-rapport om bruk av manuelt slokkeutstyr

Hvordan en kan unngå at brannvesenet eksponeres unødig for røyk når de jobber med brannslokking, samt minimere bruken av vann for å minske belastningen på miljøet når slokkevann slippes ut, er temaer i den nye rapporten fra FRIC Fire Research .

En milepæl er nådd: Ny tittel og ny lærerplan for feiere

Som følge av utviklingen i feierfaget vil begrepet «feier» bli byttet ut med «brannforebygger». Dette er nå på full fart inn i lovverket.

Åtte av ti avfallsanlegg mangler gode nok systemer for å begrense miljøkonsekvensene av branner

I dag publiserte DSB sine resultater fra tilsyn på avfall- og gjennvinningsanlegg, som siden oktober 2020 har blitt utført av Fylkesmannen og de lokale brann- og redningsvesen landet over. Resultatene fra tilsynet viser blant annet at avfallsanleggene mangler oversikt over brannrisikoen i anleggene. Videre viser rapporten at det er et stort forbedringspotensial når det gjelder brann- og miljørisikovurderinger.

Hvordan gjøre rett valg av slokke- og deteksjonssystem?

Velkommen til Slokkekonferansen 2021, som omhandler rett valg av slokke- og deteksjonssystem. Konferansen er digital og går av stabelen 2. juni.

Tryggere grisefjøs med fokus på elsikkerhet i landbruket

I 2020 ble det registrert 141 branner i driftsbygninger og 140 boligbranner med skade over 100 000 kroner på norske gårdsbruk. Samlet skadeserstatning for branner i bolighus og driftsbygninger var henholdsvis 254 og 198 millioner kroner. Med sin nye satsning på elsikkerhet i landbruket håper Energisenteret å bidra til et tryggere landbruk.

Brannutsatte avfall- og gjenbruksanlegg kan spare millioner

Branntilfeller og eksplosjoner i avfallsanlegg er økende. Stadig mer elektronikk og smart-utstyr i hjemmene, fører til mer feilsortering av blant annet brukte batterier, i restavfallet. Slike branner kan gi utslipp av giftig røyk, og bruk av brannskum og slokkevann kan forurense nærmiljøet. Preventive tiltak sparer samfunnet for millioner av kroner.

Du er bare ett klikk unna porten til en tryggere hverdag

Har du og din bedrift tenkt gjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser det kan få og hvordan nettopp din virksomhet vil håndtere situasjonen før, under og etter en brannrelatert hendelse?

Kunnskapsløftet 2021 har fokus på brann

Hovedmålsettingen med Kunnskapsløftet i år er å redusere antall branner og strømgjennomganger. Hovedfokus er Brann-, El- og IT-sikkerhet for fremtiden.

Nye funn rundt evakuering i lekeland

Ulike innendørs lekeland og andre aktivitetssenter for barn, har ofte komplekse evakueringsløsninger. Et viktig moment er å se på barnas bevegelsesmønster i slike miljøer. En dansk undersøkelse har sett på bevegelseshastigheten på barn i aktivitet i lekeland, samt erfaringer personalet i disse lekelandene sitter med.

Grønne fasader; er de en estetisk brannfelle?

Mangelen på grøntareal spesielt i byene, har ført til en ny byggetrend med grønne fasader og gress og planter på tak. Dette er både et estetisk element, samtidig som grøntareal på selve byggene har en praktisk funksjon. Men er brannsikkerheten ivaretatt i like stor grad som estetikken?

Bygg med royalbehandlet kledning kan få brukstillatelse og ferdigattest

I forbindelse med et tilsyn Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) gjennomførte på brannimpregnert trekledning i 2020 har det stormet rundt temaet royalimpregnert trekledning. Byggeprosjekter har stoppet opp og ringvirkningene har vært store i hele byggenæringen fordi royalbehandlet trekledning har vært feilmerket i henhold til produktenes brannegenskaper. Nå har departementet vedtatt en endring i regelverket slik at byggeprosjekter med royalkledning likevel kan få brukstillatelse og ferdigattest.

Én av ti utfører ulovlig el-arbeid i hjemmet

En ny undersøkelse gjennomført blant norske boligeiere, viser at 10 prosent av menn det siste året har skiftet stikkontakter selv. Reglene er krystallklare; stikkontakter som må byttes, skal gjøres av fagfolk. Feilmontering gjort av selverklærte hobby-elektrikere, øker risikoen for brann betraktelig.

Er det å fjerne kobling mellom TEK og DOK mulig, og løser det noe?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har foreslått å fjerne en kobling mellom Teknisk forskrift (TEK § 3-1) og Dokumentasjonsforskriften (DOK). I TEK § 3-1 heter at det må brukes byggevarer som oppfyller dokumentasjonsforskriften. Enkelt forklart er dette et forsøk på å fristille prosjekterende og utførende til kravet om at royalkledningen må være dokumentert før bolig kan tas i bruk. Men spørsmålet er: hjelper det i de brannteknisk vurderinger og i jussen?

Brannprosjektering til besvær for driftsfasen og en god forsikringsavtale

Feil utførelse i byggefase og manglende krav til kontroll av utførelse for fagområdet brann, medfører ofte at feil ikke avdekkes. De ulike fag og grensesnitt for brannteknisk utførelse og sikringstiltak blir ikke tilstrekkelig ivaretatt. Men i forsikringssammenheng forutsettes det at bygninger er bygget etter gjeldende regelverk og godkjent for virksomheten i bygningen, gjennom hele levetiden for bygningen.

Full forvirring rundt regelverk om krav til slokkevann

Dagens regelverk om krav til slokkevann i boligstrøk fremstår i dag som uklart. Blant annet på grunn av brannkum-bråk i Asker og Bærum kommune, ble det 8. april fremmet et representantforslag for mer forutsigbare regler. Når klare meldinger fra departementene nå skal tolkes av direktoratene, og ikke blir fulgt opp i kommunenes praktiske saksbehandlinger, skapes mye usikkerhet og hodebry.

Dommen etter bibliotekbrann svir for Larvik kommune

Larvik kommune tapte rettssaken mot KLP Skadeforsikring, der striden sto om avkortning av forsikringssummen etter brannen ved Larvik bibliotek. I dommen som nå foreligger fra Larvik tingrett får KLP fullt medhold i saken. Ordfører i Larvik kommune er svært skuffet over dommen.

Petroleumstilsynet: Alvorlige regelbrudd avdekket etter Melkøya-brannen

Granskingen av Melkøya-brannen i Finnmark har avdekket alvorlige regelbrudd. Petroleumstilsynet har gitt pålegg til Equinor, som er glade for rapportens dom.

Tør du ta ansvar for brannsikkerhetsstrategien?

Hvilket ansvar har man når man ikke følger opp brannkonseptet i et tiltak og finner egne løsninger som bryter med ytelsene som skal tilfredsstilles? Jeg tror ikke alle er klar over hvilket risiko man påtar seg om ikke brannkonseptet følges helt ut.

Hvor sikre kan vi være på at sikkerheten er ivaretatt ved bruk av CFD?

En internasjonal forskningsgruppe har tatt initiativ til en spørreundersøkelse om bruk av Computational Fluid Dynamics (CFD), for å se på hvor solid brannsikkerhetsanalyse er ved bruk av dette verktøyet. Innsamlede data kan bidra til å forbedre innsikten og utførelsen av vanlige oppgaver for brannteknikere verden over. En del har allerede svart, men forskerteamet ønsker seg mange flere bidrag. Nå kan du bidra til et potensielt internasjonalt gjennombrudd.

Viktig nyhet for arkitekter, brannrådgivere, prosjekterende, utførende og forsikringsselskaper

Europeisk standard for vanntåkeanlegg er publisert. Den etterlengtede Europeiske vanntåke-standarden EN 14972-1 ble publisert 23. desember 2020. Arkitekter, brannrådgivere, prosjekterende, installatører og forsikringsselskaper har nå en felles standard de kan referere til, ikke ulikt standarden for tradisjonelle sprinkleranlegg. Den store forskjellen er at vanntåke er ytelsesbasert, og ikke krever minimum vanntetthet som sprinkleranlegg gjør.

En effektiv utforming av brannsikkerhet krever kunnskap i alle ledd

For at fagpersoner skal ta effektive beslutninger i et bygningsprosjekt, om det er relatert til brann eller ikke, må alle faktorer som påvirker brannsikkerheten vurderes. Derfor er det viktig at alle de involverte; fra arkitekt, bygningsansvarlig og fagpersoner innen brannsikkerhet, er på samme side av banen når det kommer til selve tilnærmingen til prosjektet. Dette bør skje allerede i planleggingsfasen av bygget.

Representantforslag om å sikre mer forutsigbare regler for krav til slokkevann

Dagens regelverk om krav til slokkevann i boligstrøk fremstår i dag som uklart. Dette har ledet til at enkelte kommuner praktiserer regelverket på en måte som oppleves som urettferdig og lite forbrukervennlig. Plan- og bygningsloven § 27-1 slår fast at en bygning ikke må føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker med mindre det er forsvarlig adgang til slokkevann. Representantforslaget som er oppe til vurdering, ønsker å sikre mer forutsigbare regler for krav til slokkevann.

Tre tragiske branner på under ett døgn

På ett døgn var det svært hektisk for brannmannskap flere steder i landet. Tre tragiske branner har resultert i en nedbrent skole i Våler kommune, store skader i et historisk trehus i Levanger, samt at uerstattelige museumsgjenstander gikk tapt i en lagerbygning som brant ned til grunnen i Egge.

Nytt brannsimuleringsverktøy kan forbedre brannsikkerheten under flyreiser

Noen av de farligste brannene er de du ikke ser komme. Det gjelder ikke bare branner i bygninger, men også de som kan forekomme flere kilometer over bakken, altså ombord på flyet du sitter i neste gang du reiser luftveien. Mange fly har deteksjonsystemer som skal oppdage branner tidlig, men branner som utløses av gnister innunder taket på flyet, eller i overliggende rom der det finnes luftekanaler, kan utgjøre en stor risiko. En risiko som mange kanskje ikke er klar over.

Brannhemmende midler i møbler - en trussel eller en nødvendighet?

Bruken av kjemiske flammehemmere i møbler har lenge vært et kontroversielt tema. På den ene siden er muligheten for å gjøre materialer og produkter mindre lettantennelige et gjennombrudd som bør unyttes. På den annen side er det foruroligende at disse stoffene kan være farlige for mennesker og miljø. Storbritannia er et av få land som fremdeles bruker flammehemmende midler i møbler.

Gjensvar på Boligprodusentenes Forening sitt tilsvar om Royal kledning og brannsikkerhet

Som BFO (Brannfaglig fellesorganisasjon) sin saksordfører i denne saken, takker jeg for Boligprodusentenes Forening sitt ønske om en konstruktiv debatt om personsikkerhet og verdi-/samfunnssikkerhet ut fra et brannteknisk perspektiv. Dette er et av hovedformålene til BFO; «Å sikre en tverrfaglig diskusjon på tvers av særinteresser av bransjens rammebetingelser».

Tilsvar til innlegg fra Fedøy i Brennaktuelt 24. mars 2021

Jo Fedøy; personsikkerheten er ivaretatt! Dette er et tilsvar til påstander fremmet av Arnstein Fedøy i et innlegg i Brennaktuelt 24. mars. Han kan umulig ha satt seg inn hva vi har skrevet.

Hvor i rekka står brann og redningsetaten for vaksinering mot Covid-19?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fått flere henvendelser om det vil bli foretatt noen vurdering rundt prioritering av vaksinering mot Covid-19 for personell i brann- og redningsvesenet. DSB har løftet inn problemstillingen ovenfor Folkehelseinstituttet, men per dags dato er ikke personer i andre samfunnskritiske yrker enn helsepersonell, prioritert. Hvilke samfunnsmessige konsekvenser kan dette få om smitten brer om seg i nødetatene, eller om mange innenfor brann og redning blir smittet samtidig eller må i karantene?

Hvor oppdaterte er ulike bedrifter på brannsikkerheten i sine lokaler?

Brannen i Polarbrödfabrikken i Sverige i fjor, viser hvor viktig opplæring i brannvern er for bedrifter. Brann i en liten deigklump på et vanskelig framkommelig sted på et transportbånd av plast, var etter sigende alt som skulle til for å brenne ned en hel fabrikk. Hva kan bedrifter lære av dette, og hva kan gjøres bedre? Denne gangen holdt det ikke for fabrikkens brannsikkerhet, å bare være innenfor regelverkets rammer.

Hvem er myndighetsutøvere på brannsikkerhet?

Brannetterforsking, utdanning, forsking, forebygging, etterfølgelse av egen lov, statlig godkjenning av ikke-brannutdannet foretak, er noen av de utfordringer som påvirker vår sikkerhet hver dag. I tillegg ser vi at myndighetens evne til å reagere på akutte samfunnsutfordringer er nærmest fraværende. Eksempler på dette er at det ble avdekket at hundrevis av sprinkleranlegg står i fare for å eksplodere. Dessuten; at trekledning benyttet på tusenvis av bygg er langt mer brannfarlig enn tidligere antatt.

Nye og mer fleksible kontorlokaler krever nye tanker rundt brannsikkerhet

De siste tiårene har det skjedd en stor utvikling i hvordan kontorlokaler og arbeidsplasser er utformet. En stadig ny utvikling og modernisering, både av mennesker og teknologi, viser at nye krav og behov trenger nye løsninger. De tradisjonelle kontorlokalenes tid ebber stadig ut. Nå er videokonferanserom, meditasjonsrom, stillerom og sosiale rom ingen ukjente begreper lenger. Når måten man bruker kontorlokalene på endres, bør også måten man tenker på brannsikkerhet, endre seg.

Lokal innsats kan forebygge brann i skoler og barnehager ved nedstenging

Nå er vi inne i tredje bølge av koronapandemien og store deler av samfunnet blir igjen nedstengt. Brannfaglig Fellesorganisasjon oppfordrer til lokale tiltak for bedre brannsikkerhet når skoler og barnehager går over «i dvale» i de mest smitteutsatte deler av landet. Personalet kan med enkle midler forebygge skader for millioner, med påfølgende lange driftsavbrudd.

Tryggere skolemiljø bidrar til færre skolebranner

Hver dag, hele året, oppstår det mellom en og to skolebranner i Sverige. Ofte er de påsatt. Utviklingen viser at det til stadighet handler om konflikter, sosial ekskludering og sårbarhet. Det man nå ser er at tryggere skoler reduserer risikoen for brannstiftelse.

Å passe inn – er utstyret tilpasset kvinner i brannvesenet?

I USA er mange av de nesten 94 000 kvinnelige brannkonstablene nødt til å bruke utstyr som ikke er tilpasset deres kjønn. Dette gjør at kvinnene er i en større risikosone for skader enn sine mannlige kollegaer. En ny studie ved Florida State University ser nøyere på utstyret og bekledningen til kvinnelige brannkonstabler. Det finnes lite forskning på hvilke konsekvenser det kan ha å være kvinne og ikke ha tilpasset utstyr.

Hvordan fungerer egentlig de viktigste branncellene i våre helsebygg?

Over hele landet er det vanlig praksis at beboere og ansatte på alders- og sykehjem og tilsvarende institusjoner (helsebygg), har dørene mellom beboerrom og korridorer mer eller mindre åpne gjennom store deler av døgnet. Dette gir lys og lyd inn til beboere, som med det vil kunne føle økt trygghet. For ansatte vil det ofte lette på arbeidssituasjonen når de kan kaste et blikk inn i rommene, eller følge (manglende) aktivitet derfra.